Politikk

Thommessen gjenvalgt med knapt flertall

Høyres omstridte stortingspresident Olemic Thommessen ble gjenvalgt i ettermiddag i kamp mot Aps kandidat Eva Kristin Hansen.

Stortingspresident Olemic Thommessen (Høyre) er gjenvalgt med 86 mot 80 stemmer. Det betyr at to ikke-sosialistiske representanter fra Høyre, Frp, Venstre eller KrF brøt med partilinjen og markerte mistillit til Thommessen.

  • Thomas Spence

– Jeg tror ikke at det er min person som er angrepet. Dette handler om roller og store, vanskelige saker. Nå ser jeg frem til å jobbe for alle representantene i huset hva de enn har stemt i denne saken, sier Thommessen i vandrehallen like etter avstemningen.

– Jeg håper jeg skal bli en bra representant for alle, og jeg opplever at jeg har et greit utgangspunkt, legger han til.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at nå er valget avgjort, og at «Ap stiller seg bak presidenten og presidentskapet».

– Han vil oppleve Ap som et samarbeidsvillig parti, sier Støre.

Avstemningen var skriftlig og hemmelig, og på forhånd var det stor spenning knyttet til om en eller flere ville bryte ut av den ikke-sosialistiske blokken og stemme mot Thommessen.

Høyre, Frp, Venstre og KrF var på forhånd blitt enige om å stemme for Thommessen. Samlet utgjør de et flertall på 88 representanter.

I protest mot Thommessen stilte Ap tidligere AUF-leder, republikaneren Eva Kristin Hansen, som motkandidat. Bak henne sto alle representantene fra Arbeiderpartiet, SV og Sp, i tillegg til Rødt og MDGs ene representanter. Samlet mønstret opposisjonen 81 stemmer.

En i opposisjonen stemte blankt, slik at hun fikk 80 stemmer.

Eva Kristin Hansen (Ap) nådde ikke opp i kampen mot Olemic Thommessen (Høyre).

– Fin tradisjon med enighet

– Det er en fin tradisjon i Stortinget at hele forsamlingen stiller seg bak kandidaten. Da er det helt avgjørende at kandidaten fremstår som samlende, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre før valget.

Han viste til at det var kommet oppfordringer fra både flertallet og mindretallet om å finne en annen kandidat enn Thommessen.

– Partiet Høyre valgte å overhøre disse stemmene, sa Støre, og understreket at det er en unik situasjon som gjør at Ap stiller motkandidat.

– Dårlig start for Stortinget, og et uttrykk for maktarroganse fra Høyre, sa SV-leder Audun Lysbakken.

SV-leder Audun Lysbakken under avstemningen i Stortinget lørdag ettermiddag.

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland sier at det er første gang han anklages for «maktarroganse».

– Jeg er lettet over at dette er over. Thommessen er fullstendig klar over at Stortingets øyne hviler på presidentskapet nå, sier han.

– Uting med blanke stemmer

Helleland mener for øvrig at det er en «uting» at det ble avgitt blanke stemmer i avstemningene.

– Det er en stor ære for meg. Jeg er glad for at jeg har fått et overveldende flertall bak meg, sier Venstres Abid Q. Raja, som fikk flest blanke stemmer med 34.

Raja sier at presidentvervet «gir han tilgang og adgang» til politikere og institusjoner ute i verden som han ellers ikke ville hatt.

– Det styrker mitt arbeid for internasjonal religionsfrihet, sier han.

– Forsvinner du nå litt ut av norsk innenrikspolitikk?

– Jeg har ingen planer om å være mindre synlig. Jeg skal ikke bli en grå eminense, lover Raja.

Valget innebærer at stortingspresident Thommessen, i konstitusjonell sammenheng rangert som nummer to etter Kongen, starter gjerningen uten støtte fra nesten halve nasjonalforsamlingen.

På forhånd var det knyttet stor spenning til hvorvidt flere ville bryte ut og stemme mot Thommessen. Han har skarpe kritikere også i eget parti. Den fremste av dem, Michael Tetzschner, hadde permisjon fra Stortinget i dag og slapp dermed unna noe som måtte ha fortont seg som et særdeles ubehagelig valg mellom prinsipper og partilojalitet.

  • Les også: -Uforståelig beslutning om gjenvalg

Tradisjonelt ingen politisk strid

Stortingspresidenten har lite reell makt, men utøver viktige funksjoner som fremste tillitsvalgte og leder av arbeidet i nasjonalforsamlingen. Tradisjonelt velges presidenten og det øvrige presidentskapet enstemmig og uten partipolitisk kiv og strid.

Årets presidentvalg er et unntak i vår parlamentariske historie, og viser at Thommessen har svært liten, om noen, tillit blant nær halvparten av de folkevalgte.

Det er særlig to saker det siste året som ligger til grunn for misnøyen. Det ene er byggeskandalen i forbindelse med Stortingets rehabilitering og ombygging av Prinsens gate 26.

Prosjektet er tidligere omtalt som «historien om hvordan et byggeprosjekt styrt av landets øverste folkevalgte ble 25 ganger dyrere på fem år.»

Den andre saken dreier seg om kontrollen med de hemmelige tjenestene. En samlet kontroll- og konstitusjonskomité ga Thommessen og presidentskapet en uvanlig skrape for å ha opptrådt «feil» og «uskjønnsomt» da det forsøkte å påvirke og begrense arbeidet til komiteen.

Høyres Michael Tetzschner hadde permisjon fra Stortinget i dag, og slapp dermed valget om han skulle stemme for eller mot partifellen Olemic Thommessen.

Ingen øvrig dramatikk

De øvrige valgene til presidentskapet foregikk uten dramatikk. Stortingets presidentskap for perioden 2013–2017 består av:

Stortingspresident Olemic Thommessen (Høyre), første visepresident Eva Kristin Hansen (Ap), andre visepresident Morten Wold (Frp), tredje visepresident Magne Rommetveit (Ap), fjerde visepresident Nils T. Bjørke (Sp) og femte visepresident Abid Q. Raja (Venstre).

Abid Q. Raja (Venstre) ble valg inn i presidentskapet.