Politikk

Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen

I dag er hovedregelen at videregåendeelever skal fullføre skolen innen tre år. I den nye Fullføringsreformen foreslår regjeringen å fjerne tidsbegrensningen.

– Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i én modell og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V). Foto: Terje Pedersen / NTB

  • NTB

– Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Klokken 12 fredag la hun frem den nye Fullføringsreformen sammen med statsminister Erna Solberg (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Ifølge Statistisk sentralbyrå mister inntil 5500 elever retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.

I dag må mange av disse melde seg opp til privatisteksamen. Nå vil de isteden ha rett til mer opplæring i fagene de har strøket i. Målet er at alle som begynner i videregående opplæring, får studie- eller yrkeskompetanse.

– Største endringer siden Reform-94

– Med denne reformen gjennomfører vi de største endringene av videregående opplæring siden Reform-94. Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i én modell og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier Guri Melby.

Regjeringen vil også gi skolene plikt til å følge opp elever som står i fare for å ikke bestå fag, slik man har i grunnskolen.

– Elever som likevel stryker, skal få rett til mer opplæring i faget slik at de kan fullføre og bestå, sier Melby.

Rita Helgesen Norsk Lektorlag mener det er to klare mangler i regjeringens videregåendereform. Foto: Vidar Ruud / NTB

Lektorlaget: To klare mangler i reformen av videregående skole

Lektorlaget advarer mot å senke lista for at flere skal fullføre og bestå videregående. De mener det er to klare mangler i regjeringens fullføringsreform.

De to hovedgrepene de mener mangler er at elevene må få tydelige forventninger om å kvalifisere seg, og at de må ha lærere med høy kompetanse i fagene.

– Alle er enige i at flere bør fullføre, men skal videregående skole gjøre elevene klare til jobb og studier, må elevene faktisk ha faglige forutsetninger for å følge undervisningen. Da må kvalifikasjonsprinsippet Lied-utvalget foreslo, få et konkret innhold. Bommer vi på dette, kan målet om å ruste elevene bedre for jobb og studier i stedet ende opp med at vi senker lista for alle, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.

Vil kutte fellesfag

Samtidig vil regjeringen kutte i antall fellesfag.

– Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk. Men vi ønsker at elevene skal ha færre fag, for å gi rom for fordypning. De skal få fordype seg mer i fag og temaer som er mer relevante for den veien de har valgt videre.

– Enten du er et språk-, realfags- eller musikktalent, skal du få bruke mer tid på det du er god på, sier Melby.

Regjeringen foreslår også et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte.

– De skal lære å tenke kritisk og få historisk og kulturell innsikt. Vi vil invitere fagfolk fra universiteter, høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utvikle det nye faget, og til å diskutere hvordan elevenes timeplan skal se ut, sier Melby.

Frp skeptisk til nytt fag:– En lekegrind for radikalere og idealister

Utdanningspolitiker i Frp Roy Steffensen, sier fullføringsreformen for videregående skole ser bra ut, med ett unntak: Fremtidsfaget med etisk handel, miljø og bærekraft.

– Frp er litt undrende til dette nye «fremtidsfaget», hvor etisk handel, miljø og bærekraft skal være sentralt. Dette er vel allerede dekket av samfunnsfaget, og virker mer som en lekegrind for radikalere og idealister hvor muligheten for politisk påvirkning vil være stor. Jeg hadde ikke ventet annet fra Venstre, men jeg kan ikke forstå at Høyre går med på dette. Min første tanke er at dette oppkonstruerte faget bør gå rett i makuleringsmaskinen, sier Steffensen.

Innfører rett til læreplass

Yrkesfagene, der rundt halvparten av elevene går, får en egen satsing. Mangelen på læreplasser skal møtes med en rett til læreplass, ikke en garanti slik for eksempel Oslo har innført.

I 2020 sto 4.400 ungdommer uten læreplass.

– Når vi vil innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud, signaliserer vi til elevene at en læreplass er målet, og at de skal være trygge på at de kan fullføre og få et fagbrev etter endt utdanning, sier Melby.

Virke er skeptisk til deler av dette forslaget, nemlig det som omtales som et likeverdig tilbud. Arbeidsgiverorganisasjonen mener skolene ikke kan gi et tilbud som er likeverdig en faktisk læreplass.

– Vi støtter tiltak som skal hjelpe flere med å få læreplass, men vi stiller oss undrende til at regjeringen også vil utvikle alternativer til læreplass. Ingen tilbud skolen kan gi, vil være likeverdig med å få opplæring i bedrift som lærling, sier Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen.

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Guri Melby