Politikk

Olje- og energidepartementet om elektrifisering av norsk sokkel: Dyrt og usikker klimaeffekt.

Ferske tall fra Olje- og energidepartementet bør sette punktum for debatten om elektrifisering av norsk sokkel, mener Jon Georg Dale (Frp).

Jon Georg Dale (Frp) mener elektrifisering av norsk sokkel er et elendig klimatiltak. Foto: Vidar Ruud/NTB

  • Kjetil Magne Sørenes

– Så lenge du vil vel, så slipper du unna med å bruke et hav av penger på tiltak som har tvilsom eller ingen effekt på klimaet.

Det sier Frps energipolitiske talsperson Jon Georg Dale til Aftenposten. Han har fått tall fra regjeringen som han mener bør parkere debatten om elektrifisering av norsk sokkel.

Eletrifisering av sokkelen er i dag drevet frem av en blanding av politikk og kommersielle hensyn.

Frp vil ikke legge seg opp i selskapens kommersielle beslutninger, men ber regjeringen holde seg langt unna nye tiltak for å elektrifisere sokkelen i klimaplanen regjeringen skal legge frem senere i år.

– Vi er imot statlige føringer, og ambisjoner om å elektrifisere sokkelen fra land. Herunder virkemiddelbruk for å stimulere til det, sier Dale.

I 2018 jublet Frps olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) da han sto for den offisielle åpningen av den nye strømforsyningen til Johan Sverdrup-feltet. Dette feltet ble vedtatt elektrifisert av Stortinget.

Litt kjapt forklart handler debatten om hvordan oljeplattformene på norsk sokkel skal forsynes med strøm. Flesteparten av oljeplattformene er i dag selvforsynt med egne gasskraftverk. Gassen de brenner, gir klimagassutslipp.

Den andre muligheten er å få strøm fra land. Denne vil for det meste være fornybar strøm fra vannkraft, som er bedre for klimaet.

Problemet er at det er dyrt å koble seg til strømnettet på land.

Oljebransjen har like fullt lagt frem omfattende elektrifiseringsplaner. Det skjer etter en økning i CO₂-kvoteprisen i EUs kvotehandelssystem og økt CO₂-avgift i Norge.

Dyrt tiltak

Frp har spurt Finansdepartementet hvor mye det koster å elektrifisere norsk sokkel. Og hva er klimaeffekten nasjonalt og globalt av tiltaket?

Finansdepartementet har sendt spørsmålet videre til Olje- og energidepartementet, som har svart at det vet de ikke.

Kostnadene vil naturlig nok variere fra prosjekt til prosjekt.

Men departementet gir en pekepinn. Det viser til prosjektene som selskapene nå vurderer å elektrifisere. Disse har alle en tiltakskostnad. Denne uttrykker de samfunnsøkonomiske kostnadene for prosjektene pr. tonn unngåtte utslipp av CO₂.

Tiltakskostnadene for de aktuelle prosjektene varierer fra rundt 1500 kroner pr. tonn til rundt 8000 kroner pr. tonn.

Miljødirektoratet kom i år med utredningen «Klimakur 2030» om mulige klimatiltak i ikke-kvotepliktig sektor. Denne opererte med tre kostnadskategorier. Tiltak som kostet over 1500 kroner pr. tonn, var den dyreste.

«Til sammenligning er dagens CO₂-avgift i petroleumssektoren 491 kroner pr. tonn, mens kvoteprisen er i størrelsesorden 250 kroner pr. tonn», skriver departementet i sitt svar.

Vil gi dyrere strøm

I dag er det 16 felter som har eller har vedtatt å ta i bruk kraft fra land, ifølge en rapport fra Oljedirektoratet. Dette er estimert til å redusere de norske klimautslippene med 3,2 millioner tonn CO₂ pr. år. Det tilsvarer rundt en fjerdedel av de totale utslippene fra petroleumssektoren i 2019.

Men en ting er norsk utslipp. Departementet er usikre på hvor mye elektrifisering har å si for det globale klimaregnskapet.

Olje- og energidepartementet skriver til Frp at gassen oljeplattformene ellers ville ha brukt til å produsere egen strøm, «må påregnes å bli solgt i gassmarkedet» når den blir frigjort. Den vil altså brennes og gi klimagassutslipp et annet sted.

Samtidig vil «den økte bruken av elektrisk kraft fra nettet vil påvirke kraftmarkedet».

Det betyr at departementet antar at elektrifisering av norsk sokkel vi gi dyrere strøm til forbrukere og øvrig landbasert industri.

«Effekten på de globale utslippene av disse annenordenseffektene ved økt bruk av kraft fra land er usikker.»

Departementet legger til at nasjonale tiltak overfor olje- og gassnæringen kan gi global effekt dersom den såkalte slettemekanismen i det internasjonale kvotesystemet slår inn. Denne sletter klimakvoter dersom det blir et stort overskudd av kvoter i systemet.

Men også dette er usikkert.

Vil heller bruker penger på påskoging

Jon Georg Dale sier til Aftenposten at svaret synliggjør at elektrifisering av sokkelen er et ekstremt dyrt og dårlig klimatiltak.

– Klimapolitikken må over på et helt annet spor, både av hensyn til skattebetalerne og en ambisiøs klimapolitikk, som reelt kutter i utslipp. Vi når ikke Paris-målene med å bruke milliarder på tiltak som ikke virker.

– Hva vil du heller bruke pengene på, da?

– Vi bør kjøpe flere klimakvoter. Det vet vi gir reelle klimakutt. Et annet åpenbart tiltak er påskoging. Det koster 50 kroner pr. tonn CO2 du kutter. I valget mellom det og et tiltak som koster 8000 kroner, burde valget være enkelt for de fleste.

SV: – Norge skal gro igjen med Frp.

SVs Lars Haltbrekken lar seg ikke overbevise.

– Frp er mot de aller fleste klimatiltak, om de er billige eller dyre. Hvis vi skal klare å redusere utslippene med 50–60 prosent innen 2030 og ha tilnærmet null utslipp i 2040, er vi nødt i kutte utslippene også fra oljeselskapene, sier han.

De alternative tiltakene til Dale kommentere han slik:

– De ønsker altså å stimulere til grønn industriutvikling i andre land og ofre norske arbeidsplasser, mens de vil dekke Norge med grantrær. Norge skal gro igjen med Frp!

  1. Les også

    Aftenposten mener: Ola Borten Moe bør kalles inn til åpen høring

Les mer om

  1. Elektrifisering
  2. Norsk sokkel

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    MDG og Frp med samstemt klimakritikk

  2. KOMMENTAR

    «Oljevennene i Frp har ikke lenger så oljevennlig politikk. Nå får de skryt av MDG også.»

  3. DEBATT

    Vanvittig pengebruk – uten klimaeffekt!

  4. POLITIKK

    Frp vil kjøpe en million klimakvoter for slippe unna nasjonale utslippskutt

  5. ØKONOMI

    Klimagassutslippene falt med 3 prosent fra 2018 til 2019

  6. ØKONOMI

    Microsoft vil inn i norsk CO₂-fangst og lagring