Høyre med omstridt forslag: Ønsker forsøk der elever deles i ulike klasserom ut fra faglig nivå

Høyre ønsker forsøk der man skiller elever i ulike klasserom ut ifra hvilket faglig nivå de er på. Utdanningsforbundet er kritisk. Elever er positive.

Mariam Rafaqet (f.v.), Catrine Lefdahl og Leia Thorén er positive til Høyres forslag. De går på medier og kommunikasjon på Nesbru videregående skole i Asker.
  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Sigrid Gausen
    Journalist

«Til vanlig» er det ifølge opplæringsloven ikke lov å dele inn elever etter kjønn, etnisk tilhørighet eller faglig nivå. Loven slår fast at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. Bare i deler av opplæringen kan elevene deles i andre grupper etter behov.

Men nå ønsker Høyre å få testet ut økt bruk av faglig nivåinndeling, både i barneskolen og på ungdomstrinnet. Mange kaller det nivådifferensiering.

– Rent konkret går dere inn for å skille elever ut ifra faglig nivå i ulike klasserom?

– Ja, rett og slett. Det skal foregå undervisning på litt ulik måte ut ifra det nivået man er på, sier Henrik Asheim. Han er nestleder i programkomiteen og forsknings- og høyere utdanningsminister.

Asheim tror nivåinndeling kan være smart, ikke minst i fag «der det er viktig å prestere godt» og som man skal fortsette med på et høyere nivå.

Vil ha nivåinndeling i «kortere perioder»

For å kunne gjennomføre et pilotforsøk med slik nivåinndeling i barneskolen – uten at det er i strid med loven – foreslår Høyre at det skal skje i «i kortere perioder.»

– Grunnen til at vi foreslår pilot, er å få prøvd det ut for å se om det fungerer eller ikke, sier Asheim.

På ungdomstrinnet ønsker ikke partiet noe pilotforsøk. Her går de inn for å «prøve ut» økt bruk av å nivåvalg i fag som norsk, engelsk og matematikk.

– Med «å prøve ut» mener vi at skoler som ønsker det selv, kan gjøre det i mer utstrakt grad, sier han.

– Hvor mange nivåer ser du for deg?

– Det kommer nok an på klassen og situasjonen også. Det er ikke slik at vi nasjonalt skal sitte og bestemme akkurat det. Men det å kunne tilby undervisning på ulikt nivå i samme fag i en klasse, det tror vi kan være et spennende forsøk å gjennomføre, sier han.

Positive elver på Nesbru i Asker

Aftenposten har spurt tre elever på Nesbru videregående skole i Asker om hva de synes om forslaget.

– Jeg synes det er greit, for da får man den oppfølgingen man trenger ut ifra hvilket nivå man er på, sier Mariam Rafaqet.

– Jeg tror det er lurt. For hvis man blir ferdig med en oppgave veldig raskt eller jobber veldig effektivt i et spesifikt fag, blir det fort slik at man bare sitter i timen uten å gjøre noe fordi man er ferdig, sier Leia Thorén.

– Hvis man da får mulighet til å få flere oppgaver, og de som sliter får mulighet til å få den ekstra hjelpen de trenger, så tror jeg at flere vil få bedre karakterer og kanskje trives bedre på skolen, sier hun.

Catrine Lefdahl er enig.

– Man har forskjellig behov, sier hun. Hun trekker spesielt frem matematikk som et fag noen sliter mer med enn andre. Hun har opplevd at lærere fortsetter videre i pensum når de flinkeste mestrer det de har gått gjennom.

– Og da er det mange som fort henger etter uten å få den oppfølgingen de trenger, sier hun.

På spørsmål om de minst flinke vil kunne føle seg stigmatisert, svarer de at det er vel så «kjipt når man ikke får den hjelpen man trenger og sitter og strever.»

Skepsis i Utdanningsforbundet

Høyre foreslo nivådelt undervisning for åtte år siden. Da fikk partiet faglig motbør, ikke minst på grunn av effekten for de svakeste elevene. Utdanningsforbundets leder er oppgitt over forslaget, som han omtaler som «resirkulert politikk» fra Høyre.

– Dette er kjente toner. Forslaget bygger nok på en antagelse om at inndeling av elever skal gi økt læringsutbytte. Det finnes ikke god og anerkjent forskning som bygger på dette. Jeg tror ikke det er sannsynlig å få et annet resultat med en ny pilot, sier Steffen Handal.

Handal sier Høyre heller bør konsentrere seg om andre ting. Han viser til mangel på lærere med lærerutdanning ved ungdomsskole og videregående.

– Lærerandelen må opp. Hvis man vil gi barna en tilpasset opplæring bør partiene begynne der.

Handal viser også til Kunnskapsdepartementets egen veileder om organisering (2017). Her står det blant annet at å dele inn elever etter faglig nivå, har en negativ eller liten positiv effekt for elever med lave og middels prestasjoner.

– For meg virker dette forslaget mer ideologisk enn forskningsbasert, sier han

Ønsker det testet ut i basisfag

Asheim ser for seg at valg av nivå avtales mellom lærer og elev på ungdomstrinnet. På barneskolen mener han valget kan gjøres i samråd med foreldrene. Han frykter ikke at nivåinndeling skal føre til stigmatisering av de svakeste elevene. Han er mer redd for at elever med høye forventninger hjemmefra skal bli presset til å ha et høyere nivå enn de burde velge, mens elever som ikke har det, skal gjøre det motsatte.

– Det handler egentlig om at man må tilpasse undervisningen bedre i norsk skole enn man gjør i dag. Vi vet at det er for mange som faller fra, og mange som kjeder seg hvis de er veldig sterke i et fag, sier han.

Les også

  1. Skal det være nasjonalt forbud mot å bruke mobiltelefon i timen – eller skal rektorene bestemme? Delte meninger i Høyre.

  2. -Nivådeling i skolen har null effekt

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Høyres landsmøte
  3. Stortingsvalget 2021
  4. Utdanning
  5. Utdanningsforbundet