Politikk

Rødt og Sp vil trykke på «pauseknappen» i EU-tilpasning

Kan Norge slutte seg til nye EØS-lover om energi, mens domstolen vurderer om Norges tilslutning til EUs energibyrå Acer er grunnlovsstridig? Nei, mener Rødt og Sp. Ja, mener olje- og energiminister Tina Bru.

Olje- og energiminister Tina Bru mener det er feil å stanse tilpasning til EUs energimarked. Foto: Terje Pedersen

  • Thomas Spence
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Høyesteret har slått fast at Nei til EU får prøve søksmålet om Acer-vedtaket er grunnlovsstridig for domstolene.

– Frem til det spørsmålet er avgjort av domstolene, kan ikke Stortinget underlegge Norge Acer bit for bit. Det er demokratisk uholdbart. Pauseknappen må trykkes inn i påvente av en avklaring, sier Bjørnar Moxnes.

En slik avklaring kan ta lang tid, fordi saken skal tilbake til tingretten. Avgjørelsen der kan ankes til lagmannsretten og ende i Høyesterett.

Leder i Rødt Bjørnar Moxnes. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Moxnes og Sps Sigbjørn Gjelsvik fremmer sammen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stoppe all videre tilpasning til EUs
energiregelverk og tilpasning til EUs energibyrå Acer.

Stortinget ber regjeringen i EØS-komiteen avslå enhver behandling av
kommende rettsakter med tilknytning til Energipakke 3 eller 4.»

I begrunnelsen for forslaget viser de to partiene til at de er motstandere av Acer. En viktig begrunnelse for deres motstand er blant annet å sikre gode vilkår for den norske kraftforedlende industrien.

Da saken var oppe i Stortinget i mars for tre år siden, stemte Ap, MDG, Høyre, Venstre og Frp for avtalen.

Rødt, SV, KrF og Sp stemte imot.

Bru: Ingen grunn til å stanse

Olje- og energiminister Tina Bru viser til at et bredt flertall i Stortinget sa ja.

I en e-post avviser hun at Norge bør stanse det løpende energisamarbeidet med Sverige, Finland og Danmark, selv om Stortingets vedtak behandles i domstolene.

Hun viser til at disse landene er EU-medlemmer og omfattet av det aktuelle energiregelverket.

«Forslagsstillerne trekker frem den kraftforedlende industrien, og de store eksportinntektene denne står for. Jeg er enig i at dette er en viktig industri for landet,» skriver hun.

Bru mener at det er feil strategi å utfordre avtalen som sikrer denne industrien tilgang til markedene i Europa.

Olje- og energiministeren avslutter med at regjeringen er opptatt av at konstitusjonelle spørsmål og norske interesser ivaretas fullt ut i tilnærmingen til nytt energiregelverk i EU.

«Vi vil nøye følge den videre behandlingen av søksmålet fra Nei til EU i rettssystemet,» understreker hun.

Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide mener også at det ikke er naturlig at man setter EU-tilpasning i pausemodus i påvente av en rettssak.

Strid om suverenitet

Det har helt siden EØS-avtalen ble godkjent av Stortinget i 1992, vært strid rundt avståelse av suverenitet.

Spørsmålet er om flere av de direktivene som er innlemmet i norsk lov, egentlig overfører så mye makt og myndighet til organer i Brussel at det krever tre-fjerdedels flertall på Stortinget.

Bortsett fra selve inngåelsen av EØS-avtalen, er det bare tilslutningen til EUs finanstilsyn i 2016 som er behandlet etter paragraf 115 i Grunnloven. Den som krever tre-fjerdedels flertall i Stortinget.

Alle de andre direktivene er innlemmet med simpelt flertall. Det vil si etter Grunnlovens paragraf 26 andre ledd som krever alminnelig flertall i Stortinget.

Det skjedde også med tilslutningen til Acer i mars 2018.

Rødgrønn strid

Forslaget fra Rødt og Sp avslører samtidig rivalisering på rødgrønn side.

SV ble ikke invitert med på forslaget, selv om partiet tilhørte Acer-opposisjonen.

– Det er synd at vi ikke ble invitert til å være med på forslaget. Nei til EU tok et prisverdig initiativ om samarbeid på neisiden. Dessverre valgte Rødt og Sp å fremme forslaget uten å invitere oss, sier SVs Lars Haltbrekken.

Han mener at olje- og energiministeren må komme med en forsikring til Stortinget om at det ikke kommer nye forslag om å avstå suverenitet på energiområdet til EU, før rettssakene er ferdig.

Videre saksgang

Spørsmålet om Stortinget brøt Grunnloven skal tilbake til tingretten som må behandle den fra starten av på vanlig måte. Høyesterett har i sin dom «bare» sagt ja til at saken kan prøves for domstolen.

Høyesterett selv vil først ta stilling til selve grunnlovsspørsmålet når saken er ferdig behandlet i alle rettsinstanser. Det kan ta lang tid.

  1. Les også

    Europas grønne skifte: Kraftkablene kan gi billig strøm inn i Norge.

  2. Les også

    Rødt har fått Stortinget til å utrede hvordan Norge kan si opp EØS-direktiver.

  3. Les også

    Støre kan få flertall av EØS-motstandere i ny rødgrønn regjering.

Les mer om

  1. Nei til EU
  2. EØS
  3. EU
  4. Acer
  5. Tina Bru
  6. Ljubljana
  7. Høyesterett