Politikk

Om fem måneder skal alle norske soldater være ute av Afghanistan

I løpet av sommeren skal de siste norske soldatene trekkes ut av Afghanistan. Regjeringen står fast på at soldatene har bidratt til en bedre fremtid for afghanerne.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at innsatsen i Afghanistan har gitt gode resultater. Foto: Morten Uglum

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier at uttrekningen er «et valg mellom mer eller mindre vanskelige alternativer».

Etter et møte med Natos utenriks- og forsvarsministre er det klart at USA og Nato-styrkene skal være ute av Afghanistan i september. Da er det nesten 20 år siden USA tok med seg resten av alliansen inn i landet.

Norge hadde planlagt for at alle skal trekkes ut allerede 1. mai. Nå må planene legges om. I dag er det nesten 100 norske soldater i landet.

– Det gir jo betydelig bedre muligheter for det vi har vært opptatt av hele tiden, nemlig et ryddig uttrekk, sier Søreide.

I lange tider var leiren i Meymaneh det viktigste stedet for norske soldater. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det er den nye amerikanske regjeringen som har kommet til at uttrekningen må gå langsommere. Tirsdag snakket Søreide med sin amerikanske kollega Anthony Blinken.

Hun sier at han fremstilte det som et «nærmest uløselig dilemma». Dersom man ikke begynner å trekke ut styrkene, er det en fare for at situasjonen gjør det nødvendig å bli veldig lenge.

– Det å knytte nedtrekket til direkte betingelser kan også være vanskelig. For man vet ikke når, eller om, disse betingelsene blir innfridd, sier hun.

– Har oppnådd det viktigste

I 2016 kom en evaluering av den norske innsatsen i landet. Arbeidet var ledet av tidligere Ap-statsråd Bjørn Tore Godal. Han konkluderte slik:

«Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående. Militante islamistgrupper har fortsatt fotfeste i landet, og Taliban står sterkere enn noen gang siden 2001.»

Hverken utenriksminister Søreide eller Bakke-Jensen ser så mørkt på det.

– Hovedmålet var at Afghanistan ikke skulle være arnested for terrorisme, som kunne angripe vestlige land igjen. Det har i stor grad blitt innfridd. Det har ikke vært noen slike angrep, sier Søreide til Aftenposten.

Hun legger også vekt på at bistanden har bidratt til å bygge opp et sivilt samfunn.

– Flere barn går på skole, og nesten halvparten er jenter, sier hun.

– Det betyr ikke at alt er bra, langt ifra. Det er fortsatt mange store utfordringer.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sier at det ikke fantes noen enkle løsninger i Afghanistan. Foto: Morten Uglum

Hadde ikke noe valg

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at det var riktig å bli med i krigen. Den har kostet 10 norske soldater livet.

Han mener at Norge egentlig ikke hadde noe valg. Etter terrorangrepet i USA 11. september 2001 erklærte Nato at det var et angrep på et alliansemedlem. Da gjelder «en for alle og alle for en».

På spørsmål om hvordan det vil være i Afghanistan om fem år, svarer han:

– Jeg er ikke så veldig god på å spå sånne ting. Men det jeg er fornøyd med i dag, det er at vi har hatt en møte i Nato-alliansen, der de tar tilbake de viktige funksjonene man har for å vise at man er en allianse.

Han legger vekt på at det nå foregår fredssamtaler med Taliban, noe han mener gir håp om en langsiktig løsning.

Vil fortsatt støtte Afghanistan

På spørsmål om hvordan livet i Afghanistan blir om fem år, viser Søreide til det hun sa om fremskritt. Hun sier at noe av det viktigste i fredsforhandlingene blir å ta vare på dem.

– Tror du afghanerne greier seg uten vestlig støtte?

– Vi har bidratt til å bygge opp kapasitet i de afghanske styrkene, det har vært veldig mye av jobben våre styrker også har gjort. De vi har trent, har stor egenkapasitet, sier hun.

– Samtidig er det viktig å huske at det kan komme politiske tilbakeslag. Men vi må ta med i betraktningen at den generasjonen afghanere som vokser opp nå, har vokst opp under helt andre forhold enn tidligere generasjoner. Det betyr at det er vanskeligere for Taliban og andre å få grepet om makten enn tidligere.

På spørsmål om hva som skjer med fredsprosessen når Taliban ikke lenger trues av vestlige soldater, svarer Bakke-Jensen:

– Du kan ikke lese det at man trekker ut styrkene, som at man snur ryggen til Afghanistan. Det er stor enighet om at det skal man ikke gjøre.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Nato
  3. Forsvaret