Innvandrere mottok godt over halvparten av all sosialhjelp i 2017
Folk fra Afrika og Asia dominerer blant mottagere av sosialhjelp. I 2017 gikk over halvparten av all sosialhjelp til innvandrere. I Oslo var andelen enda høyere.
6,6 milliarder kroner. Det var størrelsen på utbetalingene til sosialhjelp i Norge i 2017.
En gjennomgang foretatt av Statistisk sentralbyrå viser at utbetalingene økte med bortimot 30 prosent fra 2013 – og at en svært stor andel av pengene gikk til innvandrere.
Bildet endrer seg betydelig for norskfødte barn av innvandrere.
Høy andel til folk med afrikansk bakgrunn
I innvandrergruppen er Afrika og Asia sterkt representert blant dem som mottar sosialhjelp.
«Av all sosialhjelp utbetalt til innvandrere i 2017, gikk 86 prosent til disse to landbakgrunnsgruppene,» opplyser SSB.
Selv om det altså var nesten dobbelt så mange med asiatisk som afrikansk bakgrunn i Norge i 2017, var tallet på sosialhjelpsmottagere fra disse to regionene omtrent lik.
Med andre ord var forekomsten av sosialhjelp pr. innbygger mer enn dobbelt så høy blant folk med bakgrunn fra land i Afrika.
Denne sammenligningen tar ikke hensyn til eventuelle forskjeller i alderssammensetning.
Mottar stønad for en lengre periode
Ifølge SSB mottar innvandrere i gjennomsnitt sosialhjelp i lengre perioder enn befolkningen ellers.
SSB har tidligere påvist at stønadstiden (i 2014) blant mottagere født i utlandet var en tredjedel lenger enn blant norskfødte. Det var også relativt flere som hadde sosialhjelp som hovedinntekt.
20.000 sosialhjelpsmottagere i Oslo
Av de ca. 133.000 som mottok sosialhjelp i 2017, bodde nesten 20.000 av dem i Oslo – og godt over halvparten av dem hadde innvandrerbakgrunn.
«I Oslo mottar innvandrere 71 prosent av all sosialhjelp som utbetales,» skriver Statistisk sentralbyrå.
Byrået presiserer generelt at innvandreres forbruk av sosialhjelp holdes nede ved at for eksempel flyktninger mottar introduksjonsstønad.
Sysselsettingsgraden øker etter fire år i Norge
SSB har tidligere påvist at folk fra Arika og Asia sjeldnere enn andre jobber heltid. Noe av, men ikke hele, forklaringen er at de er overrepresentert i den type jobber der heltidsstillinger er mindre utbredt.
Men det går ifølge SSB et tydelig skille når det gjelder «sysselsetting blant innvandrere fra Arika og Asia etc.» når de har bodd her i fire år. Over halvparten av dem som har bodd her i 4–6 år er i jobb, mens andelen er 33,7 prosent blant dem som har botid kortere enn fire år.
Mindre sosialhjelp til norskfødte med innvandrerforeldre
Bruken av sosialhjelp blant norskfødte med innvandrerforeldre ligger betydelig lavere enn blant innvandrere.
« Av total sosialhjelp i 2017, gikk bare 1,2 prosent til denne gruppen, dessuten gikk 0,5 prosent til gruppen «annen innvandringsbakgrunn», det vil si personer uten norsk fødselsnummer,» ifølge SSB.
Norskfødte med innvandrerforeldre skiller seg heller ikke nevneverdig ut når det gjelder utbetalt beløp pr. mottager.
Interessert i dette temaet? Da kan du kanskje ha utbytte av disse artiklene:
- Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger.
- En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet.
- Ottar Hellevik: Vi blir stadig mer positive til innvandrere.
