Hareide tar selvkritikk: – Jeg kunne ha forberedt partiet enda bedre.

Knut Arild Hareide er plutselig strippet for all formell makt i KrF. Nå tar han for første gang selvkritikk for prosessen rundt KrFs veivalg.

28. september i fjor sjokkerte Knut Arild Hareide ikke bare det politiske Norge, men også store deler av sitt eget parti, da han foreslo at KrF skulle søke regjeringsmakt med Ap og Sp. KrF hadde aldri tidligere dannet regjeringer med partier på venstresiden. Det nærmeste KrF hadde vært et samarbeid til venstre var budsjettstøtte til Ap-regjeringer.

Det endte med at KrF, på ekstraordinært landsmøte 2. november, så vidt sa nei til Hareides venstrevri og heller søkte regjeringsmakt med Høyre, Frp og Venstre.

I etterkant har røde KrF-ere ment at det ene og alene skyldtes en politisk hestehandel om abortloven – som dessuten ikke førte frem – mellom Kjell Ingolf Ropstad og statsminister Erna Solberg (H).

Med knappest mulig flertall sa likevel KrFs landsstyre 17. januar ja til regjeringsplattformen.

Tirsdag gikk Hareide også av som parlamentarisk leder. Han er dermed også ute av KrFs sentralstyre. Hareide er nå kun menig medlem av KrFs stortingsgruppe og strippet for all formell makt i partiet.

Det er uavklart om han får en plass i landsstyret.

Nå tar Hareide selvkritikk for prosessen, både for at mange av hans egne ikke var forberedt på hans ønske om venstrevri – og at de burde hatt bedre tid.

– Du må ha vært noenlunde trygg på at du ville vinne frem med ditt veivalg. Når du nå ser på hvordan det har gått: Angrer du på noe?

– Jeg kan ikke si at jeg ikke angrer på noe. I hovedsak står jeg for det jeg har gjort, men det kan være ting jeg kunne ha gjort annerledes. Men jeg hadde god tro på at jeg ville få flertall for mitt syn og at det ville være best for KrF og for landet. Jeg mente at KrFs potensial for vekst lå i et samarbeid med venstresiden. Så må jeg leve med at jeg ikke vant frem. Men jeg visste at jeg risikerte å tape. Og da er det viktig for meg å vise respekt.

– Hva er det du da angrer på?

– Jeg kunne ha forberedt partiet enda bedre. Mange ble naturlig nok overrasket over det jeg sa.

– Hadde det vært en idé å bruke lengre tid, for eksempel lagt opp til en avgjørelse på KrFs ordinære landsmøte i april?

– Ja, jeg ser at vi kunne hatt enda bedre tid og gjort andre ting knyttet til prosessen. Mange opplevde nok at det kom brått på. Men da måtte det vært en helt annen prosess.

Lærte av blek Hareide i 2017

– Er denne beslutningen starten på ditt farvel med politikk på høyt nivå?

– Jeg vil naturlig nok ha en annen posisjon nå, men jeg er på ingen måte på vei ut av norsk politikk med det første.

– Det er vel nå svært lite sannsynlig at du takker ja til en nominasjon til Stortinget i 2021?

– Jeg har ikke tatt noen beslutninger for 2021-valget. Jeg er motivert for å gjøre en best mulig jobb for KrF og våre velgere i den viktige jobben jeg fremdeles vil ha som stortingsrepresentant.

– Handler ditt nei til å bli parlamentarisk leder om at du ikke brenner nok for regjeringsprosjektet?

– Jeg kunne ha gjort en god jobb, stilt lojalt opp når det var nødvendig. Men folk ville stilt spørsmål ved om jeg ville være troverdig, om jeg er en god forsvarer, om jeg tror nok på saken. Men jeg respekterer KrFs valg og legger det til grunn.

– I valgkampen i 2017 var du en blek utgave av deg selv fordi du ikke brant for prosjektet. Lærte du noe da som gjør at du nå ikke vil bli parlamentarisk leder?

– Det er en god beskrivelse du ga av meg der, i 2017. Ja, jeg trakk den lærdom at man skal kjenne seg selv og vite hvordan man skal dyrke frem det beste i seg selv. Og det er ikke sikkert at Knut Arild Hareide hadde vært på sitt beste i denne rollen.

– Det er mange på blå side i KrF som de siste dagene har stilt spørsmål ved om du har nok entusiasme og engasjement til å bli parlamentarisk leder, men de har ikke ønsket å si det høyt og offentlig, utover Geir Toskedal. Har de da egentlig hatt rett?

– Det har vært riktig og legitimt å stille spørsmål ved det. Men dette har vært min beslutning. Jeg vil alltid vite at jeg kunne ha vært parlamentarisk leder hvis jeg hadde ønsket det. Men dette er et valg som er best for meg og best for KrF.

– Sentrale KrF-ere, for eksempel den blå fylkeslederen Brynjar Høidebraaten mener kombinasjonen av deg som parlamentarisk leder og Ropstad som leder ville vært perfekt for å samle et splittet parti. Setter ikke du nå partiet i en vanskelig situasjon?

– Nei, jeg har tenkt, og jeg tror, at dette er det best for KrF. Men jeg skal bidra videre.

– Setter press på ledelsen

– Du skal nå reise rundt i KrF-lag og be folk slutte opp om regjeringsprosjektet og ikke forlate partiet. Med hvilken kraft kan du gjøre det når du selv ikke kan ta på deg oppgaven som en samlet stortingsgruppe ber deg om?

– Jeg tror de fleste ser at jeg har hatt en helt spesiell rolle og forstår at det ville vært vanskelig for meg å innta en lederrolle som førsteforsvarer. Men det blir nå ekstra viktig for lederskapet i partiet å sørge for at bredden og helheten blir med videre. Det setter press på ledelsen.

– Simen Bondevik og andre på rød side har sagt at de frykter at KrF ender opp som et lite kristenkonservativt parti på Sørvestlandet. Tenker du at det du satte i gang kan ende med nettopp det?

– Vi må ivareta hele partiet. Jeg mener debatten jeg har reist har gjort det legitimt å ha andre ståsteder, noe mange i KrF har opplevd som vanskelig før. Det er større takhøyde og bredde i KrF nå.

Sendte SMS til Simen Bondevik

Hareide sier han sendte en SMS til Simen Bondevik, leder av nye Viken KrFU og dessuten barnebarn av Kjell Magne Bondevik, etter at nyheten sprakk om at Hareide går av som parlamentarisk leder.

– Jeg sendte Simen en SMS der jeg skrev at jeg håper han forstår at dette er min beslutning, at det ikke må endre hans engasjement, og at jeg vil fortsette å jobbe videre for KrF. Det er viktig at Simen og andre blir med videre.

Hareide sier han tok beslutningen om å si nei til å bli parlamentarisk leder i helgen etter flere runder i stortingsgruppen.

– På den andre siden har jeg også kjent på et press fra dem som har bedt meg om å si ja. Det har ført til at jeg har ventet såpass lenge med å ta en beslutning.

– KrFs fylkesleder i Hordaland, Dag Sele, sier til Aftenposten at dine signaler om at du ønsket å bli parlamentarisk leder er blitt møtt med taushet fra ledelsen. Han frykter det har skapt et press som gjorde at du til slutt takket nei. Har du savnet støtte fra ledelsen?

– Hadde jeg ønsket å være parlamentarisk leder så hadde jeg vært det. Det er et helt tydelig signal fra gruppen. Men dette er en beslutning jeg har tatt selv.

– Men har du manglet støtte fra Bollestad og Ropstad?

– Nei, men det har selvfølgelig også vært uttrykt forventninger til hvordan jobben skulle gjøres.