Mens Støre sliter, forbereder Erna Solberg seg på en tredje periode

Erna Solberg er forbauset over at Ap er «blitt såpass svakt». Nå planlegger hun å gå på en ny periode som statsminister fra 2021.

Erna Solberg vant valget i fjor høst. Etter den tid har mye gått galt for Jonas Gahr Støre og Ap.
  • Solveig Ruud

Tirsdag oppsummerer Erna Solberg dette politiske året, et år som har vært mer turbulent enn vanlig.

Den stortingspresidenten som Erna Solberg fremsnakket på sin pressekonferanse i fjor, Olemic Thommessen, ble felt av Stortinget. Også statsråden hennes, Sylvi Listhaug, fikk stortingsflertallet mot seg og gikk. I tillegg er Høyre blitt rystet av en Metoo-sak.

Men for Erna Solberg er det mange lyspunkter. Da hun inviterte pressen hjem til hagen utenfor statsministerboligen sin for ett år siden, vippet Ap over 31 prosent på meningsmålingene, og Venstre var langt under sperregrensen. På det tidspunktet var det langt fra sikkert at hun ville kunne fortsette som statsminister etter stortingsvalget.

Hun vant valget og fikk Trine Skei Grande og to andre fra Venstre inn i Regjeringen, mens utfordrer Jonas Gahr Støre ble sittende igjen på Stortinget med et parti som nå er splittet og i dyp krise.

De åtte siste månedene har Høyre vært større enn Ap på meningsmålingene.

Har ikke tenkt å være kjepphøy

– Hvorfor tror du det har gått så dårlig med Ap?

– Jeg tror hverken det hjelper meg, Ap eller norsk politikk at jeg skal drive på med forklaringer på hvorfor Ap har det vanskelig, sier Solberg til Aftenposten.

Hun påpeker at det ville «virke ganske arrogant» om hun som statsminister skulle fortelle motstanderen hva de bør gjøre for å slå henne. Ifølge statsministeren må Ap «finne ut av sin egen kommunikasjon og hvilke saker partiet skal prioritere.»

Et gjennomsnitt av meningsmålingene i mai viser at Ap har en oppslutning på drøyt 24 prosent, mens Høyre ligger oppunder 27 prosent.

Forbauset over svakt Ap

– Hadde du trodd at dere, sammenlignet med Ap skulle bli så oppslutningsmessig suverene som dere nå er?

– At vi skulle kunne ligge på det nivået vi har på meningsmålingene, har jeg jo hatt tro på, sier hun og forteller at det alltid har vært en hemmelig drøm i Høyre om å bli størst.

– At Ap er blitt såpass svakt, er jeg mer forbauset over, sier hun, men understreker at det er lenge til neste stortingsvalg. Mye kan endres på kort tid i politikken.

– Jeg har ikke tenkt å være kjepphøy på noe som helst.

– Hvis dere opprettholder oppslutningen, går du da løs på en tredje periode?

– Jeg planlegger for det nå ja, sier hun.

Usikker på om det holdt i mars

Selv om hun sitter trygt i stolen akkurat nå, innrømmer Erna Solberg at hun ikke visste om hennes regjering ville overleve da KrF 20. mars i år sa ja til å støtte mistillitsforslaget mot daværende justisminister Sylvi Listhaug.

– Det var helt åpent, sier hun og legger til at hun ikke vet hva KrF hadde gjort om Listhaug ikke hadde valgt å trekke seg. Samtidig tror hun det ville veid tungt for KrF hvis hun hadde stilt kabinettsspørsmål.

– Men det hadde vi ingen garanti for, sier hun.

Erna Solberg avfeier at hun ved å utnevne Sylvi Listhaug til innvandrings- og integreringsminister bidro til en skarpere tone om temaet i offentlig debatt.

Mener vi har «ærlig og åpen» innvandringsdebatt

Solberg er blitt kritisert for å utnevnelsen av Listhaug som innvandrings- og integreringsminister og for dermed å ha bidratt til en skarpere tone i den offentlige debatten om innvandring og innvandrere.

Solberg avviser på det sterkeste at hun selv har bidratt og poengterer ellers at Norge fortsatt har en «betydelig mer saklig tone i den debatten enn i de fleste andre europeiske land.»

– Jeg ville tillagt mer vekt at jeg faktisk har bidratt til at vi har en mer balansert diskusjon, en ærlig og åpen diskusjon om utfordringene med stor innvandring til landet. Det bidrar til at vi kanskje får færre av de politiske omkalfatringene som vi ser i andre land, sier hun.

KrFs rolle

Frem mot neste stortingsvalg er det knyttet stor spenning til hvilket partnervalg KrF vil foreta: Mot Ap eller mot Høyre.

– Hvis du går på en tredje periode som statsminister. Hva skal da til for at du får med KrF i Regjeringen?

– Det skal KrF få lov til å gjennomføre en pågående prosess om, sier hun og signaliserer at den skal hun ikke blande seg inn i.

– Jeg mener de hadde fått mer igjen for å sitte i regjering. De har fått mye igjen både for samarbeidet de hadde i forrige periode og i denne perioden, og jeg er glad for at de er stolt over de sakene de har fått gjennom i et samarbeid med oss. Men kanskje synligheten av gjennomslaget deres hadde blitt større av å sitte i regjering, sier statsminister Erna Solberg.

Høstens og vårens nederlag

Erna Solberg er ikke enig i at KrF ofte bidrar til at forslag fra Ap, Sp eller andre får flertall og at Regjeringen dermed lider nederlag.

– Jeg vil ikke si at de stadig påfører oss nederlag. Nå er det nettopp dokumentert at KrF stemmer mer med oss nå enn i forrige periode. Vi er gode til å lage kompromisser, sier hun.

Statsministerens utfordring er imidlertid at hver gang KrF nå støtter motsatt side, får den siden flertall. Slik var det ikke i forrige periode: da holdt det med stemmene til Venstre for å sikre flertall for H og Frps forslag.

Høyre-leder og statsminister Erna Solberg mister som oftest flertall for sine egne saker når hun får Knut Arild Hareides og KrFs stemmer mot seg.