Politikk

Aps innvandringsutvalg: Vil sette tak på totalt antall flyktninger, asylsøkere og familieinnvandrere

Ap-utvalg vil sette av 5 milliarder kroner i en «solidaritetspott» for å hjelpe flere flyktninger i nærområdene. Forslaget vil kunne bety støtte til asylmottak i for eksempel Afrika.

Masud Gharahkhani fra Buskerud er Aps innvandringspolitiske talsmann. Han har ledet utvalget. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Journalist

– Vi ønsker å bygge opp under et system der de som må flykte ikke skal kjøpe livsfarlige reiser over Middelhavet, men søke om asyl gjennom FN, sa Aps innvandringspolitiske talsmann, Masud Gharahkhani da han onsdag presenterte forslag til Aps nye asyl- og flyktningpolitikk.

– Linjen står fast, vi ønsker en streng, rettferdig og human politikk, sa han. Men Ap-utvalget ønsker en tydelig vridning i retning av å ta imot flere kvoteflyktninger og færre asylsøkere – bedre kontroll med hvor mange som totalt kommer.

For å få til det utvalget kaller en «mer rettferdig asylordning» vil partiet inngå flere avtaler for å behandle asylsøknader i tredjeland utenfor EU og sette av 5 milliarder kroner i en «solidaritetspott» for å hjelpe flere flyktninger i nærområdene. Utvalget sier også ja til omsorgssentre i utlandet for enslige mindreårige asylsøkere.

Aps migrasjonsutvalg leverte en enstemmig innstilling. Utvalgsleder Gharahkhani uttalte at den delen av utvalgets arbeid som omhandler integrering, vil bli presentert senere.

Utvalget ønsker skjerpede krav til familegjenforening og «tak» på hvor mange som skal tas imot hvert år. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Stat og kommune skal forhandle om «tak» på antall

Partiet vil styrke «første asylland»-prinsippet og inngå flere trygge
tredjelandssamarbeid, som EU-Tyrkia avtalen, slik at Norge kan henvise
asylsøkere til det første trygge landet de har oppnådd – eller kunne
oppnådd – beskyttelse i.

Videre tar utvalget til orde for mer «mer kontroll, forutsigbarhet og bedre integrering ved å se asylankomster, familiegjenforening og antall kvoteflyktninger i sammenheng.»

Ap-utvalget ønsker at staten og Kommune-Norge skal forhandle om hvor mange som Norge totalt kan ta imot i året. Utgangspunktet skal være hvor mange som kan bosettes og hva som er bærekraftig for velferdsstaten.

Solidaritetspott på minst fem milliarder kroner

– Vi ønsker en ambisiøs satsing på nærområdene, sa utvalgslederen og understreket at han mener flere flyktninger må «varig beskyttelse» der. Det er bakgrunnen for den såkalte solidaritetspotten. Pengene skal dels tas fra bistandsbudsjettet og dels fra penger som frigjøres ved at det kommer færre asylsøkere.

Hensikten er å bedre forholdene for flyktningene og gi fattige land som tar imot flyktninger muligheter til å ivareta deres langsiktige behov.

Gharahkhani og de andre utvalgsmedlemmene understreker FNs innsats for verdens flyktninger. De foreslår en betydelig styrking av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR); både økonomisk og med kunnskap og ekspertise.

Familiegjenforening: Ønsker innstramminger

Utvalgets forslag gir et signal om skjerpede krav for å få familiegjenforening.

Det skal ifølge familien innvilges når «ektefellen, eller den som kommer, kan
forsørge seg selv.» I pressenotatet om forslaget, utdypes det ikke hva det betyr i praksis.

Ektefellen som kommer til Norge skal gjennom et
obligatorisk introduksjonskurs, som skal inneholde informasjon om rettigheter og lover, hjelpeapparat samt informasjon om arbeidsliv og språkkurs.

Ap-utvalget ønsker å «skjerpe tilknytningskravet for familieetablering.»

Kvoteflyktninger skal ha «avklart eventuelle familiegjenforeninger før ankomst til Norge.»

To former for beskyttelse

Ellers slår utvalget fast at det vil «verne om asylinstituttet gjennom et klarere skille mellom beskyttelse til konvensjonsflyktninger og subsidiær beskyttelse. Personer som er individuelt forfulgt, skal få status som konvensjonsflyktninger. De som flykter fra krig og konflikt, uten å være individuelt forfulgt, skal få subsidiær beskyttelse.

Utvalget vil også stille sterkere identitetskrav: I praksis betyr det at det vil stille samme identitetskrav ved permanent opphold som for å få norsk statsborgerskap.

Overordnede prinsipper for forslagene:

Utvalget lister opp fem overordnede ønsker.

  • Hjelpe flere: en solidaritetspott for flyktninger og mottagerland.
  • En mer rettferdig asylordning tilpasset vår tid.
  • Ivareta barnets beste og motvirke at barn og unge legger ut på flukt.
  • Tydeligere krav til identitet og en mer effektiv returpolitikk.
  • Mer forutsigbarhet – balanse mellom innvandring og integrering.
  • Han har satt fyr på innvandringsdebatten i Ap: Bor du i Norge må du bli en del av Norge, sier Masud Gharahkhani.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Integrering
  3. Arbeiderpartiet (Ap)

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Ap bytter ut ordet «streng», men Støre vil fortsatt bruke det

  2. KOMMENTAR

    Aps nye asylpolitikk: Strengere, mer kontrollerende og litt urealistisk

  3. POLITIKK

    Høyre frykter Aps nye asylpolitikk kan føre til økt innvandring

  4. NORGE

    NOAS: – Ap legger opp til større usikkerhet og dårligere integrering på ubestemt tid

  5. POLITIKK

    Tross innvandringsstrid: AUF-lederen spår få dissenser i Aps migrasjonsutvalg

  6. KOMMENTAR

    Aps innvandringspolitikk er ikke lenger «streng». Selv om den er strengere enn før.