Politikk

Frp vil øke barnetrygden – og skattlegge den

Erlend Wiborg og Frp vil behovsprøve barnetrygden gjennom å skattlegge den, samtidig som den økes.

– Vi vil beholde barnetrygden som en universell ordning, men samtidig øke den og skattlegge den, sier Erlend Wiborg (Frp).

  • Robert Gjerde
    Journalist

– Da vil de som tjener minst, få enda mer utbetalt enn i dag, de som tjener middels, vil komme ut omtrent som i dag, mens de som tjener mer, vil få mindre utbetalt, sier Erlend Wiborg.

Han leder et utvalg i Fremskrittspartiet som nå gjennomgår flere av velferdsytelsene i Norge. Bestillingen fra landsstyret var en innstilling senest 1. mars i år, i god tid før helgens Frp-landsmøte på Gardermoen.

Slik blir det ikke.

  • Les Therese Solliens kommentar om Siv Jensens landsmøtetale

Vil beholde barnetrygden som universell ordning

Utvalget har konkludert når det gjelder kontantstøtten – med å foreslå den avviklet. Men Wiborg har bedt om mer tid i arbeidet med den omstridte sykelønnsordningen og andre velferdsytelser – og fått innvilget det. Som i Høyre er det også i Frp mange som ønsker å kutte i sykelønnen, men som samtidig frykter det vil skremme velgerne.

– Vi ønsker å gå gjennom alle ordningene og se dem i en helhet. Vi vil reise rundt i partiet, innlede debatter og få tilbakemeldinger først.

Nå slipper imidlertid Wiborg en annen nyhet:

– Vi anbefaler å beholde barnetrygden som en universell ordning, men samtidig øke og skattlegge den, sier Wiborg, som også leder Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Barnetrygd under press

Barnetrygden har vært under sterkt press de siste årene. Den var stridstema i alle partiene forut for at de nye partiprogrammer for inneværende periode ble vedtatt i 2017.

SV og Sp vedtok å øke barnetrygden. Venstre vil beholde dagens nivå, men vedtok i 2017 å behovsprøve den.

KrF landet på den modellen som Frp nå også kan komme til å gå for: Øke og skattlegge den.

Wiborg tror KrF og – kanskje – Frps nye modell for barnetrygden kan samle et nytt flertall på Stortinget:

Han trekker frem tre argumenter:

  • Barnetrygden økes
  • Den beholdes som en universell ordning
  • Samtidig får de med dårligst råd mer utbetalt enn dem som tjener mer

Barnetrygd er i dag på 970 kroner måneden. Den gis til alle barn under 18 år. Beløpet har stått stille i 22 år. Barnetrygden har dermed i realiteten blitt mindre verdt for hvert år som har gått siden 1996.

Dersom den hadde fulgt prisstigningen, skulle den vært på 1500 kroner i 2017, ifølge SSBs priskalkulator.

Wiborg sier utvalget har diskutert å innføre en inntektsgrense for å få barnetrygd.

– Men det ønsker vi ikke å gå for. Det kan føre til at folk tilpasser inntekten sin og vil være i strid med arbeidslinjen. Vi kan ikke ha ordninger som gjør det mindre lønnsomt å jobbe.

– Hva med dem som ikke tjener noen ting, som f. eks er hjemmeværende, slik mange innvandrerkvinner er? De vil få mer utbetalt i barnetrygd med denne modellen?

– Jo, men vi må da se velferdsytelsene i sammenheng. Frp har i regjering fått gjennomslag for et krav om fem års botid i landet for å motta kontantstøtte. Samtidig foreslår utvalget at kontantstøtten avvikles helt i fremtiden, av integreringshensyn.

Wiborg sier at Frp også vil at barnetrygden kun skal gå til norske statsborgere.

– Det vil innebærer at EØS-avtalen må utfordres, så det vil ikke bli innført «over natten», for å si det slik. Men det er noe Frp vil jobbe for.

– Men barnetrygden er ikke integreringshemmende, det er det kontantstøtten som er. Derfor vil vi avskaffe den, sier Wiborg.

Frp har ønsket å erstatte den statlige barnetrygden med en kommunal trygd slik at man må være bosatt i en kommune for å få den. Flere i partiet har tatt til orde for å målrette den mot lavinntektsgrupper.

– Nå tenker dere helt nytt om barnetrygden. Hvorfor?

– Forskning viser at barnetrygd er et effektivt virkemiddel for å bekjempe fattigdom. Også trenger Norge at det fødes flere barn. Da er økt barnetrygd til de som tjener minst, samtidig som den bevares som universell ordning, et godt virkemiddel.

Frps nåværende partiprogram gjelder til 2021. Den forventede endringen av partiets syn på barnetrygden vil derfor ikke bli formelt vedtatt før nytt program for neste periode spikres om tre år.

Les mer om

  1. Barnetrygd
  2. EØS
  3. Fremskrittspartiet (Frp)
  4. Erlend Wiborg