Politikk

Kjempet for åpenhet om Stortingets pengebruk i 2006: – Uforståelig at partiene ikke har samme praksis som de krever av andre

Venstres tidligere stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim forsøkte å få Stortinget til å praktisere mer åpenhet om egen pengebruk, men ble nedstemt. – Jeg er forundret over at man ikke har kommet lenger, sier han 12 år senere.

Gunnar Kvassheim (til høyre) satt på Stortinget fra 1997 til 2001 og fra 2005 til 2009. Her sammen med KrFs Line Henriette Holten Hjemdal og Ivar Kristiansen under et forhandlingsmøte i 2007. Foto: Falch, Knut / SCANPIX

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

I 2006 hadde VG en rekke saker der avisen avdekket tvilsom bruk av fellesskapets midler i Stortingets partigrupper. Her fremkom det blant annet at det var brukt penger å betale frisørtimer, kjoler, private reiser og firmabilordninger. Spesielt mye bråk ble det rundt Frps pengebruk.

Den gang var det, i likhet med i dag, ikke noe krav om at partigruppene skulle gi detaljert innsyn i hvordan de brukte pengene.

I høst har Aftenposten igjen satt søkelyset på pengebruken i partigruppene på Stortinget, som nå har fått en stadig romsligere økonomi. Siden avsløringene i 2006 har Stortinget overført totalt 1,7 milliarder nye kroner til partigruppene.

Denne gang har SV, Venstre, KrF, MDG og Rødt valgt å gi detaljert innsyn i hvordan de bruker pengene, mens Ap, Høyre, Frp og Sp, som mottar betraktelig mye mer penger enn de fem andre, fremdeles holder detaljene rundt pengebruken hemmelig.

Foreslo mer åpenhet om offentlig pengebruk, ble nedstemt

– Jeg er forundret over at man ikke har kommet lenger. Det fremstår som åpenbart at stortingsgruppene og partiene, som har vært med på å lage lovverket og stiller krav om åpenhet og innsyn i mange andre sammenhenger, må innse at de må ha samme åpenhet rundt sin egen virksomhet, sier Gunnar Kvassheim.

Han var stortingsrepresentant for Venstre frem til 2009 og er i dag redaktør i Dalane Tidende og styreleder i Norsk Presseforbund. I 2006 forsøkte Kvassheim å få flertallet på Stortinget med på å praktisere samme åpenhet rundt partigruppenes pengebruk som det offentlig virksomhet er underlagt, men forslaget ble nedstemt.

– Det må være en viss likhet mellom det de forventer av andre og det en gjør selv, og det må være mulig for offentligheten og ettergå hvordan fellesskapets midler blir brukt, sier han.

– Uforståelig

Argumentene som andre stortingsrepresentanter brukte mot åpenhet i 2006 var de samme som Ap, Høyre, Frp og Sp trekker frem i dag:

De mener løsningen som finnes er god nok – og at innsyn vil utfordre personvernet for de ansatte i stortingsgruppene.

Dette er begrunnelsen Aftenposten fikk av partiene som ikke ønsker å vise offentligheten hvordan de bruker skattebetalernes penger.

– Ser du at dette kan være argumenter mot full åpenhet?

– Jeg var på Stortinget i åtte år og har vært parlamentarisk leder, og kan ikke huske at det var noe av pengebruken som var av en slik karakter at det ikke burde være mulig å praktisere full åpenhet. Personvernet kan ivaretas om partigruppene legger til rette for det og organiserer seg på riktig måte, sier Kvassheim.

Han viser til at resten av offentlig sektor er blitt underlagt nye krav til mer åpenhet og innsyn de siste 12 årene.

– Da er det uforståelig at partiene ikke sørger for en praksis som er i tråd med de forventningene de har til verden rundt seg. For at det politiske arbeidet skal fremstå legitimt og troverdig blant folk flest, så er det helt åpenbart at det må være innsyn i det politikerne driver med. Aftenpostens artikkelserie viser at flere bidrar til det motsatte, ved å diskreditere politikken på grunn av mangel på åpenhet, sier han.

– Hva tenker du om at det ditt eget parti, Venstre, først sa nei?

– Ryggmargsrefleksen i Venstre burde vært å gi innsyn fra første dag. Begrunnelsen sekretariatsleder Skogsholm hadde for åpne opp var utmerket, men den burde vært på plass fra dag én, sier han.

Berit Brørby satt på Stortinget for Arbeiderpartiet i 24 år, og ledet blant annet et utvalg som så på finansieringen av partigruppene. Hun mener det er behov for større åpenhet rundt pengebruken. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Tidligere Ap-politiker: – Behov for større åpenhet

Berit Brørby var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1985 til 2009, og har tidligere ledet et utvalg som blant annet vurderte hvordan partigruppene på Stortinget skulle motta offentlig støtte.

– Jeg mener det er behov for større åpenhet enn det er i dag, og at partigruppene bør sette seg sammen og bli enige om hvordan dette kan praktiseres, sier hun.

Dagens regelverk krever at stortingsgruppene leverer regnskap med noen sekkeposter som viser hvordan pengene totalt er disponert gjennom året.

Det Aftenposten har bedt om innsyn i er hovedboksoppføringer i enkelte av disse kategoriene, som viser alle enkeltvise utgifter. Det neste – og mer detaljerte nivået – er bilag, altså kvitteringer og fakturaer. Det var dette politikerne krevde at Norges idrettsforbund måtte legge frem.

– Hvilket konkret detaljnivå åpenheten bør ligge på vil jeg ikke mene noe om, men hovedbudskapet er at det må gis mer innsyn, sier hun.

Les mer om

  1. Stortingsregnskapene
  2. Offentlig innsyn
  3. Stortinget