Politikk

Stor skatteomlegging med ørsmå utslag for folk flest

Regjeringen bygger neste års statsbudsjett på et nytt skattesystem, og gjør omfattende endringer i skattleggingen av din inntekt.

Liv Pran (79 år) og Hugo Pran (81 år) har klart seg bra som pensjonister i mange år. De frykter ikke at en ny skattereform vil rokke ved dere økonomiske trygghet. Foto: Signe Dons

  • Bjørn S. Kristiansen
  • Vibeke Borgersen

Den jevne lønnsmottager får en snau tusenlapp i skattelette. — For å si det sånn, vi kommer ikke til å merke dette i særlig grad, sier Hugo Pran.

— Vi føler at vi sitter rimelig godt i det. Vi har så vi klarer oss og føler at vi er privilegerte som slipper å bekymre oss for det økonomiske, sier Liv Pran (79).

Liv (79) og Hugo Pran (81) betaler ikke formuesskatt. For 14 år siden solgte de huset sitt på Disen og flyttet litt lenger opp til Kjelsås i en terrasseleilighet. Siden da har de vært gjeldfrie, noe som kommer godt med når man er blitt pensjonister. Med ekteparets inntekter vil skatteendringen gi henne enn lettelse på 200 kroner – han får beholde 900 kroner mer.

— For å si det sånn, vi kommer ikke til å merke dette i særlig grad, sier Hugo Pran.

Det samme vil nok gjelde det brede laget av befolkningen, tross at skatteopplegget i 2016-budsjettet er del av en omfattende omlegging av det norske skattesystemet. Samtidig med budsjettet, la finansminister Siv Jensen (Frp) frem en stortingsmelding om skattereform.

Både personskatten og selskapsskatten senkes fra 27 til 25 prosent. Hvert prosentpoeng som tas av personskatten, koster 10,5 milliarder kroner. En ny trinnskatt henter imidlertid inn store deler av beløpet. Regjeringen foreslår en samlet skattelette på 9,1 milliarder i 2016.

1000 kroner til folket

For personinntekt monteres det en ny trinnskatt på toppen av de 25, til erstatning for dagens toppskatt. Lave og moderate inntekter vil få et begrenset påslag, mens inntekter fra 565.400 kroner må tåle en kraftigere skattebyrde (se faktaboks). Samtidig vil lavere personskatt føre til at inntektsfradrag bli mindre verdt – eksempelvis rentefradraget.

For ordinære lønnsmottagere blir det i snitt en tusenlapp mindre å betale i skatt. Regjeringen fremholder at 9 av 10 personer får skattekutt eller uendret skatt. Overfor Aftenposten påpeker statsminister Erna Solberg (H) at målet først og fremst ikke var skattelette til folk.

— Det er cirka en tusenlapp i skattelette for vanlige lønnsmottagere, så er det litt avhengig av hva slags fradrag du får, hvor mye skattelette du får. Noen som har få fradrag vil få mye, noen som har mange fradrag vil få mindre, men i snitt vil det bety cirka en tusenlapp i for vanlige lønnsinntekter, sier Solberg.

Fortsatt kamp mot formuesskatt

Regjeringen har tidligere fått kraftig kritikk for å prioritere skattekutt til dem som allerede har lommene fulle. Under gårsdagens budsjettpresentasjon understreket finansminister Siv Jensen (Frp) at under 0,9 prosent av skatteyterne får økt skatten med mer enn 4000 kroner, og disse har en gjennomsnittlig inntekt på opp mot 2 millioner kroner.

Samtidig fortsetter Regjeringen sin kamp mot formuesskatten, og foreslår å redusere satsen fra 0,85 til 0,8 prosent og å øke bunnfradraget fra 1,2 millioner til 1,4 millioner. Det gir skattelette til de formuende på 1,1 milliarder kroner.

Imidlertid vil skatten på utbytte øke noe. Det blir også dyrere å ha utleiebolig og næringsbygg – noe som rammer de som har plassert pengene sine i eiendom.

Hovedgrepene i skatteopplegget går i sammen retning som det såkalte Scheel-utvalget pekte ut. Både person- og selskapsskatten måtte ned – utvalget pekte på 20-tallet, og viste til at landene rundt oss alle beveger seg den veien. Det svekker konkurranseevnen til norske bedrifter.

Finansministeren, som har hentet inn utvalgsleder Hans Henrik Scheel som finansråd, anerkjenner problemstillingen og kom i går med et frempek: Selskapsskatten, som bedriftene betaler av sitt overskudd, skal trappes ytterligere ned til 22 prosent innen 2018.

- Minstepensjonistene taper

Pensjonistforbundet mener aleneboende minstepensjonister er den gruppen som kommer aller dårligst ut.

— Minstepensjonister betaler ikke skatt på pensjonen sin, og får dermed ikke den skatteletten som 9 av 10 arbeidstagere og pensjonister får. Men de får, som alle andre, økt moms på kultur og underholdning, samt at egenandelen til helsetjenester øker nominelt, kringkastingslisensen øker, kommunale avgifter øker og avgifter på alkohol og tobakk, skriver forbundet i en pressemelding.

— Dette er et statsbudsjett som legger opp til økte forskjeller. Økningen i momsen, kringkastingsavgift og ulike andre avgifter er ikke progressive. De har derfor størst virkning for de med lavest inntekt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Jubler ikke for Frp-seier

I terrasseleiligheten på Kjelsås vil ikke den økonomiske hverdagen for ekteparet Pran endre seg i særlig grad. I tillegg til moderate kutt i inntektsskatten, omfattes de av den store Frp-seieren i budsjettet – reduksjon i avkortingen av grunnpensjonen til samboende og gifte pensjonister – til 90 prosent av grunnpensjon. Ordningen vil øke statens utgifter med 2,7 milliarder årlig.

— Hvis staten vil ut med større pensjonskostnader burde de heller øke minstepensjonen betydelig. Den henger etter prisstigningen, og må opp, kommenterer Hugo Pran, som også er leder av pensjonistforening på Kjelsås og vet hvor krevende det er for dem som får minst.

Ekteparet klager aldri på hva de betaler i skatt, men tenker tvert imot på hva det gir oss av goder i samfunnet. Men å føle at skatten spiser opp for mye av inntekten, er det nok alltid noen som vil mene, tror de.

Kan ligge an til bredt skatteforlik

Forslaget til nytt skattesystem blir relativt godt mottatt i Stortinget.

Finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen sier at «regjeringens forslag til oppfølging av Scheel-utvalget er et godt utgangspunkt for et bredt skatteforlik».

— Regning til kommende generasjoner

Imidlertid varsler både Venstre og KrF kamp om 9,1 milliarder kroner i skattelette. De ønsker omprioritering.

— Oljepengebruken er urovekkende ekspansiv og ikke bærekraftig på sikt, fastslo Venstres nestleder Terje Breivik.

Det samme var Arbeiderpartiet, som regjeringen må lokke med på et bredt forlik om skattereformen, opptatt av:

— Selv i vanskelige tider med økende arbeidsledighet gir regjeringen skattekutt til dem som har mest fra før. I tillegg setter den rekord i oljepengebruk, og overlater en voksende regning til kommende generasjoner, sier finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen.

Ap: Åpne for forlik

For Regjeringen var det viktig at det nye skattesystemet med fire trinn, etter modell fra Scheel-utvalget, ble positivt mottatt selv om alle forventer kamp rundt satser og innslagspunkter. Også hos Arbeiderpartiet:

— Den nye tilnærmingen med trinn i inntektsskatten kan i utgangspunktet se riktig ut, men vi må se på hvordan trinnene slår inn. For folk flest betyr selve skatteforslaget lite, tre kroner dagen, en hundrelapp i måneden. Men det går i gal retning når vi ser på fellesgodene som må finansieres, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

- Hvordan er muligheten for å få et bredt skatteforlik i Stortinget hvor også Ap er med?

— Vi er åpne for å få til et forlik. Dette var jo et arbeid vi satte i gang med å redusere selskapsskatten og få en bred utredning om det, sier han til Aftenposten.

I utgangspunktet vil Støre ha et nytt system med samme skattebelastning totalt som det nåværende.

— Men vi er forberedt på å sette oss ned for å gi og ta.

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    SSB: Forskjellene øker med Solberg-regjeringens skattesystem

  2. POLITIKK

    Slik er Støres skattegaranti for de fire neste årene

  3. POLITIKK

    Skattekutt til de rikeste etter vårens skatteforlik

  4. POLITIKK

    Den store skatteguiden: Her er de ulike partienes løfter

  5. POLITIKK

    Ap: Regjeringen har gitt to milliarder kroner i skattelette til de rikeste

  6. POLITIKK

    Blir det ikke grønt nok for den ene, blir det hett for den andre