Anders Anundsen vil at politiet skal få lov å hacke maskinen til mistenkte kriminelle og terrorister

Justisministeren varsler at regjeringen jobber så fort de kan med et nytt lovforslag om nye politimetoder.

Frps justisminister Anders Anundsen bekrefter at departementet hans jobber med et nytt lovforslag.

Han vil ikke offentliggjøre alt, men bekrefter at et forslag om såkalt dataavlesing vil være en del av det Stortinget skal ta stilling til.

— Vi jobber så fort vi kan, og jeg mener det er viktig og nødvendig å få det fort på plass. Vi ligger bak på metodesiden og dataavlesing har PST etterlyst over lang tid.

Dataavlesing betyr kort og godt at PST eller politiet vil kunne få lov til å hacke datamaskiner slik at de kan lese alt som blir gjort og skrevet på maskinen. Da kan også informasjon som blir sendt kryptert. bli tilgjengelig for politiet.

Onsdag ble mannen som skal ha planlagt Paris-terroren drept:

Anundsen mener at dette tiltaket egentlig bareer en modernisering av hjemler som politiet og PST har.

— Det du tidligere kunne få med telefonavlytting, kan du nå få med dataavlesing.

Etter det Aftenposten har grunn til å tro skal det være klare minstegrenser for når dataavlesing skal tillates, på samme måte som for eksempel romavlytting eller telefonavlytting.

Forslaget ble lagt frem av metodekontrollutvalget i 2009, og har vært omstridt, fordi det er svært inngripende mot dem det gjelder, og for personer som er i kontakt med de som blir overvåket.

Frem til nå har det vært lov å overvåke hva personer gjør på internett, om de er mistenkt for alvorlig kriminalitet og en dommer har godkjent . Det som nå eventuelt blir nytt er at en kan overvåke selve datamaskinen.

EUROPA KAN ENDRES:

Men et datalagringsdirektiv er han fortsatt mot

Anundsen påpeker at dataavlesing er et målrettet tiltak som må bli godkjent av en dommer, og at det er noe annet enn generell overvåking hvor hele folket blir omfattet.

Anders Anundsen og Frp stemte mot Datalagringsdirektivet i Stortinget– et direktiv som betydde at det skulle lagres hvem du hadde kontakt med på telefon og e-post, når du gjorde det og hvor du var da du gjorde det.

Etter at EU-domstolen erklærte det ugyldig, har det ikke blitt innført i Norge.

— Det er Samferdselsdepartementet som har ansvaret for det, men personlig har jeg ikke skiftet mening

IKT-Norge-direktør er svært skeptisk

Torgeir Waterhouse i bransjeorganisasjonen IKT-Norge er svært skeptisk til å la politiet få drive med dataavlesing. Å hacke seg inn i en telefon eller PC og overvåke og logge tastatur, er å gå over en ny grense, advarer direktøren for internett og nye medier.

— Det griper inn i den private sfæren på en helt annen måte enn å ta opp en samtale mellom to personer. Det har også vidtrekkende og potensielt større konsekvenser for den som blir overvåket. Dersom dette går igjennom, må det brukes svært varsomt, sier Waterhouse.

- Som å avlytte tankene til folk

I tillegg til å øke omfanget av overvåking, kan dataavlesning også ha svært alvorlige tekniske konsekvenser, mener han.

— Ved å hacke seg inn i en maskin, lager man en åpning i sikkerhetssystemene, slik at andre også kan få tilgang. Hvis du lar bakdøra stå åpen for ungene dine, åpner du også for uvedkommende. Det som skjer er at man bryter seg inn og skader forsvarsverket i maskiner og utstyr. Her må man forsikre seg om at man ikke eksponerer den som avlyttes for andre farer, sier han.

— Det er også klare utfordringer med såkalt key logging, der man tar opp alt fra tastaturer. Her vil man fort få tak i overskuddsinformasjon – alt fra passord i nettbanken til dikt man skriver. Det kan jo være nesten som å avlytte tankene til en person, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

Bakgrunn:

Stordata-innsamling kan også bli foreslått

PST har også ønsket å samle inn stordata for å bruke det i analysearbeid – det vil si at de kan skanne internett og bruke og lagre informasjonen de finner der, noe som vil gjelde alle som bruker nettet.

Det er derimot Anundsen positiv til, og han mener at det ikke er generell overvåking.

— De skal kunne analysere trender, for eksempel ved store asylankomster, eller de kan bruke stordata for å finne ut av om det er en fremvekst av høyreekstreme miljøer – uten at en undersøker hvem som er avsender. Det er forskjell å bruke stordata som analysegrunnlag og å bruke det til masseovervåking.

FÅ OGSÅ MED DEG DENNE SAKEN:

Saken fortsetter etter videoen

— Må også diskutere personvern når vi diskuterer sikkerhet

- Hvordan ser du på situasjonen i Europa fremover med tanke på frihet versus sikkerhet-debatten?

— Jeg er generelt av den oppfatningen at vi ikke kan overvåke oss bort fra terror. Vi kan aldri komme dit at vi kan gardere oss helt. Men det er avgjørende at politiet har virkemidlene som er nødvendige, og i størst mulig grad kan forhindre oss fra tragedier som i Frankrike. Det er også mange angrep de siste årene som er blitt avslørt og forhindret

- Hvor mye mer innskrenket frihet kan vi tåle?

— Jeg mener vi ikke har innskrenket frihet nå. Jeg mener også at trygghet ikke skal gå på bekostning av frihet, men at vi skal opprettholde grunnleggende verdier i en rettsstat. Når vi diskuterer det som har med sikkerhet å gjøre, må vi også ha med det som har med personvern og frihet å gjøre.

- Norsk politi har mindre fullmakter til å overvåke og kontrollere enn for eksempel i Storbritannia og Danmark. Og i dag har også Sverige foreslått nye tiltak. Kan Norge leve med det?

— Vi må følge med på den teknologiske utviklingen, og vi må følge med på hva som skjer i andre land. Men vi må også legge noe på den andre siden av vektskålen. Datalagringsdirektivet tapte jo i EU-domstolen, og en balanse må ivaretas.

PARIS PUSTER LITT LETTET UT:

Egen trusselvurdering fra PST om flyktninger

— Har du vært i kontakt med kolleger i europeiske land om samkjøring av regler?

— Ja, men det er også viktig at hvert enkelt land vurderer forholdene i eget land.

- Hvordan ser du på terrortrusselen knyttet opp mot flyktningstrømmen?

— Jeg har bedt om en egen trusselvurdering fra PST på akkurat det området.

- Frp som er partiet ditt er et parti som både er opptatt av frihet og av lov og orden. Hvordan ser du på det i denne debatten?

— En forutsetning for frihet er lov og orden. Vi må både ha metoder for å sikre oss mot alvorlig kriminalitet, men også ta vare på personvernet og retten til å være alene.

- Hvordan ser du på det å stenge grensene?

— Det er et tiltak som vurderes løpende. Men det må være basert på den faktiske trusselsituasjonen vi er i.

- Norske myndigheter fikk kritikk av 22. juli-kommisjonen for dårlig planverk. Hvordan ligger det an nå?

-Vi har gått gjennom alle planer og har fornyet og forbedret det, så vi er vesentlig bedre rustet.

Kommentar av Joacim Lund:

Kronikk:

• Andre relevante saker: