Politikk

Statnett vil ha mer flyt av kraft mellom nord og sør. Men det vil ikke Sp og SV. Ap er i tenkeboksen.

Mer overføring av kraft og jevnere strømpriser mellom nord og sør. Det blir resultatet om Statnett får det som de vil. Men planen er omstridt på rødgrønn side i Stortinget.

Statnett vil fremskynde arbeidet med å øke overføringskapasiteten mellom nord og sør. Statnett er et statlig eid selskap og en del av porteføljen til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
  • Yngvar Gotaas Bonde
    Journalist

Siden i fjor høst har strømkunder nord og sør for Dovre tidvis betalt svært ulike priser for strømmen.

Én av hovedårsakene for prisforskjellene er manglende overføringskapasitet i strømnettet. Spesielt fra Nord- og Midt-Norge til Sør-Norge.

Flaskehalser i strømnettet gjør at kraftoverskudd ikke enkelt kan sendes til andre deler av landet der behovet er større.

NVEs ukesrapport for forrige uke viste et kraftoverskudd i nord hittil i år på drøye seks TWh. I sør har overskuddet vært på knappe to TWh.

Øke tempoet

Forskjellene i hvor det brukes og produseres kraft har fått Statnett til å ville gire opp tempoet i utbyggingen av de store kraftlinjene mellom sør og nord.

Da kan kraftoverskudd bedre fordeles mellom landsdelene. Følgelig vil også strømprisene utjevnes.

Konserndirektør i Statnett Gunnar Løvås begrunner initiativet samfunnsøkonomisk.

– De store prisforskjellene som er nå, viser den samfunnsmessige verdien av å flytte kraft mellom landsdeler. Det vil være veldig lønnsomt å øke kapasiteten mellom nord og sør, og det er derfor vi nå ser på muligheter for å øke den raskere enn vi ellers hadde tenkt.

Han viser til at det er to måter å øke kapasiteten på, som Statnett begge jobber aktivt med. Enten ved å bygge nye kraftlinjer eller ved å utnytte de allerede eksisterende linjene bedre, blant annet ved hjelp av ny teknologi.

Sistnevnte vil gå langt raskere enn å bygge nye ledninger, som ofte har en tidshorisont på åtte til ti år.

Ap i strømkrise

Statssekretær i Olje- og energidepartementet Amund Vik (Ap) viser til Strømnettutvalget, som i juni leverte en rapport med anbefalinger for å effektivisere utbygging av strømnettet. Rapporten er for tiden ute på høring.

– Det er vanskelig å se på situasjonen akkurat nå og sette den i sammenheng med nettutviklingen. Statnett skal sørge for å utbedre flaskehalser i det norske kraftsystemet. Og kan vi øke kapasiteten i de ledningene som allerede finnes, så er det bra, sier han.

Han legger til:

– Samtidig er det ikke bra med de store prisforskjellene som vi nå ser.

– Er det viktig med like strømpriser over hele landet?

– Det viktigste er å få ned strømprisene i sør, sier han. Han nevner kraftutbygging, energieffektivisering og strømstøtten som tiltak for å oppnå det.

Vik viser til at i dag går mye av kraftoverføringen mellom nord og sør via Sverige.

– I vinter har vi sett at vi ikke alltid kan belage oss på transport av strøm gjennom Sverige. Det gjør det viktig at vi også har transport av strøm mellom nord og sør i Norge, sier Vik.

Men Aftenposten får ikke svar på om Ap støtter Statnetts planer om å fremskynde arbeidet med dette.

Hverken fra Vik eller Marianne Sivertsen Næss (Ap), som leder energikomiteen på Stortinget.

– Vi er for et godt strømnett i Norge, men vi må vite konsekvensene av mer utveksling mellom nord og sør før vi kan ta stilling til det. Denne saken har ikke vært oppe til behandling, sier Næss.

Hun legger til at det uansett er stor sannsynlighet for at kraftoverskuddet i nord i er brukt opp når prosjektene Statnett jobber med, er på plass.

Saken er politisk betent i Nord-Norge, som nå er skånet fra prisgaloppen i sør. Næss er valgt inn fra Finnmark.

I et innlegg i Nordlys tidligere i år skrev hun, sammen med to partifeller, følgende:

«Den langsiktige løsningen for strømkrisen sør for Dovre, er ikke å bedre overføringskapasiteten mellom nord og sør, hvor nord tappes for overskuddskraft».

Kartet viser transmisjonsnettet i Norden. De lilla linjene viser kraftledningene med høyest spenning som i all hovedsak står for overføringene mellom landsdelene. Mye av nord-sør-overføringene av kraft i Norge går gjennom Sverige. De har flere kraftledninger i lengderetningen.

Sp og SV skeptiske

Siv Mossleth sitter i energi- og miljøkomiteen for Senterpartiet. Hun er mot Statnetts planer.

– Hadde vi hatt bedre overføringskapasitet mellom nord og sør, så ville vi hatt mye høyere strømpriser i nord. Uten at det nødvendigvis hadde ført til mye lavere priser i sør, sier hun.

I tillegg frykter hun de distriktspolitiske konsekvensene av mer flyt mellom nord og sør.

Mossleth viser til sitt hjemfylke Nordland, der lave strømpriser kan gi et etterlengtet løft for næringslivet.

– Vi vil bruke kraften fra nord til verdiskaping i nord. Derfor ønsker vi ikke å fremskynde bygging av overføringsnettet mellom nord og sør.

Mossleth vil heller begrense krafteksporten til utlandet.

Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV, deler Sps holdning. Han forstår at folk setter spørsmålstegn ved de store prisforskjellene.

– Vi tror ikke mer utveksling vil redusere prisene særlig i sør, men de vil øke nord. Derfor er vi imot. Inntil man har fått kontroll på prissituasjonen i Sør-Norge, tror jeg det mer flyt av kraft mellom nord og sør vil gjøre mer skade enn gavn.

Høyre: Et rasjonelt strømnett

Høyre er derimot positive til mer flyt i lengderetningen. Energipolitisk talsperson Nikolai Astrup sier at alt som kan gjøres for å øke kapasiteten i strømnettet, er positivt.

– Det er ingen tvil om at det er behov for å utbedre flaskehalsene i strømnettet. Vi står nå i en situasjon der vi risikerer rasjonering av kraft til vinteren. Vi må ha lys i pæren og kraft til næringslivet, og da trenger vi et rasjonelt strømnett der elektronene flyter dit de trengs mest, sier han.

Og på sikt er heller ikke de lave prisene positive for Nord-Norge, ifølge Astrup.

– Akkurat nå er kraftprodusentene i Nord-Norge i en situasjon der det ikke lønner seg å bygge ut mer kraft i nord. Det kan hindre nødvendig kraftutbygging i en landsdel som skal bygge ut betydelig kraftkrevende industri i fremtiden, sier han.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5