Regjeringen vil forby muslimske SFO-er med overnattingstilbud. Trossamfunn må ha minst 50 medlemmer for å få statsstøtte.
Tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) får gjennomslag for å gi tilskudd til alle tros- og livssynssamfunn som har mer enn 50 medlemmer.
Det er resultatet etter flere dagers intense forhandlinger mellom regjeringspartiene og Frp om ny lov for trossamfunn som skal gjelde fra 2021.
Høyre spilte etter det Aftenposten kjenner til en hovedrolle i arbeidet med å få til en enighet mellom KrF og Frp i denne vanskelige saken.
Som motytelse for å støtte finansieringsmodellen har Frp fått regjeringen til å forplikte seg til å utarbeide tre lovforslag som vil berøre muslimske trossamfunn:
- Forbud mot «faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre, segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering».
- Trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet kan nektes tilskudd.
- Trossamfunn med «etter-skoletilbud med overnatting» skal opplyse om dette i årlig virksomhetsrapportering.
Aftenposten har i en serie reportasjer i fjor høst og i vinter satt søkelyset på koranskoler med etter-skoletilbud og overnattingstilbud, også kalt muslimske SFO-er.
Regjeringen har nå – i forliket med Frp – forpliktet seg til å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer «med sikte på å forby faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre, segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering».
Aftenposten avdekker: Barn overnatter i lokalene til Det Islamske Kultursenter
Her er andre elementer i den nye loven om trossamfunn som Høyre, KrF, Venstre og Frp nå har inngått forlik om:
- Tros- og livssynssamfunnene pålegges en årlig rapportering på likestilling.
- Den nye loven innebærer et endelig skille mellom stat og kirke.
- Den nye loven gir tros- og livssynssamfunnene rett til å styre seg selv og velge sine ledere.
- Loven skal erstatte tre lover; lov om Den norske kirke, lov om trossamfunn og lov om tilskudd til livssynssamfunn.
- Staten overtar ansvaret for hele tilskuddsordningen. I dag får trossamfunnene tilskudd fra både stat og kommune.
- Regjeringen viderefører dagens finansieringssystem der trossamfunnene får samme støtte som Den norske kirke.
- Tilskuddet til Den norske kirke deles på antall medlemmer av kirken. Dette dannes basis for tilskuddet andre trossamfunn får pr. medlem.
- Regjeringen pålegger trossamfunn opplysningsplikt om bidrag fra utlandet over en viss størrelse.
- Barn skal ikke lenger automatisk tilhøre foreldrenes trossamfunn og bli telt med i medlemsgrunnlaget for tilskudd. I dag mottar trossamfunn støtte for både medlemmer og deres barn (såkalt «tilhørige»).
- Loven anerkjenner troens betydning i menneskers liv, og slår fast at Norge er et livssynsåpent samfunn hvor trosfrihet og fri religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet.
Det blir dermed ikke flertall for Arbeiderpartiets forslag om å heve medlemsgrensen til 500, slik Aftenposten skrev om i forrige uke.
I dag er det ingen nedre grense for å få statsstøtte.
Med Aps forslag ville anslagsvis 650 støtteberettigede trossamfunn kunnet miste statsstøtten. I dag får 850 trossamfunn tilskudd fra staten.
Men også løsningen som nå blir vedtatt innebærer at 208 tros- og livssynssamfunn kan miste statsstøtten, basert på medlemstall fra 2019.
618 (av dagens 850 støtteberettigede trossamfunn) vil fortsatt kunne få tilskudd.
Samtidig åpner regjeringen for at små og «like» trossamfunn kan gå sammen i en organisatorisk overbygning – etter visse kriterier – for å oppfylle antallskravet på 50 medlemmer
Les alle sakene om de muslimske overnattings-SFOene