Politikk

Høyre ønsker spleiselag mellom arbeidsgiver og Nav for å holde delvis uføre i jobb

Folk med redusert arbeidsevne bør kunne fortsette i full jobb, men med redusert kapasitet. Nav bør da dekke arbeidsgiverens kostnader ved at de ikke går for full maskin, foreslår Høyres programkomité.

Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister i regjeringen, er nestleder i Høyres programkomité. Foto: Signe Dons

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Mandag legger Høyres programkomité frem forslag til nytt stortingsprogram. Der tar partiet til orde for flere trygdereformer.

En av dem dreier seg om å innføre en såkalt helsejustert lønn for personer på gradert uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

– Dette er egentlig et innspill fra sysselsettingsutvalget, forklarer Henrik Asheim, nestleder i Høyres programkomité.

Les også

Erna Solberg går i rette med egen programkomitéleder

Nav sponser deler av inntekten

Forslaget går ut på at folketrygden skal betale en del av lønnen, dersom man ikke kan stå på for fullt, men likevel ønsker å være på jobb. Er produktiviteten satt ned med 50 prosent, skal det da likevel være mulig å jobbe full tid. Da ser man for seg at man kan få 50 prosent uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger og 50 prosent lønn – og halvert krav til produktivitet pr. time.

Asheim begrunner forslaget med det han ser på som en svakhet med dagens system: Er man delvis uføretrygdet og kan jobbe 20 timer i uken, så forventes det at man yter 100 prosent i de 20 timene.

– Systemet baserer seg på at du fullt ut er produktiv i 20 timer i uken og så helt ufør resten. Men sannheten er jo at mange av dem som er gradert uføretrygdet, ikke klarer å være fullt produktive når de er på jobb. Samtidig er det veldig bra at de kan være i jobb de timene de kan, sier han.

Derfor mener altså Høyre at det er en god idé at arbeidsgiveren betaler for den produktiviteten man har, men ikke nødvendigvis det antall timer man jobber.

Innrømmer en svakhet ved forslaget

– Altfor få får gradert uføretrygd nå, sier Asheim.

Han lurer på om det kan skyldes at arbeidsgivere må betale full lønn for hver time en delvis ufør er på jobb, selv om vedkommende ikke klarer å være 100 prosent produktiv.

Asheim tror helsejustert lønn både vil hjelpe dem som står i fare for å falle ut av yrkeslivet og uføre som ønsker å komme inn igjen. Men han ser at ordningen også har noen svake sider.

– Man risikerer vel at noen arbeidsgivere skrur ned enkelte ansattes arbeidskapasitet for så å skyve regningen over på Nav?

– Ja, det er et dilemma ved forslaget. Men vi tror ikke det problemet er så stort at det ikke er verdt å prøve ut ordningen, sier han.

Nav må avgjøre den enkeltes produktivitet

Asheim understreker at den enkeltes produktivitet må avklares av Nav, gjerne i dialog med arbeidsgiver.

– Men det forutsetter jo absolutt at arbeidsgiver er interessert i at du skal komme tilbake og at du skal lønnes for den produktiviteten du har, sier han.

– Men man kan vel se for seg et A -og B-lag på jobb der de som ikke yter 110 prosent blir definert til å kunne yte bare 70–80 prosent?

– Ja, men med dagens system tror jeg ganske mange gradert uføre i jobb opplever det som slitsomt. Forventningen er at de skal være like produktive som han eller hun ved siden av seg, som er helt frisk. Så det å kunne ha avklart arbeidsevnen og at bedriften ikke taper på at man ikke får gjort like mye som andre, kan gjøre det lettere for mange, sier han.

Vil la kommunene styre over trygdebudsjettet

Programkomiteen vil også innføre en forsøksordning hvor Navs trygdebudsjett overføres til noen utvalgte kommuner. Høyre ser for seg at det skal gjelde alle trygdeytelser med unntak av alderspensjon.

Asheim mener det kan gi kommunen incentiver til å få flere i arbeid.

– Hvis kommunene da får ned utgiftene, hvis de får flere over på arbeid i stedet for på ytelser, så vil de det året sitte igjen med gevinsten, sier han.

Forsøker å skyve folk over på den andres budsjett

Kommunene finansierer sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet: et tilbud om oppfølging og arbeidstrening. Staten finansierer Nav-ytelser som for eksempel arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Asheim sier han selv har sittet i kommunestyret og vært vitne til det han kaller en «negativ dragkamp» for å skyve mennesker over på «den andres budsjett».

– Det kan være skadelig, særlig hvis en kommune ser seg mer tjent med å skyve ansvaret over på Navs budsjett i stedet for å ha folk på tiltak som de selv har ansvar for, sier han.

For å sjekke ut om en slik modell fungerer, ønsker han å teste den i både små og store kommuner og i kommuner med både få og mange utenfor arbeidslivet.

– Vi må se om det faktisk fungerer og bærer, sier han.

Regjeringens forsøk lagt på is

I gjeldende program har Høyre hatt en litt mindre ambisiøs formulering om noe lignende. Den fikk partiet gjennomslag for i regjeringsforhandlingene. Regjeringen har derfor forpliktet seg til å «vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner ...»

Ifølge arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen er dette utsatt på grunn av koronaen. Den konkrete planen var å overføre ansvaret for arbeidsavklaringspengene til noen kommuner.

– Kort fortalt har hverken Nav eller kommunene nå kapasitet til å prøve ut dette, opplyser han.

Les mer om

  1. Uføretrygd
  2. Nav
  3. Jobb
  4. Henrik Asheim
  5. Steinar Holden
  6. Arbeids- og sosialdepartementet

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Budsjettlekkasje: 825 millioner ekstra til jobbtiltak, 500 millioner mer til Nav

  2. ØKONOMI

    Intern uenighet i Høyre om Equinor-nedsalg: – Feil signal å sende

  3. ØKONOMI

    Alf Christian Sørum ødela armen på jobb. Valget han tok etterpå, bidrar til å spare milliarder i trygd.

  4. KOMMENTAR

    Hva skal Høyre med nytt partiprogram?

  5. KOMMENTAR

    Det blir umulig for stadig flere å eie egen bolig i Oslo. Men det er ting politikerne kan gjøre med problemet.

  6. POLITIKK

    Ap vil ha «en mer rettferdig formuesskatt» og foreslår nye statlige selskaper