Rusorganisasjoner, ansatte og vin- og brennevinleverandørene vil kutte i taxfree-ordningen
Koronakrisen har vist hva grensehandelen betyr i tap av arbeidsplasser og inntekter for staten. Nå vil brennevinleverandører, rusorganisasjoner og butikkansatte redusere taxfreekvoten.
Regjeringen møtes til budsjettkonferanse 26. og 27. august, og i statsbudsjettet står slaget om grensehandelen. Frp har alt stilt krav om omfattende avgiftslettelser på blant annet sukker og alkohol i bytte mot støtte til regjeringens budsjett.
Nå kaster tre tunge organisasjoner med ulikt ståsted seg inn i kampen for å redusere grensehandelen. I potten ligger Frps seier da man i 2014 fikk byttet tobakkskvoten mot to flasker ekstra taxfree-vin.
Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF), rusorganisasjonen Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan og LO-forbundet Handel og Kontor tar i fellesskap til orde for å kutte kvoten for avgiftsfri innførsel av alkohol. De vil redusere den fra dagens seks flasker vin til fire pr. person over 18 år. Dette mener de vil gi mindre grensehandel.
Folk handlet hjemme
Koronastengte grenser har gitt rekordomsetning på Vinmonopolet. Salget økte med 32 prosent i første halvår målt mot samme periode i fjor. I grensebyen Halden økte Polets omsetning med 226 prosent i juli. Det har ført til at Polet har måttet ansette flere, det samme gjelder dagligvarehandelen.
Polet er helsepolitikk
Pernille Huseby, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, mener at de store kvotene gjør grensehandel mer attraktivt og undergraver monopolordningen både økonomisk og som et alkoholpolitisk virkemiddel.
Hun minner om at Norge har fått unntak fra EU/EØS-lovgivning for å opprettholde Polet av folkehelsehensyn.
– Derfor skal mest mulig av salget gå igjennom Polet, sier hun.
Stengt svenskegrense gir polsjokk i Halden og andre grensebyer
Generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) er helt enig.
– Noe må gjøres for å stanse den enorme handelslekkasjen vi har, særlig når det gjelder grensehandel. Det var et problem før korona at grensehandelen kontinuerlig var økende, og
situasjonen med reiserestriksjoner har gitt oss oppsiktsvekkende dokumentasjon på hvor omfattende den er, sier Jordheim.
Lavere alkoholavgifter i Sverige og sjenerøs taxfreekvote stimulerer grensehandelen.
Jordheim hadde gjerne sett at politikerne kuttet alkoholavgifter, men der får hun ikke støtte av Actis.
– Handler om arbeidsplasser
Heller ikke forbundslederen i Handel og Kontor (HK), Christopher Beckham, vil si ja til avgiftskutt uten at det er bedre utredet. Derimot er han for å kutte taxfreekvotene.
Handel og Kontor organiserer butikkansatte over hele landet, også på Polet.
Beckham er opptatt av at dersom man reduserer grensehandelen, sikres det gode, lønnsomme arbeidsplasser i Norge, i tillegg til at man styrker Vinmonopolets rolle som et alkoholpolitisk verktøy.
– Vi ser at den handelen vi har hatt under epidemien, har gitt folk som jobber deltid i varehandelen, mulighet til heltidsjobber. I stedet for bare å åpne grensene burde regjeringen se på tiltak som kan redusere grensehandelen, sier han.
Forhandlet vekk på Granavolden
Stortinget vedtok høsten 2018 at kvoteutvidelsen fra 2014 skulle reverseres.
Dette vedtaket ble forhandlet bort da KrF gikk inn i regjeringen i begynnelsen av 2019. I Granavolden-plattformen står det at ordningen fra 2014 videreføres.
Nå håper de tre organisasjonene på at erfaringene fra koronapandemien skal føre til at de får gjennomslag, og at man likevel kan se på dette.
Finanspolitisk talsperson i KrF, Tore Storehaug, gir dem ikke mye håp. Han sier at Granavolden gjelder denne stortingsperioden.
– Men bør ikke erfaringene fra pandemien spille inn og gjøre at en forsøker å begrense grensehandelen?
– Jo, det kommer til å bli blant de forhold som vi i KrF tar med i vårt programarbeid. KrF kommer neppe til å gå inn for en generell lettelse i alkoholavgiften, men å redusere taxfreekvoten er noe jeg som medlem programkomiteen mener vi må se på, sier han.
