Politikk

KrF-topp åpner for at stortingsgruppen kan trekke i nødbremsen om et knapt flertall på landsmøtet vil inn i regjering

Hans Fredrik Grøvan mener et knapt flertall på KrFs landsmøte for å felle regjeringen ikke nødvendigvis må følges. Han frykter partisplittelse og mener KrFs stortingsgruppe derfor må tolke et jevnt resultat.

KrFs parlamentariske nestleder Hans Fredrik Grøvan argumenterer for en tredje vei, der KrF ikke går inn i Solberg-regjeringen eller en ny Støre-regjering, men forblir i opposisjon. Foto: Morten Uglum

  • Robert Gjerde
    Journalist
  • Solveig Ruud
    Journalist

Frontene skjerpes internt i KrF etter hvert som landsmøtedagen 2. november nærmer seg. Da skal KrFs ekstraordinære landsmøte avgjøre om partiet skal søke regjeringsmakt mot venstre eller høyre.

Dersom KrF velger å følge partileder Knut Arild Hareides råd, mister regjeringen flertallet på Stortinget.

Les også

Bitter KrF-strid om spilleregler. «Blå» side hardt ut mot generalsekretæren

Nå mener parlamentarisk nestleder i KrF, Hans Fredrik Grøvan, at et knapt landsmøtevedtak, den ene eller andre veien, må tolkes av KrFs stortingsgruppe.

Selv om landsmøtet er partiets høyeste organ, så er det KrFs stortingsgruppe på åtte stortingsrepresentanter som har det siste ordet – og som eventuelt må stemme for å felle Regjeringen.

Frykter KrF kan bli splittet

Det er 190 delegater som er stemmeberettigede på KrF-landsmøtet. Mange spår nå et jevnt utfall i denne saken.

– Hvis det blir et så jevnt resultat som det nå kan se ut til å bli, så må sentralstyret, partiledelsen og stortingsgruppen ta en vurdering av om mandatet som landsmøtet gir, er så klart at det gir startsignal til å sondere den ene eller andre veien, sier Grøvan.

– Men landsmøtet vil jo trolig gi et klart ja til å søke regjeringsmakt med venstresiden eller høyresiden, selv om flertall er knapt. Mener du at resultatet likevel skal tolkes av stortingsgruppen?

– Ja. Å gå inn i en sondering med et parti praktisk talt delt på midten er veldig krevende. Da må vi tenke på hvordan man bygger laget videre og hvordan man utnytter den posisjonen som KrF tross alt har fått i denne perioden på en best mulig måte.

Les også

Onsdagens episode av Forklart: Utfordrer KrF-dramaet og Hareide demokratiet?

Grøvan frykter at KrF kan bli splittet og uansett risikere en stor avskalling hvis et knapt flertall fører til at Regjeringen felles. Men også hvis det fører til at KrF går inn en regjering sammen med Høyre, Frp og Venstre.

Han mener at i en slik situasjon, med et knapt flertall, så bør partiet gå for hans og Steinar Reitens forslag, nemlig at KrF skal fortsette i opposisjon.

Ledelsen: Må respektere landsmøte-vedtak

Både Knut Arild Hareide og nestlederne Olaug Bollestad og Per Ingolf Ropstad er tydelige på at de mener partiet må følge landsmøtets vedtak, selv om det skulle bli avgjort med kun noen få stemmer.

– Når landsmøtet taler er det og en forpliktelse for oss, men det er klart at det gir større legitimitet med et større flertall. Men jeg er innstilt på å følge det landsmøtet sier, sier Hareide.

– Når landsmøtet gir et råd, så gir det et råd. Det er ikke uten grunn vi har kalt inn landsmøtet, og da kan vi ikke bare kimse av vedtaket, sier Bollestad.

Også Ropstad sier han vil respektere et vedtak fattet på landsmøtet.

Bekkevold: – Et veldig betent spørsmål

Ingen av de øvrige representantene i KrFs stortingsgruppe avviser imidlertid Grøvans utspill.

Stortingsrepresentant Geir J. Bekkevold (KrF) fra Telemark ønsker ikke å svare på spørsmål om dette.

– Det ønsker jeg ikke å svare på. Det er et veldig betent spørsmål du stiller, sier han.

Heller ikke stortingsrepresentant Tore Storehaug (KrF) fra Sogn og Fjordane vil si noe nå.

– Det har jeg ikke behov for å spekulere i nå, sier han.

Stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) fra Møre og Romsdal ønsker heller ikke å kommentere dette.

Stortingsrepresentant Per Sverre Kvinlaug (KrF) fra Agder sier han ikke vil mene noe om dette. Han begrunner det med at han er inne som vararepresentant på Stortinget for Thorhild Brandsdal som er sykmeldt. Han sier Brandsdal trolig vil være tilbake på Stortinget når stortingsgruppen skal avgjøre denne saken.

Legger inn forbehold

Flere Aftenposten har snakket med i KrFs sentralstyre, sier at det nok er noen som vil legge inn et forbehold eller to, i tilfelle resultatet på landsmøtet ikke oppfattes legitimt. Sentralstyremedlem Ann Kathrine Skjørshammer skjønner at Grøvan mener et knapt flertall til den ene eller den andre siden ikke nødvendigvis må følges.

– Slik det hele har utviklet seg, er det et forslag landsmøtet må vurdere, sier hun.

Leder i KrFU, Martine Tønnessen, mener stortingsrepresentantene må akseptere avgjørelsen fra landsmøtet.

– Det man vedtar på landsmøtet, er at man skal forhandle. Det mener jeg da at man må gjøre.

– Alle sammen?

– Det må de velge selv, men jeg oppfatter et landsmøtevedtak som forpliktende, sier hun.

Også sentralstyremedlem Hilde Ekeberg understreker at det til syvende og sist er stortingsgruppen som bestemmer.

– Det vil nok ligge en forventning i organisasjonen om at saken avgjøres på landsmøtet. Likevel har ikke landsmøtet noe annet mandat enn å anmode og anbefale stortingsgruppen å effektuere vedtaket, sier hun.

Karin Bjørkhaug har vanskelig for å se hvem som skulle overstyre partiets øverste organ.

– Det er flertallet som bestemmer, og landsmøtet er partiets øverste organ. Med et knapt flertall blir det en krevende situasjon, men det er likevel et flertall, sier hun.

– Blir spesielt å felle Solberg

– Jeg mener helt klart at i en slik situasjon så er det vårt forslag som vil kunne samle partiet, sier Grøvan.

– Så hvis det blir et jevnt resultat, så mener du stortingsgruppen bør gå for din linje?

– Jeg mener at stortingsgruppen og partiledelsen absolutt bør vurdere å gjøre det i en slik situasjon. Jeg sier ikke at vi skal gjøre det, men jeg synes man helt klart bør vurdere å gjøre det.

Han mener at å felle Solberg-regjeringen blir spesielt, fordi KrF pekte på Erna Solberg som statsminister før valget i 2017 og samtidig sa at KrF mest sannsynlig ville gå i opposisjon hvis man ikke lyktes med danne en ikke-sosialistisk regjering uten Frp.

– Det er et stort og konsekvensrikt valg man gjør ved å gå inn i enten den eller andre regjeringen. Men spesielt sett ut fra de velgerforventningene vi skapte før valget da vi sa at hvis ikke vi fikk vårt primære forslag gjennom så gikk vi mest sannsynlig i opposisjon. Hvis vi da nå, langt inne i en periode, gjør et så dramatisk valg, så har vi etter min mening ikke fått velgernes mandat til å gjøre det.

– Blir det et jevnt resultat, så synes jeg vi må vise edruelighet og klokskap og vurdere hvilket mandat et jevnt resultat gir oss. Det er en vidtrekkende beslutning vi snakker om.

Les mer om

  1. Hans Fredrik Grøvan
  2. Stortingsvalg
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Knut Arild Hareide
  5. Politikk
  6. KrFs skjebnevalg