Sanner vil ha ti regioner i Norge, får støtte fra KrF og V
Kommunalminister Jan Tore Sanner vil at Norge skal deles inn i ti folkevalgte regioner. Hans regionreform vil berøre samtlige fylkeskommuner og Oslo. Han vil ikke utelukke tvang i siste instans.
I dag har Regjeringen og kommunal -og moderniseringsministeren lagt frem forslag om hvor mange regioner fremtidens Norge bør ha.
Selv ville han og regjeringsmakker Fremskrittspartiet helst ha kuttet bort ett av de tre styringsnivåene som driver dagens Norge, nemlig fylkeskommunene. Det får han ikke til fordi det er det ikke flertall for i Stortinget.
Men i stedet vil han senke antallet regioner fra dagens 19 fylkeskommuner og ned til et nivå som angivelig skal gjøre det enklere å få fortgang i mange prosjekter som i dag lider under komplekse beslutningsstrukturer. Tallet endte opp med å bli ti.
Må selv ta lederskapet
Men Sanner har ikke kommet med en fasit for hvilke fylkeskommuner som bør gå sammen.
— Nei, jeg har ikke tegnet kartet. For oss er dette først og fremst invitasjon til regionale politikere til selv å sette seg i førersetet og definere retningen for egen region. Vi er veldig tydelige på at dersom dette skal bli noe, må vi få større regioner. En unik mulighet for politikerne å ta lederskapet.
Ikke nok med mindre justeringer av fylkesgrensene
Sanner vil ha ti regioner i stedet for det han i meldingen kaller «en mindre justering av nåværende fylkesgrenser». Dette vil ikke ivareta behovet for bedre funksjonalitet. I fremtiden vil kommuner slutte seg sammen på tvers av fylkesgrensene.
— Jeg er uenig i at dette vil bety mer sentralisering. Det vil være et godt virkemiddel til å begrense sentraliseringen og få en positiv samfunnsutvikling over hele landet. Vi vil i stedet få maktspredning. Uten slike reformer, er jeg sikker på at den sentraliseringen vi har sett gjennom flere tiår, vil bli forsterket, sa Sanner på en pressekonferanse tirsdag formiddag.
Den rødgrønne regjeringen greide aldri å gjennomføre noen regionreform de åtte årene den satt.
Skal ferdigstilles samtidig med kommunereformen i 2020
Regjeringen sier den har som mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionene samtidig, slik at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes fra 1. januar 2020.
Det betyr at det må bli vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016, lovforslag om nye oppgaver og roller våren 2017.
Mye tar altfor lang tid på grunn av mange involverte
- Det finnes mange eksempler på at samferdselsprosjekter og andre utbyggingsprosjekter tar for lang tid, fordi samhandlingen mellom fylker, kommuner, regioner og stat ikke er god nok.
Ett eksempel har Aftenposten omtalt tidligere – Fornebubanen. Der har man holdt på i 25 år og der har alle organene som har vært involvert hatt store problemer med å bli enige seg imellom, sier han til Aftenposten.
Sanner viser også til at når for eksempel Nordland fylke skal ha møter med NVE om kraftutbygging, havner det på bordet til to NVE-organer - Region Midt og Region Nord - to av i alt fem NVE-regioner. Disse kan ha motstridende interesser overfor det offentlIige.
Mange forskjellige regionstørrelser i dag
IMDI - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - opererer med seks regioner. Forbrukerrådet har 10, arbeidstilsynet har syv. Heimevernet har 17.
Men mange har fem: Øst. Sør. Vest. Midt. Nord.
Les også:
- Vil føre til en enklere og bedre hverdag for folk flest
-Vi legger nå frem et forslag til en regionrefom hvor vi tallsetter hvor mange regioner vi mener Norge skal ha, og hvis vi får gjennomført dette, vil Regjeringen også gå igjennom "regional-stat" med sikte på å få en mer sammenfallende struktur. Men det er ikke mulig med 19 fylkeskommuner, fordi mange av de statlige etatene har organisert seg med færre strukturer og det er ikke aktuelt å dele opp disse etatene ytterligere.
— Mange irriterer seg at ting tar for lang tid
- Hvordan vil færre regioner enn dagens 19 føre til at for eksempel arbeidet med Fornebubanen går raskere?
— Fordi man vil få en bedre samhandling mellom regionene og de statlige etatene. I dag er det for mange ulike kommuner, fylker, regional-stat, som er inne, og det gjør at mye tar for lang tid.
- For vanlige folk kan dette trolig oppleves som noe som foregår utenfor deres domene, langt oppe i offentlig forvaltning. På hvilke områder vil folk kunne merke at Norge får en ny regionstruktur?
— Det blir økt gjennomføringskraft i det offentlige. Mange irriterer seg over at ting tar for lang tid, og en av grunnene til dette er måten det offentlige organiserer seg på. Farten kommer til å øke. Dette har også Produktivitetskommisjonen tatt opp i sin siste rapport, hvor de nettopp trekker frem at måten staten er organisert på, er for kostbar og tar for mye tid.
Vil ikke selv diktere ny fylkesstruktur
Kommunalminister Sanner kommer ikke nå til å foreslå en ny fylkesstruktur. Dette skal fortsatt basere seg på frivillighet, slik tilfellet er med kommunereformen.
Nye fylkesmenn som nå blir utnevnt, får bare en midlertidig ansettelse. Allerede deler de to Agder-fylkene felles fylkesmann, og totaltallet skal nok ned kraftig, hvis Sanner får det som han vil, uansett fylkesstruktur.
— Fylkesmennene er med i koordineringen i de statlige etatene, så her finner vi trolig noe av forklaringen på at mange prosjekter tar for lang tid. Jeg er klar på at vi trenger en helt ny regionstruktur.
Vil ikke utelukke tvang
– Hva med tvang i siste instans?
— Vi har allerede invitert fylkeskommunene til å ta nabopraten. Trøndelag, Vestlandet og rundt Oslo er det bevegelse. Også i Agder. Når vi inviterer til å starte nabopraten, må vi høre på hva som sies. Men jeg vil ikke utelukke en statlig styrt prosess. Initiativet til denne reformen kom fra Stortinget, og da er det naturlig med en dialog med dem. Men når vi inviterer fylkespolitikerne til å ta lederskapet, så er det dét vi satser på.
Positive signaler fra samarbeidspartiene
Venstres Andre N. Skjelstad sier at partiet er enig i et antall på ca. 10 regioner i Norge.
— Dagens fylkeskommuner er utgått på dato. Trøndelag har vist vei. Vi kan nå få mer slagkraftige regioner, sa han. Begge de to støttepartiene deltok på pressekonferansen. Vi ønsker flere oppgaver, og en større samordning av de statlige funksjonene.
Nå har vi dialog, men til sist vil vi kunne bruke styringsretten, i ytterste konsekvens, sier han.
- Blir ikke det komplekst å kjøre dette samtidig med kommunereformen?
— Jeg mener jo at man burde tatt dette først. Men vi er godt fornøyd med at dette kommer nå. Det vil gi en sterkere skoleeier og en bedre samordner av kollektivtrafikk
KrFs Geir Toskedal kalte det en «historisk dag» for Norge.
— Norge er et langt og rart land med en krevende geografi. I dag holder vi oss til en amtsoppdeling som er mer enn 100 år gammel. Nå kan vi revidere regionsystemet mens kommunereformen går sin gang. De nye regionene skal ikke være en teoretisk øvelse, men at de skal drive tjenesteproduksjon og så skal oppgavene økes på etter hvert, sier han.
I hovedsak betyr dette at Sanners regionreform kan regne med å få flertall i Stortinget, i hvert fall i hoveddragene. Men her er det nå mye som lokalpolitikere over hele landet vil sette seg ned og se på.
Les her om hvordan noen fylkestopper vil flytte makt fra Fylkesmennene.
