Ropstad: – Godbiter i budsjettet for dem som vil inn i Solberg-regjeringen
– Jeg tror du kan finne godbiter i statsbudsjettet for dem som ønsker å gå inn i Solberg-regjeringen, sier KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.
Med en gang finansminister Siv Jensen var ferdig med å presentere statsbudsjettet for Stortinget, var Kjell Ingolf Ropstad mannen alle mediene ville ha kommentar og analyser fra.
Han ønsker å gå inn i Solberg-regjeringen, mens partileder Knut Arild Hareide ønsker å danne mindretallsregjering med Ap og Sp.
Ropstad mener Hareide og hans tilhengere også vil finne argumenter for sitt standpunkt i budsjettet.
– Vi har fått mange gode resultater gjennom samarbeidet med Solberg-regjeringen. Det er ikke det som er avgjørende. Det er ikke noen millioner hit eller dit som er avgjørende for KrFs veivalg. Vi vet vi kan få til gode budsjettløsninger uansett hvilket valg vi tar, sier Hareide.
– Leser du statsbudsjettet som et frieri til KrF?
– Nei, det ble vel laget før de var klar over hvor alvorlig situasjonen var i KrF. Men det er jo gode tiltak, svarer Ropstad.
KrFs alternativ ikke klart før etter landsmøte
KrFs stortingsgruppe starter nå arbeidet med å lage sitt eget budsjettalternativ. Det blir først presentert etter det ekstraordinære landsmøtet fredag 2. november, bekrefter partileder og parlamentarisk leder Hareide.
Men han avviser ikke at KrF i tiden frem til landsmøtet kan komme detaljerte signaler om budsjettet.
– Men et alternativt budsjett vil lett bli tolket inn i debatten om partiets veivalg, sier han.
Kommentarene om detaljene i budsjettet overlater Hareide til nestleder Ropstad, som er partiets finanspolitiske talsperson.
- Les også: KrF-ledelsen splittet
Øker antallet kvoteflyktninger
– Er budsjettet vel egnet for deg til å få gjennomslag i partiet til å forhandle med Solberg-regjeringen?
– Ja, langt på vei vil jeg si det. Men det er ikke bare kroner og øre som avgjør hvor KrF lander, sier Ropstad.
– Hva er de fem beste forslagene i budsjettet?
– Det er veldig vanskelig å si allerede nå uten at vi har hatt mulighet til å gå helt ned i alle detaljene. Men det overordnede bildet av norsk økonomi er bra: Ledigheten går ned og sysselsettingsandelen går opp og at flere mennesker kommer inn i arbeidslivet.
– Og så velger regjeringen KrF-modellen for redusert formuesskatt. En fortsatt kraftfull satsing på vei og jernbane. Bistanden løfter de med 2,5 milliarder kroner. Og så øker de antallet kvoteflyktninger med 820 til 3000.
– Det er tre ganger så mange som den rødgrønne regjeringen tok imot, sier han.
Må ha løft for barnefamiliene
På spørsmål om de fem svakeste eller mangelfulle forslagene i budsjettet, er stikkordet barn, familier og fattigdom.
– Vi må løfte barnefamiliene. Vi har pekt på at det over lengre tid har vi fått flere fattige barn. Det mest effektive er å øke barnetrygden. Barnetrygden har stått stille siden 1996. Ved siden av å få folk i arbeid, er dette kanskje det viktigste tiltaket, svarer han.
Ropstad vil også øke engangsstønaden og legge «bedre til rette for at folk får de ungene de ønsker». Det mener han vil redusere antallet aborter og føre til at det fødes flere barn. I dag føder norske kvinner under 1,6 barn.
– Det er en utfordring for bærekraften i samfunnet, sier han, og peker på det han mener er dypt urettferdig med engangsstønaden:
– Mens en student eller arbeidsledig får 63 000 kroner, får en kvinne i jobb med 5–600 000 kroner i inntekt full lønn.
I tillegg stiller Ropstad spørsmål ved om overføringene til kommunene er høye nok. Vinner han kampen om medlemmenes politiske sjel, går KrF inn i Regjeringen og han blir statsråd før jul.
Høyre, Frp, Venstre og KrF vil da ha flertallet i Stortinget bak seg. Spørsmålet KrF-medlemmene nå må finne ut av er hva partiet skal være, og hvem bør de bør samarbeide for å få mest mulig politisk gjennomslag.
– Vi må bruke den muligheten alle nå sier at KrF har til å få mest mulig gjennomslag, sier han.
– Ser du spor etter Venstres fingeravtrykk i budsjettet?
– Jeg hadde forventet mer på klima. Men vi ser en forskjell. Og de gir 2,5 milliarder kroner til bistand, og tredobler antallet kvoteflyktninger i forhold til Stoltenberg-regjeringen, sier han.
