Politikk

18 oljeselskaper fikk i fjor dekket letekostnader for 3,9 milliarder kroner

Oljeselskaper som ikke har overskudd, får refundert leteutgiftene. I fjor brukte staten 3,9 milliarder kroner, 500 millioner mer enn året før.

Johan Sverdrup-feltet er et av oljefeltene som ble funnet takket være leterefusjon, hevder oljenæringen. Foto: Carina Johansen

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

– Vi kunne renset CO₂ fra avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det vil koste «bare» 3 milliarder, sier SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Slik illustrerer han hva man kunne fått for den summen som staten refunderte for leteutgifter for i fjor.

CO₂-rensing av anlegget for avfall i Oslo er skutt ut i tid. Grunnen er pengemangel.

I 2019 fikk 18 selskaper utbetalt til sammen 3,9 milliarder kroner i refusjon av utgifter til leting. Det opplyser Skattedirektoratet. 10 av disse selskapene fikk nye letelisenser i 2019.

I Norge tar staten den vesentlige delen av risikoen ved selskapenes letevirksomhet. Det kan skje ved direkte tilskudd for dem som går i minus. Selskaper som har overskudd, kan trekke av inntil 78 prosent på skatten.

Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 22 prosent. I tillegg en særskatt på 56 prosent på inntekten fra virksomheten på sokkelen. Den totale satsen blir dermed på 78 prosent.

Ordningen med refusjon er omstridt. Den ble i sin tid skapt for å øke aktiviteten på norsk sokkel. En samlet miljøbevegelse er imot.

Bellona klaget ordningen inn for Esa. Det er Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen. Esa slo i fjor fast at ordningen ikke er statsstøtte. Bellonas klage ble dermed avvist.

SVs talsperson for miljøsaker, Lars Haltbrekken. Foto: Terje Pedersen, NTB

Kunne brukt pengene bedre

SV har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å fjerne hele ordningen med refusjon. Det samme har Rødt, Venstre og MDG i sine programmer.

KrF har i sitt nye forslag til program gått inn for å gjennomgå reglene for oljeskatt. Det skal tas mer hensyn til klimaet. KrF har ikke sagt hva det konkret betyr.

Det er altså duket for en fortsatt diskusjon om denne særnorske ordningen med refusjon av letekostnader.

Høyre: Feil medisin

Stefan Heggelund er Høyres talsperson i energisaker. Han mener det er useriøst å trekke inn Fortums anlegg på Klemetsrud.

– SV har i mange år foreslått å kutte leterefusjonsordningen. Begrunnelsen er jo ikke å spare penger, men å redusere aktivitet og dermed avvikle petroleumsnæringen. Da går vi glipp av store inntekter som blant annet er med på å finansiere karbonfangst- og lagringsprosjektet, skriver Hegglund i en SMS til Aftenposten.

Næringen vil peke på at den gir store inntekter. Norsk Olje og Gass skriver på sine hjemmesider at denne ordningen har ført til gigantfunn som Johan Sverdrup. Det vil i feltets levetid produsere verdier for anslagsvis 1300 milliarder kroner.

De 24 oljeselskapene som går med overskudd, betalte 116 milliarder kroner i skatt i 2019. Det var mindre enn året før. Grunnen er lavere olje- og gasspriser. Det er totalt 54 selskaper på norsk sokkel som er omfattet av Skattedirektoratets liste.

Selskap med underskudd søker nye lisenser

I 2019 delte Olje- og energidepartementet ut nye lisenser for oljeleting. Det var 28 selskaper som delte på disse. Ti av selskapene fikk samme år refundert sine kostnader til leting fordi de ikke tjente penger.

– Det betyr at staten kan ha forpliktet seg til betydelige utbetalinger også neste år, sier Haltbrekken.

Etter at refusjonsordningen ble innført i 2005, økte antallet aktører på norsk sokkel betraktelig, men det har vært en nedgang de siste årene.

Tabellen under viser selskaper som fikk leterefusjon og nye lisenser i 2019

SelskaperLeterefusjon i 2019 mill. kr.Nye andeler i siste runde
Source Energy 41, 93
Edison Norge114.0 2
Chrysaor115, 48
Concedo137, 54
Pandion energy159,03
Lime Petroleum163,92
Suncor232, 15
Capriorn240,4 3
Wellesley746.9 7
DNO Norge824,310

Utlendinger er vinnerne

DNO Norge var «vinneren» og hentet ut over 800 millioner kroner. Den største aksjonæren i DNO Norge er Rak Petroleum. Selskapet styres av finans og oljemannen Bijan Mossavar-Rahmani fra De forente arabiske emirater.

Wellesly Petroleum er nummer to på listen. Det får 746 millioner. I 2018 toppet dette selskapet med vel 800 millioner i refusjon. Bak dette selskapet står britisk kapital.

Det betyr at to utenlandsk dominerte selskaper henter inn vel 1,5 milliarder fra staten.

Fjorårets refusjon er 500 millioner høyere enn for 2018. Fra 2017 til 2018 økte refusjonen med 100 millioner kroner. Ifølge nettstedet Enerwe var toppåret for utbetaling av leterefusjon 2014, med 13,5 milliarder kroner.

Les også

  1. La markedet ta risikoen ved oljeinvesteringene. | Terje Osmundsen

  2. Regjeringen vil ikke investere i oljeselskaper, men greit at Equinor produserer olje i utlandet.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Kommentar
  3. Norsk sokkel
  4. DNO