Politikk

Ekspert: Koronatiltak er menneskerettslig balansekunst

Minst to av tiltakene under koronapandemien kan ha manglet rettsgrunnlag, mener direktøren ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

Stengte skoler er et av tiltakene som rammer spesielt sårbare, og som krever ekstra høy terskel. Her er skolegården på Kjelsås skole i Oslo i vår. Foto: Erik Johansen / NTB

  • NTB

Direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter trekker fram isolasjon av innsatte i fengsel og besøksforbud for funksjonshemmede som særlig problematiske tiltak under koronapandemien. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Helseminister Bent Høie (H) sier han er ganske trygg på at regjeringen har gjort vurderinger som holder når det gjelder hensynet til menneskerettighetene. Foto: Jil Yngland / NTB

– Isolasjon av innsatte i fengsel og besøksforbud i tilrettelagte boliger for psykisk utviklingshemmede i pandemiens tidlige fase, er nok de tiltakene som har vært særlig problematiske menneskerettslig, sier direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Torsdag tar hun imot helseminister Bent Høie (H) for å diskutere nettopp hvordan menneskerettighetene er blitt ivaretatt under covid-19.

Spørsmålet er ikke særlig enkelt å besvare, nettopp fordi flere hensyn hele tiden må veies opp mot hverandre – inkludert faglige vurderinger av smittevern.

– Når regjeringen iverksetter tiltak for å beskytte mot en alvorlig smittsom sykdom, så er det for å beskytte retten til liv og helse, som er en grunnleggende menneskerettsforpliktelse, påpeker Mestad.

Det illustrerer at det ikke alltid er helt svart hvitt.

– Det er motstridende hensyn hele tiden. Tiltak for å beskytte menneskerettigheter, griper inn i menneskerettigheter og de må balanseres mot hverandre. Menneskerettighetene kan faktisk være til hjelp når man skal finne denne balansegangen og rekkefølgen på ting når beslutninger skal tas, sier hun.

Høie: – Gode vurderinger

Helseminister Bent Høies (H) koronatiltak får ikke direkte stryk på menneskerettigheter av NIM-direktøren, men hun kommer til å oppfordre ham til å i større grad ta i bruk høringsinstituttet for å sikre demokratisk deltakelse i beslutningsprosessene, åpenhet og bedre menneskerettslige vurderinger.

Høie vil heller ikke gi seg selv stryk.

– Jeg mener at det er gjort gode vurderinger på menneskerettigheter. Jeg er ganske trygg på det. Samtidig så er ikke noe av dette prøvd for retten, og derfor vil man aldri få et svar med to streker under før det eventuelt skjer, sier han til NTB.

For å holde seg innenfor menneskerettighetene, må politikerne veie alle tiltak opp mot et krav om «forholdsmessighet», nemlig at tiltakene står i forhold til det de skal beskytte mot.

– Det er ikke sånn at det alltid vil være i strid med menneskerettighetene å ha en forskrift som bestemmer hvor mange du kan ha hjemme, men det er en høyere terskel for det. Og det er nettopp det vi har lagt til grunn. Sånn at nasjonalt har vi ikke hatt noen forskrift om det, men vi har sagt at det kan være grunnlag for det lokalt, sier Høie.

Høy terskel

Også Mestad understreker at politikerne kan vedta lover og forskrifter som griper inn i menneskerettigheter. Men det forutsetter at tiltaket har hjemmel i lov, ivaretar et lovlig formål, og er forholdsmessig.

– Det har vi også sett under pandemien. Regler som begrenser forsamlingsfriheten, bevegelsesfriheten, retten til privat- og familieliv, og tiltak som griper inn i eiendomsretten. Så har man andre tiltak, som nedstengningen av skoler, som kan ramme spesielt sårbare grupper. Da er det ekstra høy terskel, sier hun.

Mestad mener at noe av det viktigste for å ivareta menneskerettighetene under pandemien, er at regjeringen involverer sivilsamfunnet, Stortinget og andre aktører mest mulig underveis.

På den måten kan man lettere kartlegge eventuelle problematiske sider på forhånd.

– Det man alltid er redd for, er at denne typen kriser utløser for store fullmakter til myndighetene. Vanligvis er lovforslag som er så inngripende som de vi ser nå, ute på høringer med lange frister, men nå går ting veldig raskt.

Tidsmaskin

Et annet problem er at vi gradvis blir vant til stadig mer inngripende tiltak. Og kanskje glemmer hvor begrensende de er.

– Hvis du satte deg inn i en tidsmaskin før pandemien og reiste til Bergen i høst, og fikk vite at det ikke var lov å ha mer enn fem mennesker på besøk, tror jeg du hadde blitt sjokkert. Men når man gradvis har vent seg til tiltak, så merker man det kanskje ikke like godt, sier hun.

– Derfor er det særlig viktig at man i andre pandemirunde begrunner tiltak ekstra godt, og passer på at de ikke er mer inngripende enn nødvendig. Gode begrunnelser sikrer tillit, som er nødvendig for etterlevelse av tiltakene.

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Hva er et portforbud? Hvordan er det gjennomført i andre land?

  2. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Rettssikkerhet må vernes – selv i en pandemi

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Retorikken noen bruker om karantene og portforbud, kan gi mistillit og konspirasjonsteorier

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Se direkte: Pressekonferanse med Melby og Høie

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Helsetoppene hyllet med «koronalunsj» på slottet

  6. NORGE
    Publisert:

    Høie avviser Oslos krav om flere vaksiner