Politikk

Regjeringen åpner for klimakutt i inntektsskatten og selskapsskatten

Sveinung Rotevatn (V) varsler at kutt i inntektsskatten og selskapsskatten kan bli en del av regjeringens klimapolitikk.

Regjeringen ser for seg å kutt i inntektsbeskatningen og selskapsskatten – som en del av klimapolitikken. Foto: Berit Roald, NTB

  • Kjetil Magne Sørenes

Et historisk taktskifte i klimapolitikken har Erna Solberg kalt det. Hovedgrepet i regjeringens klimaplan er gradvis å øke karbonprisen til 2000 kroner pr. tonn i 2030. CO₂-avgiften er i dag på rundt 590 kroner.

SSB mener at avgiftsøkningen kan føre til at folk arbeider mindre.

Åpner for brede skatteskutt

Den springende punktet i den økonomiske analysen er hvordan grepet blir kompensert for med andre skatte- og avgiftsletter.

SSB har beregnet at redusert skatt på arbeidsinntekt motvirker den negative effekten av økt CO₂-avgift.

Regjeringen har lovet at økte klimaavgifter skal motsvares av like store skatte- eller avgiftsletter. Disse skal primært rettes mot gruppene som blir berørt av avgiftene.

Men regjeringen har ikke sagt noe om hvilke skatter eller avgifter den ser for seg å kutte.

For SSB er det ikke opplagt at regjeringens opplegg vil gi samme effekt som skattekuttet de har regnet på.

Nå sier Sveinung Rotevatn (V) at regjeringen ser for seg brede skattekutt.

– Det vil fort være kutt i inntektsskatt og i selskapsskatt. Det er det de bredeste kuttene som treffer best og som vil ha størst positiv effekt for å øke verdiskapingen. Det er noe vi må se an i det enkelte statsbudsjettet, men det er opplagt at kutt i inntektsskatten har større effekt enn om du senker sukkeravgiften, sier klimaministeren til Aftenposten.

Selskapsskatten er en skatt bedrifter betaler på sine overskudd. Den er på 22 prosent. Det er samme nivå som den flate skatten for alminnelige inntekt i inntektsbeskatningen.

Angriper venstresiden

Regjeringen er akutt klar over effekten SSB viser til i sin rapport, forsikrer han.

– Det som er bra, er at rapporten viser at dersom du øker klimaavgiftene og reduserer skattene, unngår du ikke bare de negativ effektene. Da får du en «vinn-vinn», med både lavere utslipp og flere arbeidsplasser.

Han mener SSBs økonomiske analyse er et godt argument for borgerlig klimapolitikk.

– SSB viser hvorfor venstresidens klimapolitikk ikke vil fungere. SSB slår fast at hvis du øker miljøavgiftene og holder skattene på dagens nivå eller øker dem, slår det negativt ut for økonomien. Det er nettopp den politikken venstresiden står for, sier Rotevatn.

SV: – Uten rot i økonomien

Han viser til at Venstre går til valg på innføre et nytt progressivt fradrag i personskatten. Dette skal motvirke at klimapolitikken fører til større sosiale forskjeller.

– Men det illustrerer også at det vil være politiske diskusjoner mellom partiene om hvordan en best innretter skattelettene, sier han.

SV har også gått inn for et klimafradrag i inntektsskatten. Men partiet går samtidig inn for å øke skatte- og avgiftsnivået kraftig. Partiets finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) fnyser av kritikken fra Rotevatn.

– Dette er klassisk kritikk fra høyresiden uten rot i økonomien. Vi vrir skatt til formue, eiendom og arv og kutter skatt på arbeid. Det finner du bred støtte for hos økonomener, og gir økt produktivitet, sier hun til Aftenposten.

Venstre-nei til nye skatteletter til oljenæringen

I fjor ga Stortinget økonomiske krisehjelp til oljenæringen. I klimameldingen varslet regjeringen at også oljenæringen skal måtte betale 2000 kroner pr. tonn CO₂ den slipper ut i 2030.

I dag er den tilsvarende summen 800 kroner.

Aftenposten spør om regjeringen vil gå inn for nye skattelettelser til oljenæringen som kompensasjon. Rotevatn svarer:

– Det må vi se litt an. Noen næringer vil tåle en høyere karbonpris bedre enn andre. De har gode marginer og ny teknologi lett tilgjengelig. Det som er greit med oljenæringen, er at den langt på vei har fått et opplegg allerede. Stortinget har vedtatt en betydelig skattepakke til oljenæringen. Der ble det samtidig slått fast at oljenæringen skal redusere sine utslipp med 50 prosent frem mot 2030.

– Så oljenæringen har allerede fått?

– Den er i alle fall omfattet av et økonomisk opplegg som næringen selv mente var veldig bra.

– Du er også leder av Venstres programkomité. Er det aktuelt for Venstre å gå til valg på nye skattelettelser til oljenæringen?

– Nei, tvert imot. Venstre mener at deler av skatteopplegget for oljenæringen er for gunstig.

Frp: Uaktuelt å være med på

Frp Siv Jensen sier det er helt uaktuelt for Frp å gi regjeringen flertall for budsjetter som legger opp til økt C0₂-avgift. Frp er regjeringens støtteparti.

– Vi kommer ikke til være med på dette. Punktum, sier hun til Aftenposten.

Hun viser til SSBs funn, og mener disse viser at Norge står overfor «enorme utfordringer».

– Vi må slutte å opptre som om vi har vår egen atmosfære. Det er naivt å tro at økte avgifter på norsk kapital og norske arbeidsplasser fører til noe annet enn utflagging.

Frp vil heller plante skog og kjøpe klimakvoter.

Les mer om

  1. Klimapolitikk