Politikk

Ekspertråd: Bygg lyntog i Norge

Fra null til 300 på to minutter. 12000 hestekrefter. Det er høyhastighetstog som disse portugisiske AVE-togene Deutsche Bahn mener Norge må satse på. Her fra lyntogterminalen i Madrid i Spania.

Spanske tilstander i Sør-Norge? Ja, når det gjelder jernbane, sier eksperter fra Deutsche Bahn. De anbefaler lyntog på flere strekninger.

  • John Hultgren
    Utenrikssjef

Les også

Hva med to avganger i timen, fra Oslo til Bergen? Med reisetid på to timer og fem minutter? Eller to avganger i timen til Trondheim, med nesten samme reisetid, nesten fem timer mindre enn i dag?

Hva med en høyhastighetsring mellom Oslo, Drammen, Vestfold-byene, Grenland, Notodden, Kongsberg og tilbake til Oslo, med samlet reisetid på to timer og et kvarter?

Det er mulig, noe Norge burde satse på, noe som vil lønne seg, mener eksperter på høyhastighetstog fra Deutsche Bahn og svensk jernbane.

Vil bli hørt

På oppdrag fra Norsk Bane har ekspertene gjort jobben Jernbaneverket nå skal i gang med: å vurdere om Norge bør følge Spania, Frankrike, Tyskland, Portugal, Polen og en lang rekke andre europeiske land og bygge et nett av høyhastighetsbaner.

Det fremgår av Jernbaneverkets mandat at Deutsche Bahns utredning, som bare er noen måneder gammel, skal være med på å avgjøre om det blir høyhastighetstog i Norge.

I Norge flyr vi mye. Deutsche Bahns utredning viser at både Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim har over 1,6 millioner reisende i året. Det er som München–Hamburg og Frankfurt–Berlin. Her bygges høyhastighetsbaner.

– Først når man kommer under to og en halv time på en strekning på 50 mil, får man virkelig uttelling. Høyhastighetstoget Paris–Marseille, som bruker tre timer på 75 mil, tar i dag over 70 prosent av alle reisende på strekningen, sier Jørg Westermann, leder i Norsk Bane.

Dette er noen av de viktigste poengene i rapporten Norsk Bane har lagt frem om høyhastighetsbaner i Norge:

*Høyhastighetsprosjekter vil gi omtrent fire ganger så stor nytte pr. investert krone som Jernbaneverkets planlagte prosjekter på Østlandet.

*Et høyhastighetsnett kan redusere innenriks flybruk i Norge med mellom 65 og 80 prosent. Dette er vesentlig høyere enn i utredningen ekspertgruppen VWI gjorde for Samferdselsdepartementet i 2006, som konkluderte med 30–40 prosents reduksjon.

*Deutsche Bahn beregner at Oslo–Trondheim, med opp til 300 km/t, vil koste 81 milliarder kroner.

*Strekningen Oslo–Bergen, med spor fra Haukeli også til Stavanger og Haugesund, vil koste 129 milliarder kroner.

*Mens VWI gikk inn for nye, doble spor bare på strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer, vil Deutsche Bahn ha egne dobbeltspor på alle strekningene. Den svenske delen av Norsk Banes rapport ser spesielt på næringslivsgevinstene. Her heter det at:

*Høyhastighetsbaner gir en sterk samfunnsøkonomisk utvikling og konkurransekraft.

*Gir vesentlig bedre samfunnsmessig økonomisk effekt enn å oppgradere eksisterende jernbanelinjer.

*Gir vesentlig bedre reisetid.

*Gir en positiv bedriftsøkonomi som delvis kan bekoste utbyggingskostnadene gjennom baneavgifter.

Utredningen viser til at høyhastighetsbaner ifølge Naturvernforbundet gir massive CO{-2}-gevinster. Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen/Stavanger vil alene redusere utslipp med over 2,5 millioner tonn CO{-2}-ekvivalenter.

Tidligere NSB-sjef Osmund Ueland er blant de største skeptikerne til høyhastighetstog.

– Det vil være positivt hvis man kombinerte den planlagte utbyggingen av Intercity-triangelet Oslo–Lillehammer/Skien/Halden med høyhastighetsbane, f.eks. til København og gjorde det mulig å kjøre tog i 250 km/t på strekningen Oslo–Halden.

– Men egne traseer for høyhastighetstog er fullstendig urealistisk, sier han.

Les også

  1. Europa bygger lyntog i lynfart

  2. Spanske lyntog vinner over fly

  3. Bygger den nye Orientekspressen

De nye lyntogterminalene i Spania gir en sterk flyplass- følelse, som denne i Malaga i Spania. Slike terminaler kan bli et faktum også i Norge.

Les mer om

  1. Politikk