Politikk

Rapport i kjølvannet av trygdeskandalen: Styrk EØS-kompetansen i staten

En rapport foreslår å vektlegge EØS-kompetanse på leder- og saksbehandlernivå ved rekruttering til jobber i departementene, samt generelt å styrke kompetansen.

Justisminister Monica Mæland (H) har fått overlevert den nye rapporten.
  • NTB-Alexander Vestrum

Rapporten er laget av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Justisdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet.

Gruppen ble nedsatt for å undersøke hvordan departementene kan jobbe bedre med EØS-saker, og bakgrunnen var saken om mottak av trygdeytelser i EØS-land, opplyser regjeringen.

Rapporten tar ikke for seg trygderettsområdet spesielt, men departementenes arbeid i alle typer EØS-saker.

Har vist hvor komplisert det er

– Saken om mottak av trygdeytelser i EØS-land har vist hvor komplisert EØS-regelverket er, sier justisminister Monica Mæland (H).

– Jeg er derfor glad for at arbeidsgruppen har levert en grundig rapport som tar for seg hele prosessen fra forslag i Brussel til praksis i Norge. Gruppens anbefalinger vil bli nøye vurdert og vi vil følge opp rapporten etter sommerferien, fortsetter hun.

Les også

Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie

EØS-kompetanse

I den 200 sider lange rapporten heter det blant annet at EØS-kompetansen i departementene bør styrkes.

«EØS-kompetanse bør i større grad enn i dag tillegges vekt ved rekruttering, både på saksbehandler- og ledernivå», lyder det i oppsummeringen.

Rapporten tar også for seg utforming av såkalte tilpasningstekster som vedtas av EØS-komiteen ved innlemmelse av en rettsakt i EØS-avtalen – og som således formert er en del av EØS-rettsakten.

Gruppen anbefaler at «Utenriksdepartementet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, tar initiativ overfor Island, Liechtenstein og Efta-sekretariatet for å drøfte behovet for og se på eventuelle løsninger på hvordan tilpasningstekster kan utformes klarere og mer tilgjengelig(...)».

Utvalg med forslag om lovendringer

Nylig foreslo det såkalte Trygdekoordineringsutvalget flere endringer av folketrygdloven for å sikre samsvar med internasjonale avtaler.

I rapporten «Trygd over landegrensene» foreslår utvalget blant annet disse tre hovedgrepene:

  • De internasjonale avtalene og forpliktelsene må løftes frem i loven.
  • Oppholdskravene for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger endres slik at lovteksten gjør det klart at opphold i andre EØS-stater, i Norden utenfor EØS, i Sveits og i Storbritannia likestilles med opphold i Norge.
  • Det tas inn en rekke «markører» i trygdelovgivningen som gir veiledning om hvordan EØS-retten og andre internasjonale regler kan få betydning for andre ytelser.
Les også

Hvem har ansvaret for trygdeskandalen, og hvilke feil ble begått? Her er granskernes dom.

Trygdeskandalen i 2019

Utredningen fra Trygdekoordineringsutvalget ble bestilt i kjølvannet av trygdeskandalen.

I 2019 ble det avdekket at Nav i en årrekke hadde feiltolket og feilpraktisert EUs trygdeforordning og på feil grunnlag hadde krevd trygdeytelser tilbakebetalt eller anmeldt folk for trygdesvindel.

Nav har anslått at om lag 4000 personer kan være rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket.


Vil du lese mer om skandalen?

Les mer om

  1. Trygdeskandalen