• Samferdselsminister Marit Arnstads asfaltbudsjett sprakk kraftig i 2012 med 320 millioner kroner. Overskridelsene ble dekket inn ved kutt i miljø- og kollektivtiltak.

    FOTO: Stein J. Bjørge

Miljøtiltak endte som asfalt

Penger som skulle gå til miljøtiltak som kollektivsatsing og gang- og sykkelveier, ble i stedet brukt til å legge asfalt.

Samferdselsminister Marit Arnstad og Statens vegvesen brukte 320 millioner kroner mer på asfalt i fjor enn Stortinget bevilget. Budsjettsprekken ble dekket ved å kutte i blant annet kollektiv-, sykkel- og miljømidler.

Tanken var egentlig god. Tilstanden på norske veier er meget dårlig, og over 2000 kilometer vei i Norge er så forfalne at kvaliteten er klassifisert som dårlig.

Da 2012 nærmet seg slutten, gikk det opp for samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) at Statens vegvesen hadde brukt langt mer penger enn Stortinget hadde bevilget.

Riksveibudsjettet sprakk med 409 millioner kroner.

«Hovedårsaken til merutgiften er at det er lagt nytt veidekke for om lag 320 millioner kroner mer enn det som var forutsatt i budsjettet for 2012», skriver samferdselsministeren til riksrevisor Jørgen Kosmo.

«Dette ble ansett som nødvendig for å hindre ytterligere vekst i forfallet på veidekkene og økte kostnader i fremtiden», ifølge Arnstad.

Tok fra miljøtiltak

For å dekke inn den kraftige budsjettsprekken til veidekke hentet Statens vegvesen pengene fra en rekke prosjekter som hadde helt andre formål enn å bedre kårene for biltrafikken:

  • Gang- og sykkelveier
  • Trafikksikkerhetstiltak
  • Miljø og servicetiltak
  • Kollektivtrafikktiltak, blant annet busslommer, holdeplasser og lettere snarveier for busser

På dette området satt nemlig veivesenet igjen med hele 307 millioner kroner i ubrukte penger. Årsaken var - nok en gang - forsinkelser og utsettelser.

«I de fleste tilfellene skyldes mindreutgiften forsinkelser i plan- og grunnervervsprosessen som har ført til forsinket start og fremdrift for enkelte prosjekter», heter det i forklaringen til Arnstad.

Betydelig sum

- Dette viser bare hvordan veivesenet prioriterer. Det er helt tydelig at de ikke har prioritert å planlegge nok miljøtiltak, sykkelveier etc. De burde definitivt ha hatt planer slik at pengene ble brukt der de skulle, sier Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet.

- Hva får man av miljø- og kollektivtiltak for 320 millioner?

- Ganske mye. Regjeringens belønningsordning ligger i dag på 600 millioner, som fordeles mellom flere byer. Det viser at 320 millioner er en betydelig sum.

- Men Samferdselsdepartementet beskriver dette som uproblematisk?

- De burde ha påpekt at situasjonen ikke er akseptabel, og at veivesenet burde hatt de nødvendige planer klare, sier Haltbrekken.

Les også

Hvis utbyggingen av Intercity-triangelet, som her mellom Sandvika og Lysaker, dimensjoneres for 200 km/t i stedet for 250, vil utbyggingen bli minst 10 milliarder kroner billigere, ifølge Jernbaneverket.

Samferdsel slår miljø og utdanning i valgkampen

- Spesielt positivt at mange damer har begynt å engasjere seg på dette feltet, sier Bård Hoksrud (Frp).

- Kollektivtiltak, miljø og sykkel- og gangveier har i utgangspunktet vært prioritert lavt i planene og budsjettet. Når de i tillegg ikke bruker pengene som faktisk bevilges, så blir dette meget svakt. Dette viser at miljøvennlige tiltak ikke blir prioritert, sier lederen av Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide (KrF).

- Det er enklere for Regjeringen å bruke penger på å asfaltere vei enn på miljø- og kollektivtiltak som krever mer grundig planlegging. Men når vi vet hvor store de reelle behovene er, er dette uheldig, sier Hareide.

Informasjonssjef Hulda Tronstad i Syklistenes Landsforening etterlyser handling:

- De siste årene har det politiske engasjementet rundt sykkelveier økt. Det uttalte målet om at veksten i persontransporten rundt byene skal tas med sykkel, gange og kollektiv, er et resultat av dette. Det har oppstått et politisk press, som Regjeringen og Stortinget står bak. Da må Veivesenet ta signalene på alvor, sier hun, og legger til:

- I byene er problemet blitt spesielt stort fordi en stor del av sykkelveiene som er bygget, er i grisgrendte strøk. De er bygget som trafikksikkerhetstiltak, ikke for å bedre fremkommeligheten. Her må vi tenke annerledes skal vi komme noen vei.

Regjeringen: Dette er helt normalt

Stoltenberg-regjeringen ser ingen grunn til å ta selvkritikk på at penger til miljø-, kollektiv- og sykkeltiltak gikk til asfalt.

- Dette er helt normalt. Det er et uttrykk for at veivesenet bruker handlingsrommet Stortinget har gitt dem til å omdisponere midler på budsjettet. Vi mener det er helt nødvendig for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av pengene, sier statssekretær Geir Pollestad.

-  Er det riktig å bruke penger til sykkelveier, miljøtiltak og kollektivtrafikktiltak til å legge veidekke?

- Jeg er opptatt av at de bruker pengene mest mulig fornuftig. Når noen prosjekter er forsinket, er det riktig å omdisponere. Over tid vil dette jevne seg ut.

- Det virker som Statens vegvesen kan gjøre hva de vil?

- Vi er opptatt av ikke å detaljstyre etaten på hvert minste prosjekt. Det er dårlig politisk håndverk, sier Pollestad.

- Er det helt normalt og greit for Regjeringen at så mange miljø, sykkel- og kollektiv- tiltak er forsinket?

- Det er viktig å få gjennomført prosjekter som er vedtatt. Selvfølgelig skulle vi ønsket minst mulig forsinkelser, men når det først skjer, er det viktig å omdisponere og bruke midlene effektivt.

- En midlertidig omprioritering

Vegdirektoratet sier de ikke hadde planer for sykkelveier og kollektivtiltak - og at de derfor valgte å legge mer asfalt.

- Hvis det hadde foreligget tilstrekkelig med planer for sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak og kollektivtiltak, ville pengene gått til dette. Men vi så tidlig at det ikke forelå planer som gjorde det mulig å bruke opp pengene som var satt av til dette. Da prøvde vi i stedet å øke aktiviteten på asfalt for å klare å holde det samme aktivitetsnivået i 2012 som i 2011, sier leder for styringsstaben i veidirektoratet Lars Aksnes.

- Dette er likevel en midlertidig omprioritering. På sikt vil tilsvarende beløp som skulle bli brukt på sykkelveier etc. bli brukt her, sier Aksnes.

- Du hevder altså at det ikke forelå planer for tiltak der pengene som var budsjettert, kunne brukes?

- Ja. Prosjekter som var planlagt, var forsinket. De kunne ikke realiseres slik det var planlagt. Men det forelå heller ikke nok planer.

- Er det uproblematisk å ta penger fra andre budsjettposter på denne måten?

Les også

Asfaltforfallet fortsetter

Kommunen klarer ikke å holde tritt med slitasjen

- Vi mente det var riktig å bruke pengene for å øke vedlikeholdet når vi så at vi ikke fikk brukt dem der de primært skulle vært brukt. Men vi har også dekning for å gjøre dette. Det står i teksten bak poster som 23 og 30 at penger kan flyttes mellom postene. Det er ikke uvanlig. Det er gitt åpning for dette.

- Dere har ikke fått kritikk for å gjøre dette?

- Nei. Vi har gjort det samme tidligere, sier Aksnes.

Les også:

Les også

Veipengene

Statsregnskapet til samferdselsminister Marit Arnstad viser at riksveiregnskapet sprakk med 409 millioner kroner.

Den største sprekken skjedde på asfaltbudsjettet, hvor Statens vegvesen brukte 320 mill. kr mer enn budsjettert.

Totalt ble det lagt 970 km asfalt på riksvei og 38 km på gang- og sykkelvei for tilsammen 870 millioner kroner.

Flere bilder

Olav Torvund, sykkelblogger og jusprofessor, sykler i Kirkeveien mot Majorstuhuset i Oslo. Majorstukrysset er sterkt trafikkert og ikke tilrettelagt for syklister. - Majorstuen er en sykkelmessig katastrofe, sa Torvund til Aftenposten da han var med på sykkeltur i fjor. foto: Kjersti Flugstad Eriksen

Olav Torvund, sykkelblogger og jusprofessor, sykler i Kirkeveien mot Majorstuhuset i Oslo. Majorstukrysset er sterkt trafikkert og ikke tilrettelagt for syklister. - Majorstuen er en sykkelmessig katastrofe, sa Torvund til Aftenposten da han var med på sykkeltur i fjor. foto: Kjersti Flugstad Eriksen

Siste nytt