• Nestleder i Politiets sikkerhetstjeneste Roger Berg, som var fungerende sjef 22. juli. Hans forklaring til 22. juli-kommisjonen er hemmelig, av hensyn til "intern saksforberedelse" av Riksarkivet og kulturminister Hadia Tajik (Ap) .

    FOTO: SCANPIX NORWAY

  • Stabssjef i Oslo Johan Fredriksen, som var sentral i Oslo-politiets håndtering. Hans forklaring til 22. juli-kommisjonen er hemmelig, av hensyn til "intern saksforberedelse".

    FOTO: Berg-Jacobsen Jon-Are

  • AUF-leder Eskil Pedersen. Hans 22. juli-forklaring er unntatt offentlighet - som "internt saksdokument". Hans forklaring til 22. juli-kommisjonen er hemmelig, av hensyn til "intern saksforberedelse".

    FOTO: Olav Olsen

  • Sjefen for beredskapstroppen Anders Snortheimsmoen. Hans forklaring til 22. juli-kommisjonen er hemmelig, av hensyn til "intern saksforberedelse".

    FOTO: Grundseth Dag W

  • Sjef for sikkerhetsavdelingen Departementenes Servicesenter Ole Peder Nordheim gikk av med umiddelbar virkning i fjor. Hans forklaring til 22. juli-kommisjonen er hemmelig, av hensyn til "intern saksforberedelse".

    FOTO: Meek, Tore

  • Alle forklaringene til politifolkene som kom først til Utøya er hemmeligstemplet av Riksarkivet og kulturminister Hadia Tajik, av hensyn til "intern saksforberedelse".

    FOTO: Jan Bjerkeli

Sier nei til mer 22. juli-åpenhet

Syv av ti forklaringer til 22. juli-kommisjonen blir hemmeligstemplet av Stoltenberg-regjeringen. Politifolk, AUF-leder Eskil Pedersen og polititopper må vernes mot offentlig eksponering, mener riksarkivar Ivar Fonnes og kulturminister Hadia Tajik.

- Etter Riksarkivarens skjønn vil det å utvise meroffentlighet for disse referatene i liten grad bidra til å ivareta formålet med offentlighetsloven. Samtidig taler hensynet til å bli vernet mot offentlige eksponering mot å utvise meroffentlighet, svarer riksarkivar Ivar Fonnes.

Seks måneder etter at Aftenposten ba om innsyn i flere av de hittil hemmeligstemplede vitneforklaringene i 22. juli-saken, har riksarkivar Ivar Fonnes nå tatt sin beslutning.

Sjefen for åpenhet nekter innsyn oftest

Forklaringene fra flere av de mest sentrale og viktige øyenvitnene til 22. juli-terroren skal forbli nedlåst i Riksarkivet på Sognsvann, blant annet:

  • AUF-leder Eskil Pedersen og generalsekretær i AUF Tonje Brenna.
  • Nestleder i Politiets sikkerhetstjeneste Roger Berg, som var fungerende sjef 22. juli.
  • Stabssjef i Oslo Johan Fredriksen, som var sentral i Oslo-politiets håndtering.
  • Politifolkene fra Nordre Buskerud som kom først til Utøya.
  • Sjefen for beredskapstroppen Anders Snortheimsmoen.
  • Sjef for sikkerhetsavdelingen i Regjeringskvartalet Ole Peder Nordheim, som gikk av med umiddelbar virkning i fjor.

Tajik sa nei

Kulturminister Hadia Tajik la frem ny boklov på Litteraturhuset i Oslo fredag.

Kulturminister Hadia Tajik sier nei til innsyn i flere 22. juli-forklaringer.

FOTO: Indrelid Trygve

Riksarkivarens avslag betyr at 88 av 125 vitneforklaringer som 22. juli-kommisjonen innhentet, er stemplet unntatt offentlighet. Dette utgjør om lag 540 sider.

- Hvorfor tok det over et halvt år å gi svar?

- Vi bruker Kulturdepartementets avslag som rettesnor. Vi ville avvente de relevante avgjørelsene i Kulturdepartementet før vi tok en avgjørelse, sier Fonnes.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) har tidligere nektet innsyn i enkeltforklaringer til flere andre medier, blant annet Dagbladet, VG og ABC Nyheter.

Les også

- Vilkåret for en privat straffesak mot politiet etter 22/7 er oppfylt

Det bekrefter en av Norges fremste eksperter i strafferett.

Dette er begrunnelsen

Begrunnelsen er at fremtidige undersøkelseskommisjoner «vil kunne oppleve tilbakeholdenhet fra den enkelte med å gi opplysninger».

- Slik tilbakeholdenhet kan skade muligheten for at senere kommisjoner kan løse oppgaven sin så godt som ønskelig, heter det i svaret fra Tajik, som er signert ekspedisjonssjef Roy Kristiansen i Kulturdepartementet.

- En slik fare for tilbakeholdenhet i senere tilfeller eksisterer selv om det skulle foreligge forklaringsplikt, og selv om den enkelte er underlagt straffansvar for falsk forklaring.

Advokater fikk ikke stille spørsmål

Flere av de 88 personene er offentlige ansatte, og har hittil ikke sagt et eneste ord offentlig om erfaringene de gjorde 22. juli.

Under 22. juli-rettssaken ble bistandsadvokatene nektet av dommeren å stille spørsmål til politifolkene da de forklarte seg. Tingrettsdommeren henviste til at dette var 22. juli-kommisjonens ansvar.

Forklaringene til embetsmenn utnevnt av Kongen, de øverste sjefene, ble offentlig etter at Stortinget krevde innsyn før 22. juli-høringene.

Mangler klare linjer Embetsverk får skylden Politikere lytter ikke

Les også

Hemmelig. Statsråd Rigmor Aasruds 22.-juli-forklaring på hvorfor det tok syv år å stenge Grubbegata.

Oppfattet at ledelsen ikke brydde seg om sikring av Regjeringskvartalet

«Ledelsen var ganske fraværende», sa sjefen for Regjeringens sikkerhetsprosjekt i sin 22. juli-forklaring, som Stoltenberg-regjeringen har valgt å hemmeligstemple.

 

Nedlåst på ubestemt tid

Politifolkenes forklaringer er særlig viktig for de etterlatte som vurderer å gå til erstatningssak etter den massive svikten i politiets innsats. Mange av dem mistet sine barn mot slutten av Utøya-massakren, over en time etter at massemorderen begynte å drepe.

Utøya-etterlatte vurderer søksmål: - Det er klart at dette blir krevende  

Spørsmålene fra kommisjonene – og svarene de fikk – blir nedlåst i Riksarkivets kjeller på ubestemt tid.

- Hvor lenge blir dette nedlåst?

- Det tør jeg ikke svare på i denne saken. Dette er interne dokumenter. Det normale er at vi får dokumenter avlevert for 25 år, men hva som blir tilfellet i denne saken vet jeg ikke. Det er spørsmål vi får ta opp via departementet, sier Fonnes.

Les også:

Les også