- Nordmenn har fått vist hva vi står for

Terroren har gjort sterkt inntrykk på Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, som snart feirer ti års bryllupsdag.

Det er ti år siden kronprins Haakon (38) og kronprinsesse Mette-Marit (37) giftet seg, noen uker før verden ble rystet av terrorhandlingene i USA 11. september 2001.

Som eneste avis får Aftenposten møte kronprinsparet til en samtale før bryllupsjubileet. Intervjuet, som er det mest omfattende de noen gang har gitt, er gjort både før og etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli.

– Vi ønsker å se dem som ikke blir sett, sier kronprinsparet om et Norge de mener er preget av større avstand enn noen gang mellom dem som lykkes og dem som ikke gjør det.

OM 22. JULI

– Hvordan kan terrorhandlingene tenkes å endre Norge?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Nordmenn har vist storhet og ansvar, vist hva vi står for og hvem vi er. Jeg håper vi er blitt litt flinkere til å se enkeltmennesker, og ikke bare grupper.

Kronprins Haakon: – Vi har fått tydeliggjort hvem vi er og hva verdiene våre er. Nå er det avgjørende at vi greier å ta med oss noe av samholdet og det fine vi har funnet frem til i denne tragiske situasjonen, inn i hverdagene. Det hadde vært fint om vi var blitt litt flinkere til å lytte litt mer og snakke litt mindre.

– Hva har gjort spesielt inntrykk på kronprinsparet etter terroren som krevde 77 menneskeliv?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Aller dypest inntrykk har det gjort å treffe ungdommene som overlevde marerittet på Utøya og å høre deres beretninger. Det er umulig å sette seg inn i hvilken livserfaring de har fått så tidlig i livet.

Kronprins Haakon: – Det har vært sterke møter med pårørende og hjelpere, ikke minst personer som har utsatt seg selv for stor fare. Markeringen på Rådhusplassen i Oslo var viktig for mange av oss. Det var historisk at hundretusenvis av mennesker var med på rosetogene over hele landet. Jeg tror slike markeringer er med på å skape en felles plattform for alle oss som bor her i Norge. Det fellesskapet kan vi trekke veksler på i tiden som kommer. Det var også fint å være med på minnemarkeringen i en moské i Oslo. Da jeg satt der, tenkte jeg at her er det mange nordmenn som vil være med og bygge landet og samfunnet på en god og konstruktiv måte i årene fremover.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Midt oppe i det tragiske har det styrket troen på fremtiden å oppleve at hele Norge har spurt seg selv: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til? Jeg ser en sterk fellesskapsfølelse og et ønske om å hjelpe andre.

– Hva har reaksjonene på terrorhandlingene vist kronprinsparet om det flerkulturelle Norge?

Kronprins Haakon: – Vi har klart å reise oss i denne situasjonen, som ett folk med en felles forankring. Nordmenn av alle etnisiteter har stått skulder ved skulder i disse dagene. Det kan ligge mye styrke i forskjelligheten og mangfoldet når vi står sammen på denne måten. Det har vært fint å kjenne at vi har så mye felles.

Kronprinsesse Mette-Marit: –Nå har sorgen gått over fra å være nasjonal til å bli en mer lokal og privat sorg for alle dem som er rammet rundt om i Norge. Da blir det enda viktigere enn før at vi opptrer som gode medmennesker i hverdagen. Vi har alle vært i en prosess som er skjellsettende for hele landet og som vil foregå over lang tid. Ja, for noen resten av livet. Derfor må vi fortsette å være der for de berørte, og kanskje også gjøre noe med våre handlinger og holdninger, som Haakon var inne på i sin tale på Rådhusplassen.

– Men vi må leve med at også problematiske sider ved et flerkulturelt samfunn er synlige?

Kronprins Haakon: – Ja, det må vi, men mye av dette kan vi jo påvirke. Den debatten er viktig. Med gjensidig respekt og fredelig sameksistens kommer vi langt. Det er ikke noe mål at vi skal bli mest mulig like.

OM NORGE I DAG

– Hvordan kan vi beskrive Norge i 2011?

Kronprins Haakon: – Vi har mye å være stolte av når vi ser på samfunnet vi har skapt. Norge har vært heldig som nasjon, og vi har forvaltet våre muligheter godt. Veldig mange andre land sliter med arbeidsledighet og en svært vanskelig økonomisk situasjon. Norge er et åpent, rikt og mangfoldig samfunn. Det opplever vi så sterkt når vi reiser rundt i Norge – og møter nordmenn som er stolte av hva de får til i sitt lokalsamfunn, blant annet gjennom innovasjon og nyskapning, ofte med et internasjonalt perspektiv.

– Men hvor butter det for Norge? Hva er det vi slett ikke bør være stolte av?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Den store velstanden er også en utfordring for Norge. Noen kan føle det slik at det nesten ikke finnes noe å kjempe for og håpe på lenger. Og avstanden mellom de som er vellykket og de som ikke er det i Norge, er større enn noen gang.

Kronprins Haakon: – Vi vil gi stemme til noen av dem som sliter med å lykkes i Norge i dag, mennesker som er i en utsatt posisjon og trenger å bli fortalt hva de er gode til. Og så trenger vi å utvide selve begrepet om hva det vil si å være vellykket og suksessrik. På samme vis som vi trenger å utvide begrepet om hva det vil si å være norsk i 2011.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Nordmenn kan bli enda flinkere til å sette pris på det flerkulturelle mangfoldet i Norge og betrakte det som en ressurs. Vi hadde en middag her på Skaugum like før sommeren, og flere flerkulturelle satt rundt bordet. Det slår meg hvor mye drive, hvor mye kunnskap og hvor mange høyt utdannede folk det er blant etniske minoritetsnordmenn. Mange av dem får ikke brukt evnene sine tilstrekkelig. Det er først og fremst veldig trist for Norge. Det slo meg også at flertallet valgte å snakke om helt andre temaer enn multikulturalitet. Å få frem kompetansen deres er en stor oppgave for norske medier – i stedet for at mediene bygger opp falske skiller og understreker forskjellene. For nordmenn flest har et veldig godt forhold til etniske minoritetspersoner de kjenner.

– Vi er vel i ferd med å bli et virkelig integrert samfunn først når nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn får tid til å snakke mer om andre temaer enn integrering?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Det var nettopp det vi opplevde i middagen på Skaugum.

– Men mange erfarer at «trykket» i disse ordskiftene er så krevende at de ikke kommer videre, til andre temaer.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Nettopp. Der har mediene et stort ansvar for å løfte frem etniske minoritetspersoner som vil delta i andre debatter enn akkurat disse, og bruke dem for å belyse helt andre emner. De høykompetente flerkulturelle finnes, overalt i samfunnet. Ja, også i journalistikken finnes det nå «stjerner» med flerkulturell bakgrunn. Det blir spennende å se hva det kan føre til av utvikling i mediene.

– Begrensende båstenkning er et problem?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Det var dine ord.

– Hva er det etter kronprinsparets mening som ennå ikke fungerer godt nok i det flerkulturelle Norge? Jeg tenker på at mange unge nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn har høyere utdannelse enn sine andre norske venner, og med til dels bedre resultater. Likevel strever de med å få jobbene de er kvalifisert for. Hvorfor?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Noen mangler nettverk, men for unge som er oppvokst her kan ikke det være hele forklaringen. Det er et uhyre sammensatt problem og et felles ansvar vi har som samfunn og enkeltindivider – det er ikke noe enkeltinstitusjoner kan løse. Det er ingen tvil om at Norge går i retning av et enda mer flerkulturelt samfunn. Bare i løpet av de siste par år har det dukket opp flere nye ledere rundt omkring i samfunnet og mange nye ansikt og navn i mediene. Og det er et behov for at vi går i den retningen – globaliseringen også av Norge krever folk med veldig forskjellig bakgrunn. Det hører jeg stadig fra bedriftsledere i dag.

Vi skal også være klar over at det er store forskjeller rundt om i Norge. På våre reiser i hele landet møter vi lokalsamfunn hvor de nye innbyggerne bidrar sterkt til veksten i bygda, gjør at bedriften har nok arbeidskraft, og at skolene har nok elever. Innvandrere som får jobb og bosetter seg blir positive bidragsytere på alle nivåer i kommunene. I fjor ble vi presentert for Vegårshei-modellen som handler om nettopp dette. Vi må passe på å lære av de positive erfaringene. Dette perspektivet må også inn i debatten, ikke bare storbyperspektivet.

– Er dere mer eller mindre bekymret for Norge sammenlignet med for ti år siden? Finnes det mer eller mindre fremmedfiendtlighet, for eksempel?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Vet du hva, midt i det tragiske som har skjedd velger jeg å være optimist. Vi har fantastiske ressurser å bygge videre på.

– Kronprinsparet kommer stadig tilbake til hvor heldig og privilegert Norge er. Men er Norge godt nok forberedt på hva vi skal leve av når oljen og gassen tar slutt? Satser vi nok på kunnskap og innovasjon?

Kronprinsesse Mette-Marit: –Som Haakon pleier å si, Norges fremste ressurs er ikke oljen, men menneskene som har gjort det mulig for oss å vokse og utvikle både den sektoren og samfunnet som helhet. Vi har forvaltet rikdommen godt sammenlignet med mange andre land som har olje. Vi lener oss heller ikke tilbake, men er på hugget i innovasjon og forskning på en rekke felter. Mer avgjørende enn noe annet er det å gi ungdom tro på fremtiden sin: Tro på at landet ikke er ferdig bygget, men at det er deres drømmer som nå skal virkeliggjøres.

OM DERES ROLLE I SAMFUNNET

Kronprinsparet har valgt ut spesielle satsingsområder. Det internasjonale arbeidet og innsatsen for norsk ungdom er to av dem.

– Hva ønsker kronprinsparet egentlig å gjøre for folk?

Kronprins Haakon: – Vi ønsker å være med og bidra til å skape et raust og inkluderende samfunn der vi ser hverandre og tar vare på hverandre. Når alle involveres og bidrar, får vi et bedre samfunn, et mer effektivt samfunn og et sterkere samfunn som folk trives i og er stolte av. Vi vil gjerne være med og tydeliggjøre hva det norske er, i alt sitt mangfold, og gjøre oss trygge på vårt ståsted. Samtidig skal vi klare å se utover landegrensene og ta vår del av ansvaret for å bringe verden fremover. Noen av de tingene vi kan gjøre er å reise i Norge for å bli kjent med og belyse forskjellige sider ved samfunnet vårt, jobbe gjennom Kronprinsparets Fond for å gi en håndsrekning til ungdom som er i en fase hvor de trenger det for å skape seg det liv de ønsker seg, og arbeide internasjonalt for å ha med det globale perspektivet.

- Blir det enda viktigere for kronprinsparet å arbeide med ungdom fremover?

Kronprinsesse Mette-Marit: –Vi arbeider på mange felter, men å jobbe med ungdom prioriterer vi. Det er ingen jeg selv lærer så mye av som ungdom og deres direkte tale. Jeg var sammen med en gruppe 18-åringer her en dag og kunne snakke med dem om alt: Hvordan de skal kunne stole på seg selv, hva som står i veien for at de skal få til det de vil, og hvordan de skal kunne være modige og realisere sine dristigste planer. Samtidig, i den alderen, står de midt i en uhyre skapende verdifase, der de blir avgjørende formet som mennesker. Jeg blir så inspirert!

– Hva står i veien for planene, da? Hva slags problemer ser ungdommene?

Kronprinsesse Mette-Marit: –De opplever stor spenning mellom å klare å skille mellom andres forventninger til dem og hvem de ønsker å være, hva de selv vil.

– Er det vanskeligere å være ungdom og tenåring i Norge i dag enn for et par tiår siden?

Kronprins Haakon: –Det har alltid vært vanskelig. Og samtidig utrolig fascinerende, spennende og gøy. Du opplever mange ting for første gang. Slikt blir det intense opplevelser av. Men så blir ungdomstiden tilsvarende vanskelig når det butter.

Kronprinsesse Mette-Marit smiler bredt da hun svarer:

– Det føles i grunnen ikke som det er så lenge siden, kanskje fordi vi har en ungdom i huset, Marius. Jeg tror den største ulikheten er at tilgangen på informasjon og mengden av valg man kan ta, er så enorm. Da er det vanskelig å finne sin egen vei. Valgene er så mange flere. Det vi voksne kan hjelpe med er å innskrenke valgene i stedet for å utvide dem.

Kronprins Haakon: – Tydeliggjøre valgene, ta bort forstyrrende elementer som uansett ikke er aktuelle.

– Hva ville kronprinsessen og kronprinsen gjort hvis de ikke var kronprinspar?

Kronprinsesse Mette-Marit smiler og repliserer:

– Og hva ville du gjort hvis du ikke var kultur- og debattredaktør i Aftenposten? Nøyaktig hvorfor er svaret interessant?

– Fordi det sier en del om hva slags personer kronprinsen og kronprinsessen er og hvordan de tenker – under overflaten.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Da er du kommet til rett sted. Å tenke under overflaten er noe vi forsøker. Men det er forskjell på å drømme og hva man praktisk kan få til. Min drøm ville være å bli forfatter. Mer realistisk tror jeg at jeg ville jobbet i bokhandel.

Kronprins Haakon: – Kanskje en organisasjon som fokuserer på fattigdomsbekjempelse, i og med at det er fagfeltet mitt. Eller diplomati – det er jo tett opptil det vi gjør allerede. Men hvis jeg skulle velge helt fritt, ville jeg nok jobbet med musikk. For eksempel som produsent. Eller jobbe i næringslivet, kanskje som gründer, skape et produkt og samtidig være bevisst på bedriftens rolle i samfunnet.

OM SOSIALT OG HUMANITÆRT ARBEID

Kronprinsparet er de siste årene flere ganger blitt kritisert for å engasjere seg i oppgaver som krysser grensen til politikk. Kronprinsessen er blitt kritisert for å ha vært styremedlem i Kirkens Bymisjon, mens kronprinsen våren 2010 trakk seg fra et næringslivspolitisk utvalg nedsatt av statsråd Trond Giske, etter først å ha sagt ja. Kronprinsparets arbeid for stigmatiserte og vanskeligstilte er en av deres viktigste profiler. Det arbeidet gjør de delvis unna medienes flomlys. For dette fikk de =Osloprisen i 2009.

– Har de såkalte gjestebudene på Skaugum ført til noe?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Vi ønsker å bli kjent med nye mennesker for å få vite mer om Norge. Vi ønsker å se dem som ikke blir sett. Spesielt viktig har det vært å bli kjent med psykisk helse-feltet, hiv/aids-arbeidet og rusfeltet, og også sette ressurssterke personer i kontakt med hverandre. På et av gjestebudene oppdaget jeg at =Oslo-selgeren hadde sovnet på stolen bak meg. Senere skulle jeg sitte ved siden av ham under middagen. Fordommene mine var sikkert virksomme, men jeg møtte meg selv i døren. For en kveld det ble – for et liv jeg måtte prøve å forstå, for et utrolig flott menneske, og for noen perspektiver han hadde, enten det gjaldt liv eller tenkning. Jeg lærte nok mye mer av ham enn det han gjorde av meg.

– Har kronprinsessens arbeid i Kirkens Bymisjon ført til noe?

Kronprinsesse Mette-Marit: –Jeg har vært frivillig der og også sittet i styret i to år. Det har lært meg mye om hva en slik organisasjon strever med og om alt de får til. Jeg har lært mye om omsorg og om hva slags problemer folk som sliter i storbyene virkelig har.

– Er det ikke et religionspolitisk og teologisk valg å engasjere seg så sterkt i Kirkens Bymisjon fremfor for eksempel Misjonssambandet?

Kronprinsesse Mette-Marit: –Jeg valgte Kirkens Bymisjon på grunn av hva de i praksis gjør i Oslo og i andre storbyer.

– Daværende Dagblad-redaktør Peter Raaum skrev 17. januar i fjor at «de kongelige skal ikke skape en bedre verden». Hva synes kronprinsparet om det utsagnet?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Alle har ansvar for å skape en bedre verden, enten man er kronprinspar eller ikke.

Kronprins Haakon: – En ungdomsskoleelev på Bjørnholt, en som jobber i Statoil og en avisredaktør skal alle bidra. Der ligger noe av hemmeligheten til et godt liv, at vi alle har muligheten til å bidra med noe konstruktivt, noe som dypere sett har mening. Det er noe av kjernen ved å være menneske også. Vi som kongelige har et ansvar for å bringe verden fremover som alle andre.

– Kronprinsen er styremedlem i nettverket Young Global Leaders, der fremstående internasjonale politikere og næringslivsledere er med. Hvor setter kronprinsparet grensen for ikke å bevege seg over i politikk?

Kronprins Haakon: – Det er en tendens til å gjøre slike spørsmål vanskeligere enn de trenger være. Vi skal ikke inn i partipolitikken og det som er politisk kontroversielt. Professoren min i statsvitenskap på Berkeley sa at politikk er fordeling av knappe ressurser, og det driver vi ikke med, ikke i det hele tatt. Budsjettdisponeringer er politikernes bord. Men det er klart, i en utvidet mening av politikk, hvis vi snakker om «samfunnet», er vi med på å påvirke.

– Slik sett er altså kronprinsparet politisk aktive?

Kronprins Haakon: -Jeg ville ikke sagt det slik.

– Det tviler jeg ikke på.

Kronprins Haakon: – Jeg ville sagt at vi er engasjert i verdispørsmål.

– Er ikke også FNs tusenårsmål, som kronprinsparet er tilhenger av, politiske størrelser?

Kronprins Haakon: –Støtte til FNs tusenårsmål er en bit av norsk utenrikspolitikk som vi er med på å forsterke.

– Hva om Norge i 2013 får en regjering som aktivt vil motarbeide det kronprinsparet i dag jobber for?

Kronprins Haakon: –Jeg synes ikke at uenigheten er så stor som du gir inntrykk av i spørsmålet ditt. Det vil gå bra. Vi samarbeider med den til enhver tid sittende regjering, også om hvordan vi utformer den internasjonale virksomheten vår.

– Er det uproblematisk at kronprinsparet er så nære personlige venner av utenriksministeren?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Vi har kjent Jonas Gahr Støre og hans kone Marit Slagsvold siden lenge før Støre ble utenriksminister. Vi avslutter ikke vennskap fordi venner skifter posisjon.

Kronprins Haakon: –Både utenriksministeren og vi er bevisst på rollene våre. Han er veldig ryddig.

– Hva synes kronprinsen om kritikken av reisen til Aserbajdsjan i juni, og deltagelsen på den lukkede Bilderberg-konferansen i St. Moritz i Sveits?

Kronprins Haakon: – Min Aserbajdsjan-tur var en ordinær del av Norges bilaterale arbeid i regi av Utenriksdepartementet. Det er de som prioriterer disse reisene. Jeg var der for å delta på en olje- og gasskonferanse. Næringslivets involvering i Aserbajdsjan gir Norge en plattform til å ta opp andre saker, som menneskerettigheter og ytringsfrihet, noe som ble gjort også på denne turen.

– Og Bilderberg-konferansen?

Kronprins Haakon: – Det var noe helt annet. Jeg ønsker å fortsette å lære om internasjonal politikk og næringsliv. Derfor sa jeg ja til å være med på konferansen, som for øvrig har offentliggjort både deltagerliste og program. Jeg lyttet og lærte og fikk mye ut av det.

OM HVOR VIKTIGE SYMBOLER ER

– Har kronprinsparet noen visjon for sitt eget arbeid?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Kongens valgspråk «Alt for Norge» gir retning også for vårt virke.

Kronprins Haakon: – Det er viktig for oss å si ja til invitasjoner, være der folk er. Så har vi i tillegg noen satsingsområder, for eksempel arbeid med ungdom. Dette er saker vi driver frem selv, som har utkrystallisert seg og som vil bli enda klarere når vi relanserer Kronprinsparets Fond nå.

– Hvis noen sier at kronprinsparet bare spiller en symbolsk rolle i dag – hva er svaret?

Kronprins Haakon: – Kan du være litt mer konkret?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Tenker du på seremoniell og snorklipping?

– For eksempel. Og det å plassere seg så midt i et konsensusfelt, slik kronprinsparet ofte gjør?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Det er en stor og viktig del av rollene våre. En vesentlig del av den kongelige rollen er uvegerlig å heve seg over forskjellene og representere det som skal være felles for alle som bor i Norge. Det kan være en av de brikkene som gir dette landet en identitetsfølelse. Jeg tror denne samlende rollen blir viktigere nå, fordi vi ser et samfunn som utvikler seg så raskt. Da blir de mer varige, samlende symbolene sentrale. De får en verdi! Vi skal ikke være så redde for å snakke om slike symboler.

Kronprins Haakon: – Det symboltunge er ofte veldig viktig. Det blir symbolsk nettopp fordi det har en mening.

–Jeg mener ikke at symboler ikke er viktige. Men hvordan gjør vi dem meningsfulle?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Vår symbolske rolle er selvsagt også overfladisk, derfor er det praktiske arbeidet vårt med mennesker så inspirerende. Som det jeg har gjort for å opparbeide meg kompetanse i hiv-arbeidet, blant annet gjennom å jobbe frivillig på Aksept, et senter for alle berørte av hiv. Slik kan symbolene bli sterkere. De ti siste år har vi gått mer i dybden på noen satsingsområder – begynt å definere hva vi vil arbeide spesielt mye med.

OM MONARKIETS STILLING OG FREMTID

– Er ikke monarkiet en stor anakronisme i et moderne samfunn som det norske i 2011?

Begge ler av spørsmålet, før kronprins Haakon svarer:

– Det spørsmålet får vi alltid¿ Det er demokratiet som velger å opprettholde den styreform vi har i Norge. På den måten er monarkiet fundamentert i hva folk ønsker.

– Men det har gått mer enn hundre år siden siste folkeavstemning, da kronprinsens oldefar Haakon 7. ble valgt til det nye Norges første monark?

Kronprins Haakon: – Det stemmer. Statsformen kan imidlertid endres når og hvis folket ønsker det. Det vi sier, er at vi er her og er villige til å gjøre dette til vår livsgjerning. Og vi ønsker det, fordi vi er bedt av det norske folk om det.

– Kan det tenkes at det på et eller annet tidspunkt trengs en fornyet erklæring fra folket, for eksempel en folkeavstemning?

Kronprins Haakon: – Det er ikke noe jeg ser på som særlig aktuelt. For det finnes allerede prosedyrer for hvordan man kan endre på statsformen. På det nåværende tidspunkt vil ikke dét være en folkeavstemning. Men hør, dette er jo ikke opp til oss! Vi synes det er bra at det er debatt om hvordan vi organiserer samfunnet. Det er viktig at folk har et bevisst forhold til hva slags statsform vi skal ha i Norge. Det ville vært utrolig trist hvis folk ikke var bevisst på det. Men det er samtidig ikke vår debatt. Vi har en rolle vi ønsker å fylle på best mulig måte ut fra våre forutsetninger.

– Men det er vanskelig å føre en ordentlig debatt om monarki og republikk i Norge?

Kronprins Haakon: – Det kan være vanskelig å skille det prinsipielle fra personene, ja.

OM DE TI ÅRENE SIDEN BRYLLUPET

– Hva er det fineste kronprinsparet har opplevd disse ti årene? Konkret, takk – som alltid!

Kronprinsesse Mette-Marit repliserer med glimt i øyet:

–Som alltid. Noen av turene vi har hatt med kongeskipet oppover kysten glemmer jeg aldri. De har også rørt sterkt ved nasjonalfølelsen min og har å gjøre med hva Norge er og hva Norge betyr for meg. Og jeg glemmer aldri enkelte av menneskene vi har møtt. Jeg møtte en 93 år gammel dame, Liv Godim, som hadde tilbrakt store deler av sitt liv som misjonær og helsearbeider i Kongo. Jeg traff henne på fylkesturen til Rogaland. Hun kunne fortelle at hun hadde gått over fra å planlegge i et tiårsperspektiv til å tenke bare fem år frem i tid¿ Det var utrolig. Et slikt menneske, og hun ville bare ikke stoppe! Hun skulle tilbake til Kongo like etterpå, hadde egentlig ikke tid til å sitte der og drikke kaffe. Det er noe vi alle kan lære av: Alle har alltid muligheter til å bli bedre og holde det gående. Hennes historie motiverer meg til å fortsette.

– Det var turbulent omkring kronprinsparet for 10–11 år siden, rundt forlovelsen.

Begge ler og ser på hverandre.

Kronprins Haakon: – Dét var det.

– Hvordan føler kronprinsparet støtten fra nordmenn i dag sammenlignet med for ti år siden?

Kronprins Haakon: – Jeg traff en jente som imponerte meg, og jeg så hennes mange kvaliteter. Dem var det ikke så lett for alle andre å se så tidlig. De er imidlertid blitt tydelige for flere de siste årene. Men folks syn på deg har nok forandret seg mer enn du har gjort selv, Mette-Marit. Selv om du er blitt mye bedre til å holde taler og til å formulere deg. Og så er du blitt mer voksen, du også.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Nei, jeg ikke har forandret meg så mye. Mange opplevde utvilsomt min inntreden i familien som noe vanskelig og sårt. Dette viser igjen hvor viktige symboler er. Motstanden vi møtte ble litt en mediedyrket historie også. Det merket jeg på den fantastiske mottagelsen vi fikk på de første fylkesturene våre. Og så kom det et vendepunkt rundt bryllupet. Vi ville uansett ikke ha kommet der vi er i dag hvis vi ikke hadde arbeidet med det vi tror på. For det er bare det vi gjør. Vi arbeider med det vi tror på.

twitter.com/KnutOlavAmas

Les også:

Les også