• Turister samlet seg i oktober 2011 ved en varmekilde i storbyen Chongqing i det sentrale Kina. Samme måned nådde jordas befolkning syv milliarder mennesker.

    FOTO: AP

Hvor mange innbyggere tåler kloden?

Vi blir flere. Men veksten vil flate ut når vi er oppe i ti milliarder mennesker, mener ekspertene.

Menneskeheten har bekymret seg for overbefolkning i flere tusen år. Allerede i antikken diskuterte filosofer som Platon og Aristoteles konsekvensene av at befolkningen ble stadig større.

Den gang fantes det rundt 200 millioner mennesker på kloden. Nå er vi 7,1 milliarder.

Selv om befolkningsveksten de siste tiårene har vært svært lav i de rike delene av verden, er den fortsatt svært høy i deler av Afrika og Asia.

- Men totalt sett anslår FN og ekspertgrupper at veksten vil avta fremover, og at den vil være nær ved å stoppe opp rundt det neste århundreskiftet. Da vil vi være rundt ti milliarder mennesker, sier Helge Brunborg, forsker ved SSB og en ekspert på befolkningsutvikling.

- Har jorden kapasitet til å tåle så mange?

Les også

Planeten er full

Det er nytteløst å skulle «redde verden» når ingen tør snakke om det egentlige problemet.

- Det kommer an på perspektivet. De fleste er enige om at det ikke er befolkningsveksten i seg selv som er problemet, men hvordan godene blir fordelt, sier Brunborg.

De siste tiårene har den såkalte grønne revolusjonen gjort at matproduksjonen er blitt mye mer effektiv, noe som gjør at det er mulig å skaffe mat til langt flere mennesker.

- Men der dukker det opp nye problemer knyttet til bruken av kunstgjødsel, plantevernmidler og vann, sier Brunborg.

Forurensing

Han påpeker at det er flere andre utfordringer enn mattilgang knyttet til befolkningsveksten.

- Det ene er jo demografien. I fattige land, der veksten er størst, er man nødt til å ha en kraftig økonomisk vekst for at utdanning og andre tjenester skal holde tritt med den voksende unge befolkningen. Hos oss er det snudd på hodet, der den arbeidsføre befolkningen må klare å ta vare på en stadig større andel eldre, sier Brunborg, og legger til:

- Så har du problemer knyttet til klima og forurensing. Flere mennesker betyr høyere utslipp, spesielt når stadig flere får høyere levestandard.

Befolkningsveksten kan også skape politiske utfordringer ved at stadig flere mennesker søker tilgang til de samme ressursene, som rent vann, mener forskeren.

- Generelt må vi forberede oss på at det politiske balansepunktet i verden forskyves. Tyngdepunktet flyttes allerede fra Europa og USA til Asia. Men det er i Afrika befolkningsveksten er størst. På 1950-tallet hadde Europa dobbelt så mange innbyggere som i Afrika. I 2050 vil trolig Afrika ha tre ganger så mange mennesker som Europa, sier Brunborg.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.