I tidligere tider var det folk fra fattigere kår som klarte å etablere seg i middelklassen med eget hus, bil og romslig privat økonomi som realiserte «den amerikanske drømmen».

«Den amerikanske drømmen» er blitt uoppnåelig for stadig flere amerikanere.

Men andelen voksne amerikanere som tilhører middelklassen har falt fra 61 prosent i 1971 til 50 prosent i 2015, viser analyse fra den uavhengige tankesmien Pew Research Center som ble lagt frem tidligere denne uken.

Voksende forskjeller

Samtidig har andelen aller rikeste vokst fra 14 prosent til 21 prosent, mens gruppen nederst på inntektsstigen har økt fra 25 prosent til 29 prosent.

— Tallene er enda et tegn på voksende økonomiske ulikheter i USA, sier ass. forskningsdirektør Rakesh Kochhar i Pew til nyhetskanalen CNN.

Aftenpostens USA-korrespondent Kristoffer Rønneberg har møtt Stephanie Del Rio (28) og fem andre amerikanere i New York. Han har spurt dem om deres opplevelse av krisen til den amerikanske middelklassen. Les intervjuene på slutten av denne artikkelen.

Jeg hadde nesten gitt opp den amerikanske drømmen

— Den vedvarende nedgangen til middelklassen er enda et tegn på økonomisk polarisering. Ikke bare er det flere amerikanere som tar steget opp i de øverste klasser eller faller ned i de laveste grupper, men de beveger seg også enda høyere eller faller enda dypere, sier Kochhar.

På stedet hvil

Middelklassens inntekter har stått stille de siste 25 årene, viser tall fra det amerikanske statistiske sentralbyrået Census Bureau.

Inntekter-_AhrMi4tyZ.jpg

I 1989 tjente en middelklassefamilie med inntekter «midt på treet» (medianinntekt) 53.306 dollar i året. I 2014 var årsinntekten 53.657 dollar. (Det tilsvarte 338.000 kroner med en gjennomsnittlig dollarkurs i fjor på 6,30 kroner.)Mens Census Bureau opererer med 48 terskler for hva som er fattigdom, finnes det ingen offisiell definisjon av middelklassen.

Etter finanskrisen

Budsjettkontoret i den amerikanske Kongressen har funnet ut at inntektsforskjellene er blitt tre ganger større mellom de aller rikeste og de med midlere inntekter fra 1979 til 2007, året før finanskrisen.

Inntektene etter skatt for den ene prosent av de rikeste amerikanerne økte 275 prosent i denne perioden, mens folk med midlere inntekter hadde en vekst på under 40 prosent. De med laveste inntekter opplevde en inntektsvekst på bare 18 prosent på 28 år.

Disse inntektsforskjellene er blitt enda større etter finanskrisen.

De rike er blitt rikere

Siden 1970 har inntektene (medianinntekten – se faktaboks) til den amerikanske overklassen økte med 47 prosent, mens middelklassen har hatt en inntektsvekst på 34 prosent og de nederst på inntektsstigen en vekst på 28 prosent.

Les også:

Et annet uttrykk for at middelklassen sakker akterut er at deres andel av de samlede inntekter i USA har krympet. I 1970 var deres andel 62 prosent av de samlede inntektene. I 2015 har denne andelen sunket til 43 prosent.

I samme periode har de aller rikeste sikret seg en stadig større andel av alle inntektene, fra 29 prosent til 49 prosent. De fattigste andel av «inntektskaken» har samtidig sunket fra 10 prosent til 9 prosent.

I en meningsmåling, utført for stiftelsen MacArthur Foundation i år, svarte 79 prosent av amerikanere fra alle inntektsgrupper at sannsynligheten er større i dag for å falle ut av middelklassen enn å «klatre oppover stigen» og realisere The American Dream.

Sikkerhetsnettet

I denne undersøkelsen er middelklassens livsstil definert som folk som sparer en del av inntekten til pensjon, føler trygghet i nærmiljøet, spiser kostholdsriktig mat og bruker mindre enn 30 prosent av inntekten på bolig.

— Først og fremst betydde middelklassen sikkerhet. Den sosioøkonomiske stigen førte bare oppover. Og du var sikker i din overbevisning om at barna dine kom til å få et bedre liv enn du selv, skriver sjefkommentatoren Roger Simon i det politiske analysenettstedet Politico.

Hvor de bor bestemmer også om de tilhører middelklassen eller ikke.

— I San Francisco og Manhattan kan du føle deg ganske fattig med en årsinntekt på 100.000 dollar, ifølge Robert B. Reich, økonom, professor i offentlig politikk ved Berkeley-universitetet i California og tidligere arbeidsminister i Bill Clintons første regjeringsperiode på 1990-tallet.

Han beskriver den svake økonomiske veksten siden finanskrisen i 2008 som den først oppgangsperioden i historien hvor husholdninger «midt på treet» opplever at inntektene har falt.

Boligkrakket

Inntektsveksten har nesten utelukkende gått til den superrikeste ene prosenten av befolkningen, påpeker Reich.

Middelklassens boliger gikk på tvangsauksjon da de ikke klarte å betjene gjelden under finanskrisen i 2007-08.
ISTOCKPHOTO

Det er ikke bare stagnerende inntekter som truer middelklassens hverdag.Boligkrakket som utløste finanskrisen gjorde et stort innhugg i deres levestandard.

Teknolgien

Roboter og digitalisering av stadig flere arbeidsoppgaver truer med å overta mange av jobbene deres. Dermed kan enda flere stå uten det sikkerhetsnettet som fast inntekt og arbeid er. De er dermed enda mer utsatte enn før finanskrisen.

Les også:

Den engelske utgaven i fjor av franskmannen Thomas Pikettys bok Kapitalen i det 21. århundre fikk for alvor øynene opp hos mange amerikanere om de store inntektsforskjellene i samfunnet.

Siden da har politikere, økonomer og andre eksperter på høyre— og venstresiden i amerikansk politikk kranglet om årsakene og virkningene av denne utviklingen.

«Truer demokratiet»

I en velfungerende økonomi trenger folk incentiver til å arbeide hardt og smart. Det vesentligste spørsmålet er ikke om inntekts- og formuesforskjellene er et gode eller et onde i seg selv. Slike forskjeller er uunngåelige, om ikke nødvendige, hevder Reich.

Robert B. Reich (t.h.) var arbeidsminister på 1990-tallet, her sammen med daværende president Bill Clinton (t.v.) og handelsminister Ron Brown.
CHARLES BENNETT, AP/NTB SCANPIX

— Spørsmålet er på hvilket punkt disse forskjellene er blitt så store at de utgjør en alvorlig trussel mot vår økonomi, våre idealer om like muligheter og vårt demokrati. Vi er nær ved eller har allerede nådd vippepunktet. Det hviler en tung plikt på oss på å snu denne diabolske trenden, skrev Reich i ukemagasinet The Nation.

Tidsskillet

Det store tidsskille skjedde på begynnelsen av 1970-tallet. Fra slutten av den andre verdenskrig og frem til da hadde middelinntekten vokst i takt med produktivitetsveksten i samfunnet. Altså veksten i produksjonen pr. arbeidstime eller arbeidsenhet.

Både inntekter og produktivitet ble nesten doblet i disse årene. Men siden 1970-årene har produktiviteten fortsatt å stige omtrent i samme takt som tidligere, mens lønnsveksten har flatet ut.

Globalisert økonomi

Ifølge Reich skyldtes dette både globaliseringen av økonomien og teknologiske nyvinninger som erstattet arbeidskraften spesielt i industrien.

— Containere, satellittkommunikasjon og frakteskip og -fly reduserte produksjonskostnadene radikalt over alt på kloden og fjernet på denne måten jobber i industrien eller presset lønningene ned andre steder, påpeker den amerikanske økonomen.

Digitaliseringen og robotiseringen av flere arbeidsoppgaver forsterker denne utviklingen.

Les også:

En slik utvikling svekket samtidig graden av å være medlem i en fagforening. Medlemskapet er verdiløst når det ikke finnes arbeid.

Sosial kapital

Robert D. Putnam — professor i statsvitenskap og rådgiver for både president Barack Obama og forgjengeren George W. Bush – hevder økende ulikheter har ført til at «den amerikanske drømmen» – at alle er født like og har like muligheter – er knust.

Han er kjent for sin forskning om sosial kapital – et tillitsbasert sosialt nettverk mellom mennesker fra forskjellig bakgrunn som skaper tillit og som de kan dra nytte av helt fra barndommen, gjennom felles utdannelse og videre i yrkeslivet.

Barna rammes

Denne dimensjonen er mange steder og i mange nabolag blitt borte de siste tiårene, hevder Putnam. Det amerikanske samfunnet er blitt et mer delt. Forskjellen mellom fattige og rike er blitt større.

tab3f8a3_doc6ni65obli7dbq2z79g0-xaSJr1a6Ik.jpg
Onsøien, Ole Gunnar

Det er barna som rammes. Økonomi og utdannelsesnivå bestemmer fremtidsmulighetene deres.Fattige barn har det langt verre enn tidligere, mens barn fra mer velstående familier får bedre utdannelse, gjør det gjennomgående bedre på skolen, deltar i idrett og andre aktiviteter i lokalsamfunnet.

Klassedelt skolesystem

Da han var i Oslo tidligere i høst fortalte han om da han vokste opp i småbyen Port Clinton i Ohio. Der var folk hverken rike eller fattige.

«Den amerikanske drømmen» var innen rekkevidde. Fattige barn fikk utdannelse og dro fordel av andre ordninger som var tilgjengelig for alle. Lokalsamfunnet stilte opp. Offentlig støtteordninger hjalp frem alle.

Slik er det ikke lenger. Fattige barn har små sjanser for å «klatre» opp i middelklassen. Skolesystemet er blitt klassedelt, ifølge Putnam.

Folkets røst

Aftenpostens korrespondent Kristoffer Rønneberg møtte seks amerikanere på gaten i New York. Han stilte dem tre spørsmål om middelklassens utsatte stilling:

Stephanie Del Rio (28)

Designer. Bor alene i leilighet i Brooklyn, New York. Leier. Husholdningsinntekt: $70.000

middelklassen08_doc6ngzidgmbp11cg8tb9g0-gfzucr9Mlz.jpg
KRISTOFFER RØNNEBERG

Jeg hadde nesten gitt opp den amerikanske drømmen

1. Hvordan merker du at den amerikanske middelklassen skvises?

— Jeg er kanskje ikke riktig person å spørre. For et halvår siden sluttet jeg i jobben min i et stort selskap, og så ble huset jeg bodde i totalskadet i en brann. Nå studerer jeg igjen. Men da jeg jobbet, merket jeg at jeg så vidt tjente nok penger til at hverdagen gikk rundt. Det eneste stedet jeg hadde råd til å bo, lå en times subwaytur unna jobben i nedre Manhattan.

2. Hva må til for å snu utviklingen?

— Skattenivået er for høyt. Da jeg jobbet måtte jeg betale halvparten av inntekten min i ulike former for skatt. Det var skikkelig irriterende. Selv bonusen min ble halvert! Jeg tror det vil være lettere å få folk til å investere i økonomien dersom skattenivået senkes.

3. Er den amerikanske drømmen fortsatt oppnåelig for middelklassen?

— Jeg hadde nesten gitt opp den amerikanske drømmen. Men nå er jeg i ferd med å bli mer av en optimist. Jeg har fortsatt et håp om at jeg en dag skal ha et hus og en bil. Og en hund!

Craig Joseph (52)

Leder av utviklingsfond. Bor i New Jersey med partner. Leier. Husholdningsinntekt: Over $50.000

middelklassen10_doc6ngzkhf5wia1je67e9g0-lZTFJCWFxl.jpg
KRISTOFFER RØNNEBERG

I New York er alt blitt veldig dyrt, folk tvinges til å flytte

1. Hvordan merker du at den amerikanske middelklassen skvises?

— Du ser det på hvordan folk bruker penger. De er nødt til å bruke mer penger på essensielle ting og mindre penger på luksusvarer. De legger merke til små prisøkninger, som når prisen på broen til New Jersey øker med 1 dollar. I New York er alt blitt veldig dyrt. Folk blir tvunget til å flytte ut.

2. Hva må til for å snu utviklingen?

— Den beste måten å snu økonomien på er å gjøre noe med utdanningssystemet. Hvis vi kan forbedre utdanningsinstitusjonene, vil det bidra til å fremme konkurransedyktighet og innovasjon.

3. Er den amerikanske drømmen fortsatt oppnåelig for middelklassen?

— Absolutt. Kanskje ikke i New York, men i resten av USA er det fortsatt mulig å jobbe seg opp fra fattigdom til en god inntekt.

Wynne Ferdinand (37)

Lærer. Bor i Rutherford, New Jersey med ektemann. Eier. Husholdningsinntekt: $80.000

middelklassen12_doc6ngzl1hjhgji1xox9g0-9B84SikZEX.jpg
KRISTOFFER RØNNEBERG

Jeg legger jo merke til at alt blir dyrere og dyrere

1. Hvordan merker du at den amerikanske middelklassen skvises?

— Rentenivået har ligget på null veldig lenge, og arbeidsledighetsrapportene forteller ikke noe om hvor mange som har gitt opp å finne seg en jobb. Det forteller meg noe om hvordan det står til med økonomien. Og jeg legger jo merke til hvordan alt blir dyrere og dyrere.

2. Hva må til for å snu utviklingen?

— Vi trenger flere langsiktige og betydningsfulle partnerskap mellom det private og statlige. Det er den beste måten å utvikle økonomien på, men det er noe vi ikke har lagt ned nok arbeid i. Jeg synes også myndighetene bør satse mer på den industrielle basen for å sikre både arbeidsplasser og innovasjon. Vi trenger også et bedre utdanningssystem, spesielt på videregående nivå.

3. Er den amerikanske drømmen fortsatt oppnåelig for middelklassen?

— Ja, så klart! Men den drømmen trenger ikke nødvendigvis å handle om penger.

Jimmy Laguerre (42)

Regnskapsfører. Bor alene i Brooklyn, New York. Leier. Husholdningsinntekt: Rundt $70.000

middelklassen02_doc6ngzgcborsm7a96s9g0-Srez_hwJDN.jpg
KRISTOFFER RØNNEBERG

Det var mye lettere å gå fra fattig til rik tidligere

1. Hvordan merker du at den amerikanske middelklassen skvises?

— Alt er blitt en kamp. Jeg lever fra lønning til lønning. Når prisene går opp på matvarer, er det noe jeg kjenner på lommeboken. Folk sier at økonomien er blitt bedre, men jeg merker ikke noe til det. Det tror jeg det bare er de superrike som gjør.

2. Hva må til for å snu utviklingen?

— Husker du Occupy Wall Street-bevegelsen? Vi trenger noe sånt, ganger hundre. Hele systemet må endres for å fordele ressursene på en mer rettferdig mate. Vi trenger en fullstendig revolusjon. Det er den eneste måten å ordne opp i denne uholdbare situasjonen på.

3. Er den amerikanske drømmen fortsatt oppnåelig for middelklassen?

— Den amerikanske drømmen er et subjektivt konsept som betyr ulike ting for ulike mennesker. Jeg tror det var lettere å gå fra fattig til rik tidligere. Nå er det bare de rike som blir enda rikere.

Anoshka Bayat (41)

Finansrådgiver. Bor med datter på 18 år i Ridgewood, New York. Leier. Husholdningsinntekt: $200.000

Anoshka Bayat ønsker ikke å ha ansiktet sitt i avisen
KRISTOFFER RØNNEBERG

Vi trenger en drittsekk til å lede oss, men ikke Trump

1. Hvordan merker du at den amerikanske middelklassen skvises?

— Jeg må jobbe hardere enn noen gang, og likevel ser jeg ikke at økonomien min blir bedre. Jeg er hele tiden nødt til å tilpasse meg og å finne nye måter å tjene penger på. Økonomien er så elendig at jeg blir tvunget til å utvide horisonten min. Jeg blir veldig sliten av dette tempoet.

2. Hva må til for å snu utviklingen?

— Vi er nødt til å modernisere våre finansinstitusjoner sånn at de er tilpasset en digital virkelighet. Dessuten må vi kvitte oss med Barack Obama, som ikke har gjort nok for å styrke økonomien. Vi trenger en forretningsmann som president. Ikke Donald Trump, for han hater jeg. Men en tilsvarende arrogant type. Vi trenger en drittsekk til å lede oss. USA er tross alt en bedrift, ikke et land.

3. Er den amerikanske drømmen fortsatt oppnåelig for middelklassen?

— Selvfølgelig. Dette er mulighetenes land. Jobber du hardt nok, vil du bli belønnet for det.

Victor Passapera (52)

IT-konsulent. Bor i Carmel, New York med kjæreste og bonusdatter. Leier. Husholdningsinntekt: Rundt $85.000

middelklassen06_doc6ngzhcocds05o49h9g0-pQVnXqEJEp.jpg
KRISTOFFER RØNNEBERG

Jeg er faktisk på vei til et jobbintervju akkurat nå

1. Hvordan merker du at den amerikanske middelklassen skvises?

— Jeg har vært arbeidsledig i seks måneder nå, og det har absolutt noe med den dårlige økonomien å gjøre. Jeg er faktisk på vei til et jobbintervju akkurat nå. Bortsett fra det med jobben, merker jeg ikke så mye til at ting har forandret seg. Men jeg registrerer jo at alle priser stiger uten at lønningen ser ut til å gjøre det samme.

2. Hva må til for å snu utviklingen?

— For å fikse dette må vi finne en tidsmaskin og reise tilbake noen år. Da kunne vi stoppet redningspakkene som myndighetene ga til finansinstitusjonene på Wall Street. De pengene skulle gått til vanlige folk i stedet, ikke til de rike meglerne. Jeg tror vi er på vei mot bedre økonomiske tider, men det gavner ikke mannen i gaten i stor nok grad.

3. Er den amerikanske drømmen fortsatt oppnåelig for middelklassen?

— Hvis du kommer hit fra et annet land, lever nok den amerikanske drømmen i den forstand at du kan forbedre livskvaliteten din i stor grad her i USA. Men for folk som vokser opp her? Da er det en annen sak.