Det er tidlig mandag morgen, og 6-7-åringene i 2C på Jong skole følger undervisningen i intet mindre enn en digital iglo. Ikke en blyant eller en bok er med når de 17 elevene sitter i en sirkel på sofapolstrede seter i sokkelesten, mens kontaktlærer Anne-Kirsti Overvåg styrer bilder av sure, glade, triste, redde og overraskede barneansikter fra sin Ipad og over til fire skjermer i den runde igloen. I dag skal de lære om følelser i skolens nyeste digitale grupperom.

— Hvilken følelse har du når man du at en annen har en is og har veldig lyst på det selv? spør læreren.

Pekefingrene løftes i taket. Kanskje «fristet»? «Sjenert»? eller «trist»? foreslår barna. «Misunnelig» blir introdusert, og lærer og elever fortsetter å gå gjennom følelsesregisteret før klassen loses tilbake til klasserommet der de skal lage tankekart over følelser – på hver sin Ipad de har fått utdelt fra skolen.

Læringssuksess

Ikke et ark eller pennal er fremme, for elevene gjør både klasseoppgaver og lekser via apper de er blitt velkjente med siden de lærte å lese med tastetrykk og headset i 1. klasse.

— Vi kommer nok aldri til å gå tilbake til tradisjonell lese- og skriveopplæring på Jong skole, sier rektor Frode Sømme.

Skolen er én av fem pilotskoler i Bærum kommune som har innført Ipad som hovedverktøy i undervisningen. De startet i august i fjor, og ifølge rektor har det vært en læringssuksess for elevene. Lesekoden er knekt flere måneder tidligere hos førsteklassingene, elevene leverer bedre og jobber mer, har rom for å være mer kreative og det bidrar til mer arbeidsro i timene.

Han viser oss hvordan hver av elevene i 7. klassen han underviser i har hver sin profil på Showbie-appen de bruker, der de kan lese inn lange tekster, levere levende bilder og fotomontasjer i besvarelsen, mens Sømme kan legge inn muntlige tilbakemeldinger på lydfiler direkte til hver enkelt elev. All undervisning, ukeplaner og læringsplaner for alle fag legges i Itunes U

Dette har også betydd en total omlegging av lærernes hverdag. For alle skulle med, ikke bare noen erfarne spydspisslærere med høy IKT-kompetanse. I tillegg til at alle fikk lik opplæring, mener rektor Sømme at de hadde ett hovedgrep for å få den digitale omleggingen til å lykkes.

— I tillegg til opplæring i pedagogisk bruk av Ipad som verktøy, har suksessfaktoren vært erfaringsdeling. Én gang i uken har vi satt av tid til «iPad-deling», der lærerne har vist hverandre hva de har gjort og hvordan. Slik har vi skapt en delingskultur for å få alle med, sier Sømme.

7-åringene i 2C på Jong skole i Bærum er godt vant med iPad-apper som kladdebok i undervisningen. Men de trenger litt hjelp til å forstå oppgaven de har fått om å lage et digitalt tankekart over følelsene «glad, «sint» og «redd». F.v. Farhan, Abdirizah, lærer Anne-Kirsti Overvåg, Adrian og Sofie.
Jan T. Espedal

Én av seks sliter digitalt på jobb

Da Fafo-forskerne Tove Mogstad Aspøy og Rolf K. Andersen tidligere i år skulle kartlegge norske arbeidstageres digitale ferdigheter, fant de at én av seks, eller 17 prosent, føler at de mangler digital kompetanse til å mestre jobben sin bra nok. Dette viser analyser de har gjort av Piaac-undersøkelser, som de har samlet i rapporten «Digital kompetanse i arbeidslivet».

«Skills gap» kalles det når kompetansen hos arbeidstagerne ikke holder tritt med kravene til digitale ferdigheter i en stadig mer høyteknologisk verden.

Det er flest innenfor bygg og anlegg og undervisningssektoren som mener de mangler digital kompetanse – her svarer én av fire at de ikke har nok digital kompetanse for det jobben krever.

Les også:

Hva er digital kompetanse?

Men Fafo-forsker Aspøy understreker at begrepet «digitale ferdigheter» er litt vagt.

— Hvordan forstå hva digitale ferdigheter er? Er det å være god i sosiale medier eller kunnskap om hva man trenger innen industrien? spør Fafo-forsker Tove Mogstad Aspøy og fortsetter:

— Hvis man vil heve kompetansenivået, må man vite hva man trenger, og det er innen forskningen ikke enighet om hva konkret det er. Er det at man klarer å holde tritt med den digitale utviklingen på jobb, eller betyr det at arbeidstageren hele tiden skal være i forkant så ikke Norge sakker akterut?

Dette påvirker hver enkelts digitale ferdigheter, ifølge Fafo-rapporten:

• Alder: De over 55 år er overrepresentert blant dem som har svake digitale ferdigheter, mens de under 24 år er tydelig underrepresentert.

• Utdanning: Yrkesfagsutdannede og de med bare grunnskole skårer dårligere på digitale ferdigheter enn de med videregående skole med studieforberedende (gamle allmennfag). De med høyskole- eller universitetsutdannelse skårer høyest.

Høyere utdanning har mindre å si når jobben ikke krever datakompetanse.

• Kjønn: Kvinner har generelt svakere digitale ferdigheter enn menn, tydeligst blant dem som har et grunnleggende nivå av IKT-bruk i jobben.

• Innvandringsbakgrunn: Ikke-vestlige innvandrere skårer dårligere enn andre, uavhengig av utdanningsnivå og hvordan IKT brukes i jobben.

DigitaleFerdigheter.pdf
Svein Eide

Alder utslagsgivende

— Uavhengig av andre faktorer, er det alder som utgjør det største utslaget. Vi ser at de over 45 år skårer dårligere på digitale ferdigheter enn de i gruppen 35–44 år, og yngre, sier Aspøy og fortsetter:

— Man sier gjerne at eldre blir skviset ut av arbeidslivet fordi de ikke klarer å henge med på den digitale utviklingen. Gjennom to casestudier har vi vist at det ikke er noen grunn til at ikke seniorene kan mestre de samme digitale verktøy som de yngre, sier Aspøy.

De har fulgt 45-65-åringer på et bilverksted og i kommunal hjemmetjeneste for å se hvordan ansatte har tilegnet seg stadig mer spesialisert digital kompetanse uten at forkunnskapene nødvendigvis har vært høye. Begge steder der datakompetanse er blitt stadig viktigere.

Rapporten konkluderer med at dersom man legger til rette for opplæring, er hverken alder eller lav utdannelse være et vesentlig hinder for å ta ganske store digitale sprang. Det er også tydelig at ansatte ikke har så mye valg – skal de kunne fortsette i jobben, er de nødt til å lære seg de nye verktøyene.

Alle eller ingen

Det er opp til kommunene selv å vurdere om de vil satse på IKT i skolen utover et minimum som er definert i Kunnskapsløftet fra 2006. Her kan både kompetanse og økonomi være avgjørende.

På Jong skole er det et mål at 62-åringen skal bruke og mestre iPad-undervisning på samme måte som 29-åringen. Og det er ikke frivillig.

— Det har gjerne vært frivillig å bruke nye digitale verktøy i skolen. Hvis det blir opp til hver enkelt, blir det ofte den engasjerte IKT-læreren som lykkes. Det nytter ikke å få en masse nytt utstyr fra kommunen hvis man ikke har en pedagogisk plan for gjennomføring. Vi ville endre vår pedagogiske profil gjennom økt læring med Ipad – da skulle alle lærerne med. Alle eller ingen, sier rektor Frode Sømme.

Dermed var det avgjørende at alle fikk samme opplæring, og at dette ikke var forbeholdt enkelte spydspisslærere som fikk ansvaret for å dra opp nivået til resten.

Trenger litt tvang

Tilbake i klasserommet til 2C har raske barnefingre manøvrert seg inn i læringsappen og jobbet med visuelle tankekart på hver sin skjerm.

— Kan du vise hva du har gjort, Markus, spør lærer Anne-Kirsti Overvåg.

Markus (7) trykker raskt på funksjonen som overfører hans skjermbilde og hans tankekart til smartboarden foran i klasserommet, slik at alle kan se og læreren kan gi kommentarer.

— For at alle skal mestre de digitale nyvinningene, er det avgjørende at ledelsen er veldig på og at det satses skikkelig. Her er det ikke frivillig – alle må ta i bruk Ipad i undervisningen. Kanskje man rett og slett må tvinges litt til å få den kompetansen man trenger, sier Overvåg.

Handler ikke om utstyr og dingser

Senter for IKT i utdanningen mener det er en myte at det er alder som skiller hvem som briljerer digitalt, og peker på at de nyutdannede lærerne også er for dårlig rustet.

— Pr. i dag utdanner vi ikke elever med den kompetanse Norge trenger i det 21. århundre. Vi lever i en verden hvor forståelse for og bruk av teknologi er en nødvendighet for å delta i samfunnet. Det går rett inn i skolens mandat, slik at hele utdanningssystemet må tilpasse seg den virkeligheten vi lever i, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen.

— For å løse dette trenger vi ikke ensidig satsning på utstyr og dingser, men på kompetanseutvikling av lærere, slik at disse bruker IKT målrettet for å styrke kvaliteten på undervisningen, fortsetter han.

Senter for IKT i utdanningen peker på flere forskningsrapporter som viser at nyutdannede mener de har mangelfull digital kompetanse. I en undersøkelse de har gjort, svarer lærerne at de synes lærerutdanningens opplæring i bruk av IKT i undervisningssammenheng har vært for dårlig. De mener også det er lite samsvar mellom utdanning og krav som stilles når det gjelder bruk av IKT i undervisningen.

De påpeker også at selv om norske skoler har godt med digitalt utstyr og tilgang til internett sammenlignet med andre land, ligger de i mellomsjiktet når det gjelder pedagogisk bruk av IKT i skolen.