Norsk selskap får internasjonal suksess med helse-app

Medisinsk teknologi er blitt en av Norges fremste vekstnæringer. En app for kronisk syke har nylig fått internasjonal distribusjon.

Einar Mørk jobber med å kvalitetssikre testene ved laboratoriet hos Calpro. Til høyre er professor Inge Dale, som sammen en kollega allerede på 80-tallet oppdaget proteinet, som i dag er en anerkjent markør for tarmsykdommer som Ulcerøs kolitt og Crohns.
  • Frøydis Braathen

På et lite laboratorium på Lysaker står det esker med testpinner som ligner på graviditetstester. Prinsippet i disse testene er også omtrent det samme, men er beregnet på pasienter med tarmsykdommer som Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt.

Pasienten tar en avføringsprøve hjemme selv og scanner resultatet med en applikasjon på mobilen. Resultatet sendes automatisk til behandlende lege, som kan gi medisin til pasienten, før pasienten selv får symptomer på et betennelsesutbrudd.

Nå har det norske selskapet Calpro fått distribusjonsavtale med den europeiske farmasigiganten MSD. Så mange som 2,5-3 millioner mennesker i Europa antas å ha tarmsykdommer, og mange gastroenterologer mener at disse pasientene bør testes minst fire ganger i året.

– Vi er et lite selskap og veldig stolt av å ha utviklet fremtidsrettet teknologi, som nå får en europeisk posisjon, sier Inge Dale, lege med doktorgrad i calprotectin-analyser og grunnlegger av Calpro.

11 prosent vekst

Calpro er ikke det eneste norske Medtech-selskapet som har suksess i utlandet. Kathrine Myhre, administrerende direktør i Oslo Medtech, forteller at det har vært en boom av oppblomstrende medtech-selskaper de siste 5-6 årene.

– De siste årene har helsenæringen hatt stor vekst, i fjor på hele 11 prosent. Få næringer har vokst like mye, ifølge Myhre.

Det offentlige satser ni milliarder kroner i året på forskning innen dette feltet, i tillegg til helsenæringen som forsker for 2,5 milliarder kroner.

– Tradisjonelt har vi ikke vært like gode på å bruke resultatene fra forskningen til nye produkter og løsninger, men nå begynner vi å bli gode på det også, sier Myhre.

  • Har forskere funnet løsningen på alle våre energiproblemer? Les saken her.
Slik fungerer CalproSmart: Pasienten tar en avføringsprøve med en prøvetakingspinne, som stikkes i et reagensrør med en spesiell væske. Da dannes et ekstrakt som dryppes på en hurtigtest. Etter 15 minutter vises to fargelinjer, som fotograferes via en applikasjon på mobilen. Applikasjonen gir umiddelbart resultat på mobilskjermen hvor grønn, gul og rødt indikerer henholdsvis mild, moderat og alvorlig grad av betennelse. Idet resultatet skannes, sendes det automatisk til behandlende lege.

Selger for 50 mrd kr. i året

På oppdrag fra blant andre Innovasjon Norge og Oslo Medtech har Menon Economics utarbeidet en rapport, som viser at norsk helseindustri omsetter for 50 milliarder kroner i året. 20 av disse milliardene kommer fra internasjonalt salg og distribusjon.

– Norge har helt klart et fortrinn på dette feltet, både fordi det offentlige satser på dette området, og fordi vi kan trekke på kompetanse fra olje- og gassnæringen. Det er flere selskaper som beveger seg fra å drive i olje- og gassindustrien til helseteknologi, forteller Myhre.

Les også

Legene brukte flere måneder på kreftdiagnosen. Watson brukte ti minutter.

Jobbet i kjellerstua

Veien frem til internasjonal suksess kan likevel være kronglete for mange. Historien til Calpro startet allerede på 80-tallet. Sammen med kollega Magne K. Fagerhol oppdaget Inge Dale proteinet, som i dag er en anerkjent markør for tarmsykdommer over hele verden.

Dale skrev doktorgradsvhandling om proteinet, som ble kalt Calprotectin, og jobbet flere år i kjellerstua rundt et bordtennis bord med å utvikle tester som kunne brukes til å diagnostisere pasienter.

Calpro har fått noe støtte av Innovasjon Norge og Skattefunn, men mye har Dale investert fra egen lomme. Ved siden av arbeidet i kjellerstua, tok han vakter ved legevakten og jobbet som lege i Sverige, for å få det til å gå rundt.

Frigjør ressurser i helsevesenet

Nå som Calpro sammen med teknologiselskapet Mesan har utviklet appen CalproSmart og fått en stor distribusjonavtale i Europa, kan arbeidet for Inge Dale og de ansatte endelig lønne seg så det monner.

Dale forteller at teknologien dessuten frigjør kapasitet i helsevesenet. Med appen CalproSmart kan pasienter med tarmsykdommer gjøre en enkelt test hjemme, i stedet for å måtte på sykehus flere ganger i løpet av et år, eller sende inn avføringsprøver som det tar uker å få svar på. Antall sykedager hos pasientene som får et tilbakefall kan i snitt reduseres fra 77 til 17.

– Pasienten får raskere og mer tilpasset medisinsk oppfølging. Testen kan vise tilbakefall, før pasienten selv merker symptomene, og legen kan iverksette medisinering på bakgrunn av testresultatene, forteller Inge Dale.

Les også

Milliarder å spare med nyttige helsedingser

Hindres i å vokse videre

Rapporten fra Menon Economics viser at det er utfordringer blant helseselskapene, til tross for de positive tallene. Det største hinderet for å vokse videre er liten tilgang på kapital, både fra det offentlige og fra private investorer.

Mona Skaret, direktør i Innovasjon Norge, mener vi må våge å flytte noen av pengene fra forskning til å støtte kommersialisering av forskningen.

– Vi har forskere i verdensklasse, men det er ingen som blir friske av forskning alene. Vi foreslår å bruke 15 prosent av de ni milliardene vi bruker på helseforskning til å skape løsninger og arbeidsplasser sammen med de offentlige aktørene. Eksempelvis bør Norge bruke 500 millioner kroner til et såkalt såkornfond, som kan hjelpe oss å få helseteknologien vi skaper ut på markedet, sier Skaret.

Hun sier debatten ofte ender med en debatt om privatisering, men mener det ikke er det dette handler om.

– Vi står overfor en eldrebølge, som angår oss alle. Teknologiløsninger vil bli en del av eldre- og helseomsorgen. Spørsmålet er om vi samtidig skal bygge opp en helseteknologi-næring i Norge, eller om vi bare skal kjøpe inn løsningene fra utenlandske selskaper og dermed gå glipp av dette markedet, sier Skaret.


Flere medtech-selskaper med internasjonal suksess:

Imatis

Stammer fra selskapet Ima as, leverandør til olje- og gassindustrien. Imatis ble dannet i 2007 for å fokusere på helseteknologi da det opprinnelige selskapet ble delt i to. Imatis AS leverer teknologi-løsninger for sykehus og hjemmetjenesten, som samarbeidssystemer, sikre meldingstjenester, sanntidsinformasjon og beredskapsalarm. Det norsketablerte selskapet opererer globalt med kontorer i Europa, Australia og Nord-Amerika.

Conseptomed

Etablert i 2012 av lege Christian Mide og gründer Marius Andresen. Mide fikk idéen til å utvikle en ny type sprøyte mens han behandlet en pasient. Den kalles Luer-Jack og skal blant annet forhindre at helsepersoner stikker seg selv og skal redusere pasientenes smerter. Selskapet har nå ti ansatte i Sverige og Norge og distribusjonsavtaler i Storbritannia, Israel, Irland, Jordan, Kuwait, Qatar, Oman, Saudi-Arabia, Libanon og De forente arabiske emirater.

RemovAid

Etablert av lege Marte Bratlie, som har utviklet en billig, brukervennlig og trygg måte å fjerne P-stav på hos kvinner, med tanke på bruk i fattige u-land. Er ikke på markedet enda, men Bratlie har blant annet mottatt 10 millioner kroner i støtte fra Bill Gates Foundation.

Attensi

Attensi AS er lokalisert i Forskningsparken i Oslo, med filialer i Sverige og USA. På vei in i Storbritannia. Selskapet er verdensledende på bruk av 3D-simulering og spillteknologi i opplæringsprogrammer. Har laget opplæringsløsninger for blant andre sykehuset i Østfold, der ansatte trente på prosedyrer, dialog med pasienter og bruk av tekniske løsninger ved hjelp av 3D-simulering. Er i dialog med flere sykehus i andre land om lignende oppdrag. Har en rekke store nasjonale og internasjonale kunder primært innen helse og retail.