Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor

Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet.

– Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

I fjor kunne han notere nye rekorder for angrende skattesyndere som meldte inn skjulte penger.

515 personer meldte seg med skjulte penger i fjor. Det er en tredjedel flere enn i 2015.

– Den typiske personen som melder seg er en mann i 50-årene bosatt på Østlandet, sier Holte.

Mange å sjekke

Han har både frivillige og mistenkte skattesyndere kloden rundt å ta seg av. Ikke alle melder seg frivillig.

Forrige torsdag skrev Aftenposten at Skatteetaten har over 200 skattytere under lupen på grunn av Panama Papers.

Halvparten av nordmennene i Panama Papers er hittil gjennomgått. Av disse mener Skatteetaten det er grunn til å tro at rundt 50 har skjulte penger i skatteparadiser.

Pengerekord i fjor

Det ble i fjor også ny rekord i ferdigbehandlede saker og utlignet formue til beskatning fra dem som meldte seg med skjulte penger:

• Over 400 saker ble ferdigbehandlet.
• I disse sakene ble 13,7 milliarder kroner i formue ført fra skjult konto og ut i lyset til beskatning. Dette er bortimot dobbelt så mye som i 2015.

Beløpene for angrende syndere viser antall kroner multiplisert med antall år de er unndratt beskatning. Hvis for eksempel 1 million kroner er ilagt formuesskatt i 10 år, teller dette som 10 millioner kroner i Skatteetatens statistikk.

Utveksler opplysninger

En ordning der 96 land automatisk skal utveksle kontoopplysninger trer i kraft i løpet av i år og neste år.

Før måtte skattemyndighetene be om opplysninger fra andre land i hvert enkelt tilfelle og de måtte grunngi forespørselen. Derfor kunne disse sakene ofte ta lang tid.

Nå blir alt dette mye enklere.

– Stadig flere land vil også ha automatisk utveksling av bankopplysninger. Dermed er det større risiko for at skjulte beløp i utlandet kan bli oppdaget. Økningen i antall saker tyder på at folk merker seg dette, sier Holte.

Slipper straff

Ordningen hvor man melder seg for Skatteetaten har nå eksistert i ti år.

Ved frivillig å komme med opplysninger om skjulte penger gir Skatteetaten en form for tilgivelse. Skattyteren slipper å betale tilleggsskatt. Den kan bli inntil 60 prosent.

Skattyteren må betale skatten som skulle vært betalt i inntil ti år tilbake, pluss renter fordi betalingen er blitt utsatt.

Automatisk utveksling av kontoopplysninger vil gjøre det vanskeligere å få tilgivelse hos skattemyndighetene uten tilleggsskatt.

– Forutsetningene er at skattyteren kommer med opplysninger vi ikke kjente til. Jo bedre internasjonal oversikt vi har, desto vanskeligere blir det å hevde at vi ikke kjenner til dette, sier Holte.

Men ordningen vil likevel blir videreført, selv med mer internasjonalt samarbeid.

Skjulte penger skal brukes

Advokat Martin Wikborg i Visma Advokater har internasjonal beskatning som spesialfelt. Han rår sine kunder til å bruke ordningen.

– Man kan ikke vite hvor lenge reglene vil bestå, sier han.

Wikborg sier det internasjonale samarbeidet er blitt tettere og bedre.

– Men det er fremdeles stater som står utenfor. For den som virkelig vil være skurk med skjulte penger, er det fortsatt mulig, sier han.

Så er det oftest slik at pengene skal brukes. Da blir det vanskeligere.

– Da ønsker de færreste å bruke dem i små skatteparadiser som ligger langt unna Norge, men i land som ligger nærmere. Da kommer pengene fort inn på en bankkonto i et land Norge har utvekslingsavtale med eller de blir mye mer synlige fordi de blir investert i en eiendom i Europa, sier Wikborg.

Har meldt inn 65 milliarder

Summert opp over årene 2007–2016 blir tallene store:

• Over 1900 nordmenn har frivillig meldt inn tidligere skjulte formuer og inntekter.
• Formue for 65 milliarder kroner og inntekt på 2,4 milliarder kroner er kommet til beskatning i rundt 1700 ferdigbehandlede saker.
• Skatt på ferdigbehandlet inntekt og formue er anslått til rundt 1,5 milliarder kroner.
• Det er en jevn trend med økning i frivillig rettede saker hvert år, også for relativt små beløp.

De som har meldt seg har hatt mange grunner.

– Noen arver skjulte penger, noen vil gjøre opp før neste generasjon overtar økonomien, andre har fått styrket egen skattemoral og noen har nok sett at det internasjonale samarbeidet er styrket, slik at pengene letters kan oppspores, sier Holte.

Det er mye «gamle» penger som melder seg. Ofte stammer de fra tidligere arbeidsforhold i utlandet.

– De virkelig store sakene er gjerne inntekt fra næringsvirksomhet, f.eks. fra rederibransjen, sier Holte.

Holdningsendring

Førsteamanuensis Eivind Furseth ved Handelshøyskolen BI mener det er blitt mer fokus på moral og etikk innen skatt.

– Det har vært en holdningsendring, sier han.

Mer informasjonsutveksling mellom land virker på skattyterne.

– De vet at det blir stadig mer blir utvekslet. Før var det på oppfordring. Nå skjer det i tillegg automatisk. Stadig flere får kalde føtter. Det gjelder å melde seg før skattemyndighetene finner det ut, sier han.

Sveits suverent på topp

I sakene som ble ferdigbehandlet i fjor topper Sveits suverent. Nå er også Sveits på vei inn i samarbeidet med automatisk informasjonsutveksling.

I alt 10 milliarder kroner ble ført til beskatning fra gjemmesteder i alpelandet med de store bankene. Dette er mer enn ti ganger så mye som i Luxembourg, som er nummer to på listen

I gjennomsnitt ble 58 millioner kroner i formue ført til beskatning i hver av Sveits-sakene i fjor.

– Sveitsiske banker er blitt mer åpne. Dette har ført til at flere kommer frivillig til oss, sier Holte.

Nummer tre på listen og nedover er Storbritannia (inkludert kanaløyene), Bermuda og USA.