Økonomi

Allergimaten er blitt trendy - og gull verdt

Laktosefri kesam og glutenfri Grandiosa. Tilbudet og etterspørselen etter laktose- og glutenfrie matvarer har skutt i været de siste årene.

afp000747974-GbZ_nvf2Cb.jpg Foto: Signe Dons

  • Nils Kristen Sandtrøen
  • Aksel Borgen

— Før var det bare på Meny jeg fant slike produkter, men nå finnes de i vanlige butikker som Rema 1000, Kiwi og andre mindre butikker, sier Sania Najjuko.

Najjuko begynte å spise laktosefrie produkter etter en tur til legen for syv år siden, og kjøper både laktose- og glutenfrie varer. Hun merker hvordan utvalget har økt i løpet av disse årene.

— Jeg er veldig fornøyd med disse produktene, de smaker godt. Den eneste ulempen må være at de er dyrere, men det er verdt det, sier Najjuko.

Sania Najjuko og andre allergikere er ikke alene om å kjøpe laktose- og glutenfrie produkter. Trenden fører til en eksplosiv vekst i utvalget og salget. Foto: Signe Dons

Er blitt en ny livsstilEn ringerunde Aftenposten har gjort til de største dagligvarekjedene i Norge bekrefter at salget av såkalte allergiprodukter har økt de siste årene.

— Vi ser at denne typen produkter ikke lenger bare kjøpes av folk med allergi, men er blitt livsstilsprodukter, sier Ingrid Solberg Gundersen, kommunikasjonsrådgiver i Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, Meny, Joker, Spar og Ultra.

Norgesgruppen er landets suverent største dagligvarekonsern. Også Rema 1000, som er nest størst, merker økt etterspørsel.

Fra 60 til 300 produkter

Coop, landets tredje største dagligvarekonsern, omsatte laktose- og glutenfrie varer for 70 millioner kroner i 2013. Omsetningen har de siste årene økt mellom 22 og 26 prosent, hvert år.

- For et par år siden hadde vi 60 produkter i sortimentet, i dag har vi over 300, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Samlede tall fra Ica, Rimi og Matkroken viser at salget av produkter i denne kategorien økte med 17 prosent fra 2013 til 2014, og med 22 prosent fra 2012 til 2013.

— Det har vært en økt satsing på slike produkter både blant kjedene og leverandørene, sier kommunikasjonsrådgiver Lise Mette Kjelleberg i Ica Norge AS.

Les også:

Les også

«Mager», «laktoseredusert», «høyt proteininnhold», «kilde til fiber»

1800 pizzaer daglig

Tine selger mer og mer av sine laktosefrie meieriprodukter. Foto: PÂl Christensen

Tilbudet fra Tine øker, også i antall varianter, men særlig i volum. Fra 2012 til 2013 økte produksjonen av laktosefrie eller -reduserte varer fra Tine med 141 prosent. Flere produkter har økt salget med 30 til 40 prosent fra første halvår i 2013 til første halvår i 2014.— Tallene viser en veldig tydelig trend de siste fem årene om økende etterspørsel, sier kommunikasjonsrådgiver Veronika Skagestad i Tine.

Etter at Orkla Foods Norge lanserte glutenfri Grandiosa, solgte de 100.000 pizzaer på åtte uker.

— Det har kommet tåredryppende historier fra foreldre som er så fornøyd med at hele familien kan spise pizzaen sammen. Vi har knapt opplevd så positive henvendelser noen gang, sier kommunikasjonssjef Dag Olav Stokken i Orkla Foods Norway.

Priskrig for første gang

Men langt flere velger å kjøpe glutenfrie produkter, enn andelen som har diagnostisert allergi.

- For oss som er avhengige av glutenfrie produkter er det jo en god utvikling at flere konsumenter, aktører og varer kommer på banen, sier generalsekretær Knut Peterson i Norsk Cøliakiforening.

For første gang har han opplevd priskrig på glutenfrie produkter. Foreningen regner med at mellom en og to prosent av befolkningen har cøliaki, men langt færre er diagnostisert. Samtidig anslår Peterson at fem-seks prosent er sensitive til gluten.

— Det er nok mange, mange flere som kjøper disse varene enn de som egentlig trenger det. Men det viser jo at produktgruppen er veldig interessant for matvarekjedene, og at folk føler seg bedre av å spise glutenfritt, sier Peterson.


Angst blir viktigere for matvalget

— Listen over matvarer folk prøver å begrense inntaket av, blir lengre og lengre, sier Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning sier angst blir viktigere for matvalget. Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN

En økende andel av befolkningen unngår spesielle ingredienser eller produkter, ifølge SIFOs studier.— Vi er i økende grad opptatt av å oppnå kroppslige endringer på grunn av maten vi spiser, og legger stadig flere terapeutiske effekter til matinntaket, sier Bugge, som forsker på mat- og spisevaner.

Sifo konkluderer i sine studier med at matvalget i økende grad er styrt av kropps- og helseangst.

— Det finnes jo nesten ikke grenser for hva kostholdsbøker og ernæringsveiledere mener man kan oppnå bare ved å unngå gluten, melkeprodukter, karbohydrater og så videre, sier Bugge.

Les også:

Les også

- Påfallende mange mener barna ikke tåler gluten og melk 

Høy andel blant unge

Særlig unge kjøper allergiprodukter de kanskje egentlig ikke trenger. I underkant av en tredjedel av alle mellom 15 og 24 år har spist glutenfri mat eller gått på en glutenfri diett i løpet av det siste året, ifølge SIFO.

Blant jenter mellom 15 og 24 mener 17 prosent at de ikke tåler melk, ifølge Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Daglig leder Ida Berg Hauge ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter sier stadig flere mener de ikke tåler melk.

— I våre undersøkelser er det stadig flere som oppgir at de også har andre allergier, sier daglig leder Ida Berg Hauge.Det anslås at rundt to til tre prosent av den etnisk norske befolkningen er laktoseintolerante. På tre år har andelen av befolkningen som mener de ikke tåler melk økt med 12 prosent.

— Å stadig utelukke matvarer skaper en vanskeliggjøring av kostholdet, som jeg ikke tror er så bra, sier Hauge.

Les også

  1. Trendy tullekjøtt

  2. Allergikere bør passe på

  3. - Smarte mennesker kjøper ukjente varemerker

  4. «Norsk storfe» er slett ikke norsk