Økonomi

Tilsynet anbefaler å se nærmere på prisene i dagligvaremarkedet

Konkurransetilsynet kan ikke utelukke at Orkla selger pizzaen billigere til Kiwi enn til andre kjeder. Men etter foreløpige undersøkelser, anbefaler det at prisene granskes videre.

Får Norgesgruppen kjøpe pizzaen fra Orkla til en lavere pris enn Rema 1000, Coop og Kolonial.no? Konkurransetilsynet har gjort en foreløpig analyse, og det anbefaler å undersøke saken videre med flere leverandører og flere varer.
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Hvorvidt Norgesgruppen og Rema 1000 betaler ulik pris for Grandiosa-pizzaen fra Orkla, har vært en diskusjon i lang tid. Kolonial.no og Rema mener at det er stor forskjell, og at en slik forskjell viser at konkurransen ikke fungerer.

Dermed mener de at vi betaler for mye for maten i Norge, i tillegg til at nye aktører med nytt og annerledes utvalg, ikke klarer å etablere seg her.

Anbefaler videre undersøkelser

Nå har Konkurransetilsynet gjort en foreløpig undersøkelse av disse prisene. I et utkast til Næringsdepartmentet levert 10. oktober, anbefaler tilsynet at prisene fra flere leverandører blir undersøkt.

Med et større utvalg, kan tilsynet få bedre kunnskap om det er forskjell i prisene. Og hvis det er det, skyldes det lovlige forskjeller i eksempelvis ulik forretningsmodell, eller skyldes det rå makt og brudd på konkurranseloven.

  • Les også: Kolonial.no mener prisregulering på mat kan gi lavere priser og bedre utvalg

Foreløpig er prisene på 700 varer fra to norske leverandører analysert. Dette er identiske varer som selges i butikkene til Norgesgruppen, Rema og Coop. Totalt står disse varene for 8 prosent av dagligvareomsetningen i Norge og går rett inn i problemstillingen Rema og Kolonial.no har pekt på.

Ifølge tilsynet er alle typer rabatter og bonuser tatt med. Det har også beregnet flere ulike mål for innkjøpspriser.

Det er ikke grunnlag for å trekke generelle slutninger så langt, men fungerende konkurransedirektør Magnus Gabrielsen sier:

– Vi synes det vil være fornuftig å kartlegge innkjøpspriser videre og se på innkjøpspriser fra flere leverandører.

I dette arbeidet har tilsynet også hentet inn såkalt «kundespesifikk driftsmargin fra leverandører». Det vil si at tilsynet har forsøkt å se på leverandørens regnskap over hvilken av kjedene som bidrar med høyest driftsmargin til den enkelte leverandøren.

Eksempelvis gir det Orkla informasjon om hvem av Rema, Norgesgruppen og Coop som er mest lønnsom for Orkla. Da ser Orkla på det totale salget av alle varene til den ene kjeden.

Tilsynet: Det er prisforskjeller

Tilsynet har også sammenlignet innkjøpsprisene Bunnpris får fra Norgesgruppens grossistvirksomhet Asko og det Norgesgruppens egne kjeder, som Meny, Kiwi, Spar og Joker, betaler.

« … tilsynets analyser gir ikke grunnlag for å hevde at Norgesgruppens egne butikker får bedre betingelser enn Bunnpris», skriver Næringsdepartementet i et kort notat.

Analysen gir heller ikke Konkurransetilsynet grunn til å hevde at Norgesgruppen gir ulike vilkår til butikker avhengig av deres kjedetilknytning.

Men det er likevel forskjeller mellom kjedene som gjør at noen kjeder totalt sett får bedre innkjøpspriser fra Norgesgruppen enn andre.

– Det er forhold knyttet til innkjøp som holdes utenfor grossistavtalene, eksempelvis joint marketing, sier Gabrielsen.

Bunnpris: Ikke overrasket

Bunnpris-sjef Christian Lykke skriver i en SMS at han ikke er overrasket over tilsynets funn. De har en avtale om at Bunnpris skal ha like vilkår som Norgesgruppens egne kjeder.

Han påpeker at det store spørsmålet er hva de ulike butikkjedene, Meny, Kiwi, Spar og Joker, forhandler seg frem til direkte med leverandørene, utenom Asko.

– Ytelser fra industri direkte til kjedene, blant annet det vi kaller JM, stiller det seg nok dessverre annerledes med. Det blir interessant å se tilsynets undersøkelser på dette punktet, skriver han.

Foreløpig har ikke Aftenposten fått bekreftet hvorvidt tilsynet vil utføre en slik analyse.

– Hvis ikke det gjør det, har ikke tilsynet gjort noe særlig nyttig, annet enn at det har bevist at det går an å stole på folk vi allerede stoler på. Som om du sover bedre av at en privatetterforsker du ikke har bestilt, forteller deg at du kan stole på din ektefelle …, skriver han.

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Konkurransetilsynet