Økonomi

Nesten 4 av 10 innvandrerbarn lever i fattigdom

De siste ti årene er det blitt dobbelt så mange innvandrerbarn som lever i fattigdom i Norge, viser ferske SSB-tall. Men også flere barn uten innvandrerbakgrunn lever i fattige familier.

Grønland i Oslo er preget av folk fra hele verden. En stor andel av hovedstadens innvandrerbarn lever i familier med vedvarende lav inntekt. (Arkivbilde.) Foto: Thomas Øijord

  • Sigurd Bjørnestad

I 2016 levde knapt 38 prosent av barn med innvandrerbakgrunn i fattige familier. For barn uten innvandrerbakgrunn var andelen bare 5,5 prosent.

Antallet barn med innvandrerbakgrunn i fattige familier er doblet fra 26.000 barn i 2006 til drøyt 55.000 barn i 2016.

I alt bodde 101.000 barn under 18 år i en fattig familie i 2016. Det viser en analyse Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde tirsdag morgen.

Andelen økte fra 10 prosent av alle barn i 2015 til 10,3 prosent i 2016. Økningen tilsvarer 3000 barn.

SSB bruker ikke begrepet «fattige familier», men skriver heller om «husholdninger med vedvarende lavinntekt». Dette er et relativt begrep ved at «lavinntekt» blir definert i forhold til inntektsnivået i resten av befolkningen.

Stor landvariasjon

Blant barn med innvandrerbakgrunn er det stor variasjon etter land:

  • 75–79 prosent av barn med bakgrunn fra Syria og Somalia levde i 2016 i familier med vedvarende lavinntekt.
  • Andelen var lavere, men over 50 prosent for barn med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Eritrea
  • I SSBs oversikt ligger barn med bakgrunn fra India, Bosnia, Sri Lanka, Filippinene og Vietnam nederst med andeler under 20 prosent.

Flest med lavinntekt i Oslo

Svært mange av innvandrerne med barn bor i Oslo. Derfor blir andelen av barn i fattige familier høyt i hovedstaden.

I Oslo hadde nærmere 8 av 10 barn i lavinntektsgruppen innvandrerbakgrunn i 2016.

Østfold og Telemark er de fylkene som følger deretter i andelen barn som lever i fattige familier.

Andelen har økt

Hvis en legger skillet mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn til side, viser tallene at andelen av alle barn i fattige familier har steget fra 7 prosent i 2006 til 10,3 prosent i 2016.

Økningen har vært særlig sterk siden 2011, da andelen var nede i 7,6 prosent.

Flere fattig barn uten innvandrerbakgrunn

Også blant barn uten innvandrerbakgrunn har det etter 2016 blitt flere barn i familier med vedvarende lavinntekt.

Fra 2011 til 2016 økte dette antallet fra i underkant av 40.000 til drøyt 46.000 barn. «Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun én forsørger», skriver SSB.

Nesten halvparten av barn i vedvarende lavinntekt, uten innvandrerbakgrunn, bodde sammen med med enslig mor eller far i 2016.

Dobling av lavinntekt i Finnmark

Fra 2006 til 2016 økte andelen barn i Finnmark i familier med vedvarende lavinntekt fra 4,6 prosent til 8,8 prosent.

Dette er nær en dobling av andelen og den suverent største økningen blant fylkene på disse ti årene.

«Økningen i lavinntekt i Finnmark skyldes for en stor del at Finnmarkstillegget i barnetrygden ble fjernet fra og med 2014. Fjerningen av dette tillegget reduserte barnetrygdsatsene for parfamilier med 25 prosent og for enslige med barn med mellom 14 og 20 prosent, avhengig av barnetallet», skriver SSB om den sterkt økte andelen i Finnmark.

Da Finnmarkstillegget ble avviklet fra 1. april 2014 var det på 3.840 kroner pr. barn pr. år.

Selve andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt er ikke spesielt høy i Finnmark. Den var 8,8 prosent for Finnmark i 2016, mens den var 10,3 prosent for hele landet.

Definisjonen av «fattigdom»

Husholdninger med «vedvarende lavinntekt» er bestemt på følgende måte i SSBs analyse:

  • Familiens samlede inntekter (lønn, trygd, næringsinntekt, renteinntekter) etter skatt er delt på antall medlemmer i familien.
  • Det er gjort på en måte som tar hensyn til at det er billigere å bo to voksne sammen enn hver for seg og at det er en økonomisk kostnad å ha barn.
  • Dette regnestykket gir en beregnet inntekt pr. person i familien.
  • Så blir alle personer stilt etter hverandre etter stigende beregnet inntekt.
  • Grensen for lavinntekt er 60 prosent av inntekten til den midterste personen.
  • Barn som tilhører familier som ligger under denne grensen hvert år i årene 2014–2016 lever i familier med det SSB kaller «vedvarende lavinntekt» i 2016.

Les mer om

  1. Fattigdom
  2. Innvandring
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. NORGE

    Barnefattigdommen fortsetter å øke – enorme forskjeller i Oslo

  2. POLITIKK

    Christian Tybring-Gjedde: – Folk med dårlig råd bør få færre barn

  3. ØKONOMI

    – Slik skal vi ikke ha det i Norge

  4. NORGE

    Tok initiativet til å gi barn gratis opplevelser. Nå vil hun ta ordningen ett skritt videre.

  5. NORGE

    «Ubeskrivelig flaut». «Har aldri råd til noe ekstra». Over 600 har bedt om hjelp til jul på Finn.

  6. OSLOBY

    Ungdom i familier med dårlig råd: Dobbelt så mange opplever at de er fattige i «rike» bydeler