Økonomi

LO og NHO setter «rammen» til 2,8 pst. lønnsvekst også i stat og kommune

Søndag ble LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen (t.v.) og NHO-sjefen Kristin Skogen Lund enige hos riksmegler Nils Dalseide. Deretter gjorde de felles sak med et anslag for industriens lønnsvekst. Foto: Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix

LO og NHO har i fellesskap satt en norm for alles lønnsvekst på 2,8 prosent i år. – Det er nesten ikke til å tro at normen virker så godt, sier LO.

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

«På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,8 prosent i 2018.»

Slik står det skrevet i et felles notat fra LO og NHO etter at de ble enige i hovedoppgjøret søndag 8. april. Her er den norske modellen for lønnsdannelse presset inn i én og samme setning.

  • LO og NHO ble enige langt på overtid 8. april: Dette betyr enigheten i lønnsoppgjøret for deg

Arbeid og kapital sammen

Det sentrale oppgjøret i privat sektor er i praksis i stor grad over. Nå forhandler offentlig sektor lønn for lærere og sykepleiere og andre. Da henvender arbeidere (LO) og bedriftseiere (NHO) seg i fellesskap til forhandlerne med budskapet: Hold dere innenfor en ramme på 2,8 prosent lønnsvekst.

Denne øvelsen er gjentatt hvert år siden 2014. Fasiten viser at den faktiske veksten i årslønnen for alle arbeidstagere samlet blir svært nær den rammen LO og NHO setter på papiret for industrien om våren.


NHOs og LOs anslag på veksten i årslønnen i NHO-industrien og faktisk vekst i gjennomsnittlig årslønn for alle. Alle tall i prosent.

Anslag for industrien gitt av LO og NHO om vårenFasit når året er over. Alle lønnstagere
20182,8?
20172,42,3
20162,42,1*
20152,72,8
20143,33,1

* Endret sammensetning i sysselsettingen mellom næringer og innad i næringer trakk ned gjennomsnittlig lønnsvekst mye i 2016. Effekten er anslått til 0,4 prosentenheter, og dette er tillagt den observerte lønnsveksten (1,7 pst.) for å få et tall som er nærmere lønnsveksten den enkelte fikk.

Kilde: NHO/LO, TBU og Statistisk sentralbyrå.


LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad (t.v.) og NHOs Øystein Dørum står på hver sin side i selve lønnsforhandlingene. Men etterpå står de sammen om å sette en norm for andre forhandlere. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

«Troverdig» anslag

– Dette illustrerer at NHO, i forståelse med LO, har klart å lage troverdige anslag for lønnsveksten i industrien, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad vil sitte i førersetet når rammen legges.

– Det er viktig at LO og NHO er normsettende for fristilte grupper i industrien med lokale lønnsforhandlinger. Lønnsveksten må være på linje med det industriens konkurranseevne tåler, sier han.

Bjørnstad er godt fornøyd med disiplinen.

– Det er nesten ikke til å tro at normen virker så godt når en vet hvor sammensatt lønnsdannelse er i Norge. Dette viser modellens styrke, sier han.

Kom fra utvalg

Notatet med «vurderinger rundt rammen» har sin opprinnelse i Holden III- utvalget. Det la frem sin rapport i desember 2013, og der ble formuleringene rundt rammen strammet til:

«Dette oppgjøret har i stor grad direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart, bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien.»

Deretter kommer pekefingeren til de andre næringene:

Utvalget skriver at rammen hverken er et gulv eller et tak, men «en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til».

Professor Steinar Holden har ledet de offentlige utvalgene «Holden I-III». Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Anslagets fødsel

Professor Steinar Holden sier formuleringen i Holden III kom fordi det sentrale lønnsoppgjøret om våren bare omfatter sentrale tillegg til arbeiderne i NHO-industrien. Lokale tillegg kommer senere.

Arbeiderne utgjør omtrent halvparten av de industriansatte. Resten er «funksjonærer», i praksis mange ingeniører. De har sine lønnsforhandlinger etter arbeiderne og det aller meste skjer lokalt på bedriftene.

– Det er bred enighet om at alle industriansatte inngår i frontfagets lønnsvekst. Det var derfor behov for et lønnsanslag som også omfattet funksjonærene og de lokale tilleggene, sier Holden.

Utvalget foreslo at NHO, i forståelse med LO, lager et slikt samlet industrianslag etter det sentrale oppgjøret for arbeiderne. Dette skal gi de etterfølgende lønnsoppgjørene en tallfestet ramme og norm fra frontfaget.

– Dette er fulgt opp av partene. Fra 2014 har NHO og LO laget et slik anslag hvert år, sier Holden.

Les mer om

  1. Landsorganisasjonen (LO)
  2. NHO
  3. Lønnsoppgjør
  4. Økonomi