Økonomi

Sjefene som elsker seg selv

Narsissister har større sannsynlighet enn andre for å bli valgt til lederjobber, viser norsk doktorgradsstudie.

Fordi de er opptatt av dominans og beundring, søker narsissistene seg gjerne til lederjobber som gir makt og status. Illustrasjon:Terje Tønnessen

  • Jeanette Sjøberg

De er opptatt av dominans og beundring, sikter mot jobber som gir makt og status og gjør en god figur på jobbintervjuer. Men for en arbeidsgiver kan det blendende førsteinntrykket ha en høy pris.

— Det er en utfordring for arbeidsgivere i en ansettelsesprosess å skille mellom de som er genuint flinke ledertalenter og de som har narsissistiske trekk, bare ved en vanlig intervjurunde. Narsissister vil ofte gjøre det veldig bra i intervjuer, og de mørke sidene vil ikke oppdages før etter en stund, sier Christian Enger Gimsø.

Har sjekket 3200 kandidater

I sin ferske doktorgradsstudie fra BI har Gimsø undersøkt over 3200 kandidater ved tre ulike opptak til befalsskolene i Norge, som tilbyr en anerkjent lederutdanning.

Personlighetstesten som kandidatene tok viser at de med høy skår på narsissistiske trekk gjorde det bedre på opptaksintervjuet. De ble også i større grad ble tatt opp ved de ulike befalsskolene.

- De vil også søke seg mot lederposisjoner der de kan få utfolde sitt maktbehov, og bli sett og beundret av andre, sier han.

Les også

Her har de kuttet ut sjefene

Personer med narsissistiske trekk er opptatt av dominans, status, anerkjennelse, makt og beundring. De går ikke av veien for å bruke andre for å nå sine mål, og mangler evnen til å relatere seg til andre. De kjører sin agenda uten å ta hensyn til folk rundt seg.

Mange vil nok skåre på disse trekkene i tester, men det er de som skårer høyt som kan sies å være narsissistiske.

Overdrevent selvsikre

Det er normalt å kunne glede seg over egne evner, og å motta ros. Dersom disse trekkene blir så markerte at man mister evnen til å anerkjenne andre. Blir det en lidelse både for en selv og andre, er det snakk om en personlighetsforstyrrelse.

Det er i hovedsak de med narsissistiske trekk, og ikke -lidelse, Gimsø tar for seg.

Les også

Her ber de sjefene om å bytte jobber

— Det er uheldige trekk hos en leder. De er gjerne overdrevent selvsikre, og tar valg som gavner dem selv, men som ikke nødvendigvis er bra for bedriften. Størst ringvirkninger vil det imidlertid ha for arbeidsmiljøet. De ansatte får lide, og det kan gi høy turnover, økt fravær, sykmeldinger, lavere moral og umotiverte ansatte, mener Gimsø.

En canadisk psykolog (Ouimet, 2010) studerte narsissistisk ledelse og fant sammenhenger mellom denne personlighetstypen og hvitsnippkriminalitet.

- Hvordan skal man som arbeidsgiver avdekke de uønskede trekkene?

— Et vanlig intervju er et for dårlig seleksjonskriterium. Og mange personlighetstester er utviklet for å måle normalpersonlighet, og ikke mørke trekk. Man bør øke strukturen på jobbintervjuet: Alle kandidater må gjennom samme system, slik at intervjueren i minst mulig grad blir «blindet» av et positivt førsteinntrykk.

Flere tester personligheten

Bruken av personlighetstester i Norge har økt kraftig de siste årene.

I 2009 solgte de tre mestselgende selskapene i Norge cirka 75.000 slike tester. I 2012 var antallet doblet, viser tall Aftenposten tidligere har hentet inn.

Les også

«Famler rundt og lurer på hva de skal gjøre»

Fagansvarlig for testing i HR Norge, Henrik Øhrn, mener logikken i bruken av personlighetstester ofte kan være gal.

— Som arbeidsgiver har man ofte et sett med ønskede egenskaper til en stilling, og så bruker man en test som måler disse egenskapene. Man leter i mindre grad etter trekk som er til hinder for jobben før i sluttfasen og oppdager ikke alltid hvilken bagasje vedkommende har med på kjøpet, sier Øhrn.

Blir farget av førsteintrykket

Han mener det er urealistisk at en arbeidsgiver skal kunne gjenkjenne en person som narsissist over bordet i en intervjusituasjon.

— Hvis man går gjennom to runder med intervjuer før man tester vedkommende, så er man allerede fanget av førsteinntrykket. Hvis det lyser noen røde varsellamper etter en test, er man da kanskje mer tilgivende. Det beste er å kjøre ordentlig screening først, for å få ut de som ikke passer før intervjurundene. Men igjen, så avhenger det av hva testen fanger opp. Og ikke minst er slike tester selvrapportering, og mulig å manipulere, sier Øhrn.

Les også

- Den norske lykkemodellen er basert på koserealisering

Har behov for å bli sett

Arne Selvik har 20 års erfaring med å kurse erfarne toppledere gjennom lederutviklingsprogrammet Solstrandsprogrammet. Kommunikasjonsdirektøren ved Administrativt Forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole har også skrevet bok om ledelse, med narsissisme som eget felt.

— Personer med narsissistiske trekk har gjerne tre arenaer å utfolde seg på; idrett, underholdning og ledelse. Som leder får disse utfoldet sitt behov for å bli sett og å få anerkjennelse, og det er derfor naturlig at det skjer en seleksjon av denne typen til lederstillinger, sier Selvik.

Han mener vi i større grad ser narsissisme i samfunnet nå, fordi vi er blitt mer opptatt av å se etter det.

— Medieutviklingen forklarer noe, med større fokus på enkeltpersoner. Man er blitt mer opptatt av personlighetstrekk enn kontekst, og personlighet vektlegges nok sterkere for å komme inn i ledelsesposisjoner, mener Selvik.

Les også

Er sjefen din destruktiv?

Energiske og sosiale

Likevel mener han ikke narsissistiske trekk er dominerende blant norske ledere.

— Det dominerende bildet av gode ledere er at de er energiske, veldig sosiale, arbeidsomme og glad i å se resultater. Disse trekkene er vanligere enn forekomsten av narsissistiske trekk, sier Selvik.

- Rundt én prosent er over terskelen

Vi alle har narsissistiske trekk i oss, ifølge psykologiprofessor Svenn Torgersen ved Universitetet i Oslo. Men kun 1–4 prosent kommer over terskelen til å bli kalt narsissister i løpet av livet.

— Narsissistiske trekk er nok mer utbredt blant ledere, fordi de søker seg slike posisjoner. De mener de selv er fremragende, og nøyer seg ikke med middelmådighet. En viss narsissisme er nok en fordel for å få til nye ting, og de kan være gode oppstartere. Men i det lange løp skaper de problemer for virksomhetene og de ansatte, sier Torgersen.

Han mener det ikke bør være så vanskelig å avsløre dem i intervjuer.

— De har lett for å rakke ned på andre, fordi de er i konstant konkurranseposisjon. Samtidig kan de idealisere andre som kommer i helteposisjoner, hvis de ikke er i direkte konkurranse med dem.

Én av fire er misfornøyd med sjefen

En fersk lederundersøkelse fra rekrutteringsbyrået Proffice, viser at én av fire (24 prosent) er misfornøyd med sjefen sin. Men det er andre ting enn narsissistiske trekk som er begrunnelsen.

Hovedårsaken som oppgis (av 58 prosent) er at lederen mangler generelle lederegenskaper, mens 33 prosent svarer mer generelt at «min leder har en lederstil jeg ikke liker». 26 prosent mener lederen ikke er god på menneskelige relasjoner.

På spørsmål om hvilke ord som best beskriver de ansattes egen leder, er det faglig dyktig (44 prosent), involverende (33 prosent) og snill/vennlig (32 prosent) som er dominerende.

For narsissistiske trekk som «maktglad» og «selvopptatt» er det kun 5–6 prosent som kjenner igjen disse hos sin leder.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Jeg kommer til intervju, men så stopper det

  2. DEBATT

    Anonyme jobbsøknader mot diskriminering bare utsetter problemet

  3. ØKONOMI

    Friele solgte arven - og ble søkkrik

  4. ØKONOMI

    Han (60) har jobbet 40 år på samme sted. Hun (36) har hatt seks arbeidsgivere

  5. ØKONOMI

    Manhattan made in China

  6. ØKONOMI

    Norges Bank: Lavere rente og høyere lønn mot 2019