Økonomi

Slik kjøpte de eget rekkehus - uten penger eller foreldrehjelp

Soud og Wajiha Jouma har fire barn, ingen fast jobb og ingen å arve eller få kausjon av. Likevel har de nettopp kjøpt sitt eget rekkehus – med god hjelp av Drammen kommune.

For Soud og Wajiha Jouma og deres fire barn, gir tryggheten av å eie egen bolig en helt ny hverdag. Familien har levd en rotløs tilværelse etter at den kom til Norge for seks år siden. Foto: Stein J Bjørge

  • Stine Barstad

— Vi er noen heldiggriser. Dette er som en drøm, sier Wajiha Jouma, og slår ut med armene i det lille, koselige rekkehuset rett ved Drammenselva.

Gjennom prosjektet «Fra leie til eie» fikk den kurdiske familien fra Syria mulighet til å kjøpe boligen de leide av kommunen. I august ble familien på seks herrer i eget hus.

Det hadde de ikke klart alene. Boligprisene har steget over fem prosent de siste 12 månedene. Tøffere egenkapitalkrav gjør det vanskeligere for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet. Etter at arveavgiften ble fjernet i fjor, har også flere av konkurrentene på boligmarkedet arvepenger fra foreldre og besteforeldre i baklommen.

Sender leietagere ut av mølla

Familien Jouma er en av 125 familier som ved hjelp av økonomisk rådgivning, fleksible startlån og boligtilskudd fra Drammen kommune har fått mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Målet med prosjektet er å hjelpe kommunale leietagere, som ellers sliter med å komme inn på boligmarkedet, til å eie sin egen bolig.

— Dette er et vinn-vinn prosjekt på alle måter. Ved å gjøre litt skreddersøm løfter vi mennesker opp til selvhjulpenhet og større økonomisk uavhengighet. Vi får kommunale leietagere ut av systemet og kan kjøpe nye boliger og hjelpe andre, sier ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (H).

Kommunen tar risiko

Uten fast jobb var det vanskelig å få lange leiekontrakter og utenkelig å kjøpe egen bolig. I alle fall før kommunens boligrådgivere dukket opp, gikk gjennom familieøkonomien og bisto i møter med Husbanken.

— Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna ble stresset og slitne og trivdes ikke med å bytte skole, sier Soud Jouma.

Drammen kommune tar en ekstra risiko ved å garantere for lånene til de kommunale leietagerne, som ellers ville slitt med å få boliglån. Eiendomsmeglerne og Finanstilsynet er bekymret for hva et rentehopp kan gjøre med norske familier som har boliglån, når en av ti unge ikke tåler et rentehopp på 5 prosentpoeng.

- Det er hyggelig å se at dette går veldig bra. Vi har nesten ikke mislighold på lånene i det hele tatt, sier Hansen.

Finnes også andre steder

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Anette Hansen i Husbanken er Drammen en foregangskommune med sitt prosjekt. Men flere andre kommuner, blant annet Asker, Moss, Bergen og Trondheim har lignende tiltak. Dette er også noe Regjeringen oppfordrer kommunene til å gjennomføre i sin handlingsplan for boligsosialt arbeid.

Drammen kommune mener prosjektet har vært så vellykket at den nå starter et lignende prosjekt kalt «leie med sparing» for å hjelpe grupper som ikke kvalifiserer for det første programmet.

Her inngår leietagere en avtale med kommunen der de får mulighet til å kjøpe boligen til dagens takst om fem år, mot at de sparer et fast beløp i måneden. Leietageren plikter ikke å kjøpe boligen og kan også bruke sparepengene på andre formål.

— Hvis de ender med å kjøpe, får de med seg verdiøkningen, pluss det de eventuelt har spart. Fortsetter den gode boligprisutviklingen i Drammen, er det en veldig god avtale, sier ordfører Hansen.

Les også

  1. Sjeføkonom: Ingen indikasjon på omslag i boligmarkedet ennå

  2. Skattefri arv hjelper henne i stadig dyrere boligjakt

  3. En av ti unge tåler ikke rentehopp

Les mer om

  1. Boligmarkedet