Her er de fem spørsmålene som Yara-toppene håper kan frifinne dem

Slik skal de overbevise juryen om at tingretten tok feil da den dømte Yara-toppene til flere års fengsel.

Tidligere konsernsjef Thorleif Enger og tre andre eksdirektører i Yara ble i tingretten dømt til mellom to og tre års fengsel for grov korrupsjon i Libya og India.

Alle fire anket dommen, og ankesaken går for Borgarting lagmannsrett frem til desember.

De fire er tiltalt for å ha betalt 1,5 millioner dollar til sønnen til tidligere styreformann i det statlige, libyske oljeselskapet, som ifølge tiltalen også fungerte som oljeminister i landet.

Tre av dem er også tiltalt for å ha betalt 1 million dollar til sønnen til en høytstående byråkrat i det indiske gjødseldepartementet.

Før ti 10 jurymedlemmene i desember skal avgjøre skyldspørsmålet, må de finne svar på disse spørsmålene:

Hva er egentlig korrupsjon?

Forsvarerne mener at Økokrim må bevise at avtalene om betaling i realiteten ble inngått med fedrene, og ikke sønnene, som mottok millionbetalingene.

Hvis ikke de klarer å bevise det, er det ikke korrupsjon, mener de.

Det er ikke Økokrim enig i. Aktor og førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland, sier det er en klar fordel for beslutningstakerne at barna deres blir beriket.

– Hvis et norsk byggefirma for eksempel kjøper en leilighet i London til datteren til samferdselsministeren, er det fortsatt en bestikkelse av ministeren, så lenge hun vet at datteren mottar leiligheten, sier hun.

Hva fikk Yara igjen for bestikkelsene?

Forsvarer for tidligere juridisk direktør Kendrick Wallace, Arild Dyngeland, understreket at man har regler mot korrupsjon fordi man frykter at beslutningstakere skal påvirkes til å ta beslutninger de ellers ikke ville tatt.

– I bevisvurderingen må man se om det finnes spor av en slik forventning fra Yaras side, og om man ser holdepunkter for at det har vært forsøk på å utøve en innflytelse som utgjør en korrupt relasjon, sa han.

Han mener dokumentasjonen ikke gir noen tegn på at fedrene verken i Libya eller India har bidratt til å dreie forhandlingene i Yaras favør.

Også her spriker lovforståelsen mellom forsvarerne og Økokrim.

– Det avgjørende er om beløpet er så stort at det er egnet til å påvirke, det er ikke nødvendig etter loven at man mottar en gjenytelse, sier Djupesland.

Hadde fedrene så stor makt som Økokrim hevder?

Yara-saken er blitt omtalt som Norges mest alvorlige korrupsjonssak, blant annet fordi det var sønner av høytstående utenlandske tjenestemenn som ble bestukket, og fordi man mener bestikkelsene er godkjent av toppledelsen i Yara.

I Libya er betalingen gått til sønnen til styreformannen i det statlige oljeselskapet. Økokrim mener faren også fungerte som landets oljeminister, og baserer seg blant annet på en intern rapport fra UD og en nekrolog fra al-Jazeera.

Forsvarerne mener det er feil, og viser blant annet til at oljevirksomheten var styrt fra Statsministerens kontor, og at styreformannen ikke var representert i rådet som tok beslutningen som samarbeidet med Yara.

Også i India mener forsvarerne at Økokrim overdriver makten til toppbyråkraten Yara skal ha bestukket. De viser til at han som statens representant kun var ett av 11 styremedlemmer i selskapet Yara forhandlet med.

Hva visste hver av toppsjefene?

For Wallace, som ikke bestrider at han inngikk betalingsavtalene på vegne av Yara, blir det viktigst å vise at de ikke var korrupte.

For de tre andre på tiltalebenken, blir det i tillegg viktig å bevise at de ikke kjente tilstrekkelig til avtalene til at de burde grepet inn.

– Hvis man kommer frem til at avtalen ble inngått med far, har Thorleif Enger gitt sin tilslutning til dette?, spurte Engers forsvarer Ellen Holager Andenæs.

Enger hevder han ikke kjente til hvem faren til konsulenten i Inda var.

I Libya kjente han ikke til at det var hyret inn en konsulent i det hele tatt. Også Tor Holba og Daniel Clauw hevder de ikke kjente til avtalen.

Kan franskmannen Clauw stilles for norsk rett?

Nei, hevder forsvarer Fredrik Berg. Han mener lovendringer som er kommet etter at dommen i tingretten falt gjør at utlendinger som ikke bor eller har bodd i Norge ikke lenger kan stilles for norsk rett for handlinger begått i utlandet.

Torsdag gikk Berg gjennom hele Clauws kalender for å vise hvor lite han hadde vært i Norge i perioden handlingene han er tiltalt for fant sted.

Økokrim mener Clauws handlinger har tilstrekkelig tilknytning til Norge, blant annet ved at han reiste på vegne av Yara og var «jevnlig» i Norge, til at han kan stilles for norsk rett.

Dette spørsmålet må lagretten ta stilling til, i tillegg til om Clauw har gjort seg skyldig i grov korrupsjon.

Økokrim: - Saken er ganske enkel

– Vi mener saken egentlig er ganske enkel. Tiltalen bygger på at det bygges en korrupt relasjon til viktige beslutningstakere i Libya og India, sa førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim da hun innledet saken tirsdag denne uken.