De ansatte på Rygge har lovet seg selv én ting før de stenger
RYGGE (Aftenposten): Om vel to måneder slukkes trolig lysene på Moss lufthavn. Prosessen med å legge ned Rygge er i full gang. Sjefen selv, Pål Tandberg, har liten tro på at flyplassen kan reddes.
– Vi skal gå ned med flagget til topps. Det skal være full drift her, helt til det er stopp.
Tandberg var med på å bygge opp Moss lufthavn Rygge fra 2007 til å bli den fortrukne flyplassen for 1,6 millioner passasjerer i året.
Den har gitt jobb til flere hundre mennesker og etter hvert også gått med pene overskudd.
Nå har han den tunge jobben med å stenge ned driften. Å avvikle en stor flyplass for å legge ned driften har aldri skjedd før. Flyplassdriften på Fornebu ble riktignok avviklet, men der ble driften flyttet.
Et initiativ fra en ny investorgruppe, som har dannet selskapet Rygge Airport og som har som mål å sikre fortsatt drift på Rygge, vil uansett ikke kunne skape ny flydrift før neste sommer.
– Derfor må vi kjøre flyplassen ned mot null drift, sier Tandberg.
Mandag møttes de gamle eierne og de potensielle investorene til et møte, men de kom ikke noe nærmere en løsning.
Flyplassen stenges for godt
Han legger ikke skjul på sine følelser overfor det som skjer:
– Egentlig, altså, er det for jævlig. Her driver vi en av Europas mest moderne flyplasser etter en velkjent modell som fungerer i 30 land, men tydeligvis ikke Norge. Så blir dette resultatet.
Slutten for dagens Rygge rykker nærmere for hver dag, og punktum settes den 29. oktober.
Ved 22.30-tiden denne kvelden lander Ryanairs rute FR 8518. Flyet kommer fra Palma på Mallorca.
Det blir det absolutt siste ruteflyet som operer på Rygge Sivile lufthavn, som dagens eierselskap heter. Når flyet har landet og passasjerene har plukket opp bagasjen – og kanskje også kjøpt seg en krukke eller to i taxfreebutikken - stenges dørene.
Da er dagens flyplass-eventyr over. Etter det er det kun Forsvarets drift tilbake.
Noen har fått slutte allerede
– Ja, det føles bittert. Vi er offer for politikere som ikke ville sette seg inn i konsekvensene av egen avgiftspolitikk. At det skulle bli en borgerlig regjering som skulle ta livet av det private nærings- og distriktsprosjektet Rygge er ikke til å fatte, sier Tandberg.
En del av de ansatte, de som flyplassen kunne unnvære eller erstatte med andre, har allerede forlatt jobbene sine. Det drives ingen markedsaktivitet, nå handler det kun om å holde driften åpen til siste dag.
– Folk har allerede fått oppsigelsesbrevet fra sine selskaper, og vi terminerer nå alle kontrakter som har med leveranser og tjenester til flyplassen å gjøre. For noen av selskapene, som har hele sin eksistens knyttet til flyplassen, er jo dette dramatisk, sier Tandberg.
Dette kan ikke «mor Rygge» svare på
På kontoret ved siden av sitter Ellen Sandnes Andreassen. Hun kalles «mor Rygge». Som administrasjonssekretær, og som har vært med fra så å si første dag, er det hun som har rollen som den som kjenner alle funksjoner og som «kan svare på alt.»
Men hva hun skal gjøre etter at lysene er slukket i terminalbygget har hun ikke noe svar på.
– Nei, jeg har ikke fått meg noen ny jobb, forteller hun. Som for mange andre blir kanskje Nav håpet. For et par uker siden rykket Nav inn på flyplassen med egen skranke, som et målrettet tilbud til de som mister flyplassjobben.
– For noen par er det jo snakk om at begge mister jobben. De har kanskje truffet hverandre her og stiftet familie og bygd seg hus i nærheten, forteller Tandberg.
Flere aktører ga seg
Han sier at mye av hans fokus nå ikke bare er å styre nedleggelsen av Rygge Sivile Lufthavn men også sørge for at de ansatte får hjelp til å finne seg nye jobber.
– De som jobber her har ofte kjempet mot flere hundre andre for å få jobb på Rygge. Så de skulle være attraktive. Ferdig sikkerhetsklarert er de også, sier Tandberg. Han mener de ansatte må fortsette å lete etter nye jobber og
Rygge satset på et liv som privat supplement til Oslo Lufthavn. Den skulle egentlig tilby både innenriks- og utenriksruter. Norwegian og Widerøe var blant dem som forsøkte seg med å ha fly fast stasjonert. De trakk seg ut etter hvert.
Europas største flyselskap målt etter antall passasjerer, irske Ryanair, ble det selskapet som virkelig satte fart i driften og hadde til tider seks fly i drift på Rygge. Derfra gikk det stadig bedre.
Så kom passasjeravgiften
Helt til Regjeringen lanserte den omstridte flypassasjeravgiften før jul i fjor. Protestene fra Ryanair og resten av luftfartsnæringen hjalp ikke. Ryanair kuttet i rutetilbudet i den grad at det som ville bli igjen av trafikk var så beskjeden at Rygge ville styre mot et underskudd på 120–150 millioner kroner. Da sa eierne stopp.
Han har møtt påstanden om at Ryanair bare brukte avgiften som et påskudd for å legge ned på Rygge. Det fnyser Tandberg av.
– Vi hadde ferdig avtale om et godt ruteopplegg for kommende vintersesong med Ryanair. Dette ville ha gitt en god drift om det hadde blitt gjennomført.
Han mener flyplassen har vært motarbeidet av det sentrale politiske miljøet, og fikk dødsstøtet av regjeringen og dens støttepartier.
– Fra starten fikk vi et tak på antall passasjerer som gjorde det nærmest uinteressant for flyselskaper å satse her. Vi fikk korte åpningstider, og måtte kjøpe dyre flysikringstjenester fra Avinor. Ingen andre flyplasser er blitt behandlet slik vi ble, mener Tandberg.
Men etter at siste fly har landet og før lysene slukkes for godt om kvelden den 29. oktober, skal alle som har jobbet på flyplassen, ha et skikkelig gravøl.
– Da skal vi feire oss selv, og være stolte over det vi fikk til.
