Økonomi

Finanstilsynet går hardt ut mot overprisede fond

Finanstilsynet mener de såkalte kombifondene er for dyre. «Litt bombastisk», svarer bransjen.

Norske kombifond forvalter 57 milliarder kroner. Finanstilsynet er skeptisk til betalingen de tar. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

Finanstilsynet retter skarp kritikk mot storbankene og andre som leverer såkalte kombinasjonsfond.

Dette er fond der folks fondssparing blir delt på to underliggende fond: noe blir plassert i rentefond og noe i aksjefond.

Ofte gjelder det å lese mellom linjene i tekstene fra forsiktige og saklige statlige organer. Finanstilsynets «tematilsyn» av kombifondene er en slik tekst.

Det gir et sterkt budskap om kombifondene folk blir tilbudt:

  • De er dyre. Forvaltningen av aksjene i kombifondene er gjennomgående mye dyrere enn for rene aksjefond.
  • De holder ikke hva de lover. «Mange kombinasjonsfond» blir markedsført som et produkt der smarte forvaltere endrer fordelingen på aksjer og rentepapirer i samsvar med gode analyser. Slik er det ikke uten videre.
  • Rapporteringen til kundene er dårlig. Avkastningen er ikke spesifisert for renteandelen og aksjeandelen separat.
  • Epler blir sammenlignet med bananer. Avkastningen av risikable renteinvesteringer blir i markedsføringen sammenlignet med avkastningen på statsobligasjoner som er fri for risiko.
  • Tilbyr ikke billig aksjeforvaltning. Det er nesten ingen tilbud om at kombifondenes aksjedel blir plassert i billige, passivt forvaltede fond, såkalte indeksfond. 45 av 47 undersøkte kombinasjonsfond inneholder bare aksjeplasseringer i mye dyrere, aktivt forvaltede fond. De betaler forvaltere som skal slå det brede markedet.

– Vi tar dette til etterretning. Det er bra at Finanstilsynet gjør slike analyser, sier adm. direktør Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes forening (VFF).

Les også

Dette bør du vite før du sparer i fond

Høyt priset

Finanstilsynet har sjekket fondsleverandørenes prising ved å anta at det koster 0,5 prosent pr. år av kapitalen å forvalte rentedelen av kombifondet

Resten av prisen på kombifondet er dermed knyttet til aksjedelen. Tilsynet finner at rundt 75 prosent av kombifondene har et samlet honorar som tilsvarer at prisen på aksjedelen er høyere enn 1,5 prosent pr. år. 38 prosent ligger over 2 prosent årlig honorar for aksjedelen.

Til sammenligning har KLP Fondsforvaltning beregnet at gjennomsnittlig honorar for norske aksjefond er 1,43 prosent.

Tilsynet konkluderer:

«En stor andel av kombinasjonsfondene er priset høyt. Mange investorer kan oppnå lavere forvaltningsomkostninger ved å investere separat i rene aksjefond og rentefond.»

Koster å flytte pengene

Zakariassen sier honorarene fastsettes i markedet i konkurranse mellom fondene.

– Tilsynet påstår ikke at konkurransen er svak. Honoraret for kombifondene reflekterer også kostnaden ved flyttingen av penger mellom rentedelen og aksjedelen, sier han.

Lite flytting i praksis

Finanstilsynet er klar over denne flyttekostnaden.

Derfor har tilsynet sjekket om denne den faktiske skjer, basert på tall for de tre siste årene. Tilsynet konklusjon er at « ... mange fond i liten grad utnytter muligheten for å variere allokeringen mellom rente- og aksjeinvesteringer ut fra forvalters markedssyn»

Med andre ord: Kombifondene utfører ikke det de tar seg betalt for.

Fast fordeling kan være bra

Zakariassen synes tilsynet «er litt bombastisk basert på det tallmaterialet som er undersøkt».

– Liten variasjon i andelen aksjer og rentepapirer i den undersøkte perioden kan være fornuftig, gitt den aktuelle markedssituasjonen, sier han.

Tilsynet omtaler dette argumentet i en fotnote der det viser til at fondene i markedsføringen sier at de «over tid utnytter rammen aktivt».

Budskapet fra tilsynet er at markedsføringen lover noe som ikke blir levert.

Les mer om

  1. Fondssparing
  2. Privatøkonomi
  3. Rente
  4. Finanstilsynet
  5. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    KLP: Fondskundene søler bort 1,6 mrd. hvert år

  2. ØKONOMI

    Kundene betaler for at fondene skal gi dem ekstra avkastning. Men svært mange aksjefond gjør det dårligere enn børsen.

  3. ØKONOMI

    Folk solgte aksjefond i det dårlige børsåret 2018

  4. ØKONOMI

    Han sparer i fond. Les hvorfor nordmenn puttet rekordmye penger i fond i fjor.

  5. ØKONOMI

    Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.

  6. ØKONOMI

    Aksjemarkedet var dårlig i fjor. «Smarte» aksjefond gjorde vondt verre for kundene.