Økonomi

Hevder at veksten er over, for alltid

Etter drøye 100 år med økonomisk vekst, kan denne epoken være over, mener amerikansk professor.

  • Ulf Peter Hellstrøm

Den fremtidige veksten i rellt bruttonasjonalprodukt (BNP, som er summen av varer og tjenester) vil være lavere enn i noen betydelig periode siden slutten av 1800-tallet, skriver professor Robert Gordon ved Northwestern University i USA i et akademisk arbeid med den treffende tittelen «Er den økonomiske veksten i USA over?»

Professoren tar utgangspunkt i USA, men problemene med en langsiktig vekst er minst like påtrengende i Europa.

Det er utallige prognoser om den økonomiske veksten, også i Norge, som denne (fra DNB om virkningene av et regjeringsskifte).

Norsk motbør

Gordon får motbør fra sin norske kollega Steinar Holden, som er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

— Jeg har vanskelig for å se at det skal være så lite å hente i form av teknologiske nyvinninger i fremtiden som Gordon tror. Og nettopp innovasjoner er viktig for å vurdere den langsiktige veksten i samfunnene våre i fremtiden, sier Holden.

Den norske professoren har selv deltatt i tallrike offentlige utredninger som berører både levestandard og inntektsutvikling. Han beskriver Gordon som en anerkjent akademiker.

- Gordon mener åpenbart at den økonomiske stagnasjonen tvinger seg frem også fordi store teknologiske fremskritt allerede ligger bak oss?

— Jeg er enig i at den største forbedringen i levestandard for nordmenn flest allerede har skjedd. Se på Norge for 150 eller 200 år siden, da vi hadde en utstrakt fattigdom og det fantes en del som faktisk sultet. Og så kan du sammenligne med velstanden i dag. Jeg har vanskelig for å tro at folk om 150 år ligger tilsvarende høyere enn vi nå opplever.

— Men likevel har jeg mindre tro på at vi får en nullvekst fremover. Jeg er ingen ekspert på teknologi, men vi bør ikke glemme at vi akkurat har opplevd en revolusjon ved å ta bruk Internett. Vi ser store muligheter for forbedringer også innenfor blant annet helsevesenet, sier Holden.

Punktum for vekst

Gordon har utdypet sine synspunkter i en utveksling av e-poster med det anerkjente nettstedet Bloomberg Markets. Han spår ikke bare en kortvarig nedtur i den amerikanske økonomien, men hevder at perioden med betydelig vekst har fått et endelig punktum.

- Den uomgjengelige nedgangen i den fremtidige veksten skyldes behovet for å redusere gjelden både hos myndigheter og forbrukere. Den vil garantere at vi får et konfliktfylt politisk landskap – ikke bare det nærmeste året, men over de nærmeste tiårene, skriver Gordon i en av e-postene.

Professorens tanker om en økonomisk langvarig stagnasjon står i skarp motsetning til det optimistiske slagordet «motstandsdyktig dynamikk» («Resilient Dynamism») som World Economic Forum brukte profilerte sitt årsmøte i Davos med i forrige uke.

I harde tider viser vellykkede organisasjoner sin evne til å mestre en langsiktig tilpasningsdyktighet, samtidig som de utvikler en stor motstandskraft mot ulike former for risiko, mener den sveitsiske stiftelsen World Economic Forum.

Professor Gordon spår på sin side at veksten i amerikansk BNP vil holde seg på gjennomsnittlig 1,4 prosent i året for de nærmeste 15 årene. Det er over et prosentpoeng lavere økonomisk vekst pr. år enn nivået fra 1928 til 1950 – og 0,4 prosentprosentpoeng lavere enn i perioden 1987-2007. I den siste perioden ble USA rammet av både børskrakket høsten 1987 og nedturen etter at IT-boblen brast i 2000.

Motvindene

Gordon peker på seks typer motvind som i de kommende år vil dempe den økonomiske veksten:

  • Eldrebølgen rammer verdens største økonomi.
  • Utdanningen blir hengende etter.
  • Spriket i inntektsutviklingen blir større.
  • Automatiseringen griper fortsatt om seg, samtidig som virksomheter flyttes til andre deler av verden.
  • Klimaforandringene blir en faktor, i likhet med en fremtidig skattlegging av klimautslipp.
  • Den høye gjeldsgraden for både private husholdninger og myndigheter spiller inn.
    Disse faktorene kan redusere også den beskjedne veksten på 1,4 prosent i året ned mot null, mener Gordon.

Professoren argumenterer for at lange perioder med tilnærmet nullvekst i økonomien har vært det normale i tidligere historiske epoker inntil industraliseringen satte inn. Britiske forskere har for eksempel regnet seg frem til at Englands BNP bare økte med gjennomsnittlig 0,2 prosent pr. år fra år 1300 til 1750.

Investoren advarer

Bloomberg har kontaktet veteranen Bill Gross, som er en av lederne i selskapet Pacific Investment Management. Intet annet selskap i verden går for å kjøpe obligasjoner i et like stort omfang som Pacific.

— En forskjell i BNP-vekst på en prosent utgjør mye i form av økt arbeidsledighet og slår også kraftig ut på inntjeningen, mener Gross.

Han viser til at bedriftene trenger et økonomisk klima med en vekst på over to prosent av BNP før deres egen inntjening tar av. En lavere vekst i samfunnet som helhet slår erfaringsmessig ut i en stagnerende inntjening i næringslivet.

Gordon er slett ikke den første som spår at den økonomiske veksten flater ut. På 1700-tallet kom Thomas Malthus med sine dystre spådommer om hvordan overbefolkning ville ramme oss alle.

I moderne tid var blant annet Roma-klubben med å spå økonomisk stagnasjon da de første debattene om ressursmangel, vekst og miljøvern raste på 1970-tallet.

De dystre spådommene fra tidligere tider ble etter hvert lagt til side fordi de undervurderte virkningene av oppfinnelser og ulike nyvinninger som bidro til fornyet vekst.

Gordon på sin side holder den teknologiske utviklingen de siste tiårene opp som et sentralt argument for sin tese om at den økonomiske stagnasjonen er uavvendelig.

Samfunnene har nådd et slags teknologisk platå, uten store nyvinninger, mener han.

Apple betyr lite

Professoren mener at nye mobiler fra Apple, spill som Angry Birds, MRI-scannere eller nye former for kreftbehandling har mindre virkninger på folks grunnleggende levestandard enn tidligere tiders tekniske gjennombrudd, som innføringen av elektrisitet eller moderne sanitæranlegg i hjemmet, vann og kloakksystemer som virker i byene etc.

Innovasjonen går saktere i våre dager, og da blir forbedringene i produktiviteten også mer beskjedne, mener han.

Professor Holden ved Universitetet i Oslo mener at Gordon, som en anerkjent økonom, likevel går for langt i å spå at perioden med vekst på det nærmeste er over.

— Han peker på faktorer som klart kan bremse veksten i BNP, og utviklingen i folks levestandard. Et par av dem er ganske kortsiktige i denne sammenheng, som behovet for å redusere gjelden både i USA, Europa og Japan. Men hvis disse store spørsmålene håndteres noenlunde fornuftig, behøver ikke slike faktorer å begrense veksten på lengre sikt. Og politikerne har faktisk gjort mye riktig etter at finanskrisen brøt ut for snart fem år siden, selv om det også er områder der politikken svikter, sier Holden.

- Hva med eldrebølgen?

— Gordon har rett i at den gunstige periode med en yngre befolkning neppe kommer tilbake i vår del av verden. Men alle jobber med å få på plass robuste pensjonssystemer som fungerer bedre. Pensjonsreformen hos oss er et eksempel.

— Det vil klart kreve ressurser å ta klimautfordringen på alvor, men heller ikke her trenger kostnadene å bli problematisk store. Det er likevel viktig å starte raskt med å legge om politikken i riktig retning.

- Det er fortsatt veldig vanskelig å spå om fremtiden. Det forskes mer enn noengang før, og erfaringene tyder på at man ofte undervurderer de teknologiske endringene som uventet dukker opp – og som får virkninger også på forbedringer i produktiviteten, sier Holden.

Professor Robert Gordon ved Northwestern University i USA Foto: Northwestern University

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Amerikansk økonom: Glem smarttelefonen, tiden for de store oppfinnelsene er over

  2. ØKONOMI

    Britisk storbank sparker 3000 etter Brexit

  3. ØKONOMI

    – Vi kan være på vei inn i en tid uten videre velstandsvekst

  4. ØKONOMI

    Snart skal renten opp, men samtidig varsler Norges Bank at du vil få solid påfyll på lønnskontoen

  5. ØKONOMI

    Bedre tider i industrien får fart på lønnsveksten

  6. ØKONOMI

    Tror fastlandsøkonomien vil ta seg opp med fire til syv prosent neste år