Helseministeren vil kutte unødige reiser. Finansministeren vil redde luftfarten. Slik kan floken løses.

Hvordan redder man en bransje som ikke får lov til å drive som normalt? Her er luftfartens ønskeliste til finansminister Jan Tore Sanner.

SAS og Norwegian sliter, og verre vil det bli til sommeren. Her er selskapenes
  • Carl Alfred Dahl

Salget av flybilletter til utlandet har omtrent stoppet opp, og salget av innenlandsreiser er kraftig redusert.

Årsakene er innreiserestriksjoner til og fra enkelte land og verdensdeler, frykt for å havne i karantene ute eller hjemme, nedlagte ruter og frykt for å bli smittet eller spre smitte av koronaviruset.

For flyselskapene ser det nå slik ut: Pengene kommer ikke inn, men mange av regningene må fortsatt betales.

Norwegian og SAS har falt bratt på børsene i ukevis.

For under to år siden kunne man kjøpe en Norwegian-aksje for 178 kroner. Torsdag var den verdt 7 kroner og 42 øre.

Torbjørn Lothe er administrerende direktør i NHO Luftfart, som er bransjeorganisasjonen til flyselskaper og tilstøtende bedrifter.

– Situasjonen blir mer og mer dramatisk hele tiden, om ikke ekstrem, sier han.

– Hva står på ønskelisten?

– Mange ting, sier han, og forklarer at bransjens ønsker er tredelt.

1. Vil at staten skal sikre billige lån

Når inntektene tørker inn og en del av utgiftene fortsetter å løpe, vil det etter hvert bli tomt i kassen. På kort sikt hjelper det ikke at passasjerene vil komme tilbake etter at smittespredningen har lagt seg og restriksjonene er fjernet. Da kan det være for sent.

For ikke å gå tom for penger til å betale løpende regninger, trenger bransjen kjappe lån. Men med en lang periode med turbulens i horisonten, vil bankene ta seg godt betalt for å ta sjansen på å gi lån til flyselskapene.

Derfor ønsker bransjen at staten skal stille seg bak lånene, eller selv låne ut penger slik at flyselskapene kommer seg gjennom knipen. Dette kalles en kredittfasilitet.

Torbjørn Lothe i NHO Luftfart

2. Vil at staten skal kreve mindre skatt

Store deler av luftfartens utgifter går til staten. Eksempler er merverdiavgift, passasjeravgift, CO₂-avgift og arbeidsgiveravgift.

Men disse avgiftene gjelder når flyene tar av med passasjerer og besetning om bord. Nå fraråder myndighetene folk å reise utenlands, man havner i karantene dersom man forlater Norden, og folk bes begrense innenlandsreiser til det som er strengt nødvendig.

– Men uansett må virkemidlene være på plass for at vi skal kunne opprettholde et tilbud. Luftfarten står for det eneste landsdekkende transporttilbudet. Det dreier seg om pasienttransport, vi frakter politiressurser, folk i Forsvaret. Luftfarten har en rekke samfunnskritiske funksjoner. Vi må holde oppe en viss produksjon, og da må man tilpasse skatter og avgifter fremover, sier Lothe.

3. Vil ha billigere bruk av flyplasser og luftrom

Bransjens tredje ønske handler om de såkalte lufthavnavgiftene. Dette er et takstsystem for å ta av, lande og fly gjennom norsk luftrom. Lothe mener staten kan løse dette ved å redusere avgiftene, og heller dekke opp underskuddet som oppstår for flyplassene i Norge i en periode.

– Vi mener også at det offentlige kan dekke kostnader for sikkerhetskontrollene. Det er en samfunnsoppgave, og ikke en oppgave som flyselskapene bør dekke, mener Lothe.

– Kraftig lut, men det må til

Disse tre ønskene er nødvendig å innfri, mener han.

– I sum er dette kraftig lut, men det må til for å hjelpe på det enorme omsetningsfallet man nå står overfor, og som vil forsterkes i tiden som kommer.

Han har hatt møte med representanter for Regjeringen og mener han har møtt forståelse for bransjens syn.

– Situasjonen endrer seg fra time til time og dag for dag. Med de nye vurderingene som kom torsdag blir dette bare enda mer akutt. I praksis har man lagt ned internasjonal luftfart til og fra Norge, og innenriks gjenstår bare høyst nødvendig trafikk. Tiltakene fører til at alt skaleres ned i en periode, mener Lothe.

– Norwegian hadde svært omfattende gjeldsproblemer før virusutbruddet oppsto. Enkelte vil kanskje mene at det ikke er Statens oppgave å redde et selskap som allerede hadde så store problemer?

– Dette dreier seg ikke bare om Norwegian, men hele norsk luftfart. Norwegian drev forsvarlig og godt gjennom vinteren, og har konsolidert virksomheten. Men alle selskapene er avhengig av sommeren. Det er den perioden de lever av, det er da de henter inn de store mengdene passasjerer og omsetning. Statens oppgave nå er å kompensere hele bransjen for et avvik, det er ikke å komme med spesialsydde tiltak for enkeltselskaper, mener Lothe.

Flyekspert: Det vil bli en stor sum på sjekken

Luftfartsanalytiker Hans Jørgen Elnæs driver konsulentfirmaet Winair AS.

Han ramser opp utsatt betalingsfrist for avgifter og fleksible regler for permittering av ansatte som de verktøyene Sanner bør dra frem fredag.

– Og ikke minst nødkapital i en eller annen form til selskaper som har behov for det. På sikt bør flypassasjeravgiften avvikles og erstattes med en avgift som er innrettet mot utslipp. Men det vil bli en stor sum på sjekken Sanner skal skrive ut, mener han.

Elnæs har bakgrunn fra flyselskaper som Qatar Airways, Ryanair og Varig.

Hans Jørgen Elnæs

– Bør politikerne redde Norwegian, som var svært gjeldstynget før virusutbruddet?

– Politikere ser normalt ikke på enkeltselskaper, men på en hel industrisektor. Her er ikke Norwegian alene. Vi har flere flyselskap i Norge som vil ha behov for nødkapital. Jeg tror at det blir tiltak som sørger for nødkapital til Norwegian, spår Elnæs, og legger til:

– Jeg ser at Aftenposten skriver at korona-spredningen topper seg i Norge i perioden mai-august. Da ligger det an til at sommersesongen ryker for flyselskaper og reiseliv. Det er dramatisk om slår til!