Økonomi

For første gang siden 1997 vurderer Norges Bank å hamstre kroner. Hvis ikke, kan matprisene skyte i været.

Kronekursfallet denne uken beskrives som historisk.

Torsdag melder mediene at den norske kronen har kollapset. Hva betyr det, og hvor ille kan det bli?

  • Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten
  • E24

– Vi har aldri sett noe lignende. Dette er helt ekstremt, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets om kronekursfallet.

Norges Bank varslet torsdag at den vurderer å gripe inn i markedet ved å kjøpe norske kroner.

«De siste dagene har det vært ekstraordinære forhold i markedet for norske kroner, og endringene i kronekursen har vært historisk store», skriver sentralbanken.

Sentralbanksjef Øystein Olsen vurderer å gripe inn i markedet ved å kjøpe norske kroner.
Les også

Én dollar koster nå 12 norske kroner

Ikke skjedd siden 1997

Østnor sier sist Norges Bank grep inn i valutamarkedet var i 1997.

I mellomtiden har Norge, i likhet med mange andre land, gått over til et regime der inflasjonsstyring har vært hovedmålet i pengepolitikken.

Før denne overgangen jobbet sentralbanken mer aktivt mot å styre valutakursene. Men etter hvert som verdensøkonomien er blitt mer åpen, har sentralbankene sluttet å ha spesielle mål for valutakursen. Markedene skal bestemme kursene, mens sentralbanken heller prøver å styre prisveksten mot definerte mål.

Siden den gang har man i perioder sett store bevegelser i kronekursen, for eksempel etter oljeprisfallet i 2014. Likevel har Norges Bank altså ikke gått ut med lignende tiltak på over 20 år, sier Østnor.

Den norske kronen var allerede rekordsvak da et valutamarked i full panikk sendte kronen ut i et historisk fall onsdag og natt til torsdag. Beskjeden fra Norges Bank bidro til å styrke kronen mot både euroen og dollaren.

Frukt og grønt blir dyrere

En dramatisk svakere kronekurs får konsekvenser for norsk økonomi.

Kronekollapsen har gitt 30 prosent dyrere importvarer den siste måneden, og 10 prosent bare i natt, ifølge Coop.

– Vi går i minus om ikke vi gjør noe med prisene, sier Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop til E24.

– Vi får voldsomme prisøkninger, særlig på frukt og grønt, sier Friis. Han legger til at det vil ta noe lengre tid før effekten merkes på det leverandørene har på lager, slik som tørrvarer.

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, mener imidlertid at det er for tidlig å si noe om hvordan kronekollapsen påvirker prisene på importerte varer.

– Dette er ikke tiden for prisøkninger, det er tiden for å sørge for at folk får det de trenger, sier Søyland.

Hun sier Norgesgruppens fokus nå er smittevern og å sørge for å ha nok varer i butikkene.

– Jeg gjentar: Handle kun det du trenger. Det er litt unntakstilstand nå, sier Søyland.

Økonomer: – Meget fornuftig

Magne Østnor, valutastrateg i DNB Markets.

Flere økonomer ønsker sentralbankens grep velkommen.

Professor Espen Haug ved Handelshøyskolen på Ås (NMBU) er positiv til det mulige grepet fra Norges Bank.

– Det syns jeg er meget fornuftig. Her er det importbedrifter som kommer til å slite fremover, og befolkningen vil trolig få en reallønnsnedgang fordi de kjøper importvarer som nå blir dyrere, sier Haug til E24.

Østnor i DNB tror imidlertid ikke at sentralbankens hensikt nødvendigvis er å flytte på kronekursen.

– Det kan snarere være å forhindre at vi får store bevegelser i valutamarkedet ved å vise vilje til å ta risiko, sier Østnor.

Les også

Slik har et tiår med lave renter skapt et gjeldsberg i risikable selskaper

Vil ta tid før det slår inn

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea sier kronekursen må holde seg på dette nivået en stund før det virkelig slår ut i prisene.

– Men vi må huske at konsumprisindeksen viser at mellom 30 og 40 prosent av varene våre kommer fra utlandet, sier Bruce.

Det gjelder alt fra mat til klær, elektronikk og biler. Prisene på tjenester vil ikke rammes i like stor grad, tror han.

Selv om noen vil begynne å justere opp prisene fort, påpeker Bruce at mange innkjøp, for eksempel av klær, allerede er gjort seks måneder i forveien.

Prisen i butikkhyllen består også av andre kostnader enn bare selve varen. Markedsføring, distribusjon og butikken skal også ha sitt.

– Men det er opplagt at dersom dette varer, vil mye gå opp i pris, sier Bruce.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.

Ikke nødvendigvis bra for eksporten

Når det gjelder eksport, tror han ikke en svakere kronekurs denne gangen vil være bra for norsk økonomi.

– Noen næringer, som sjømat, vil tjene mer på varene de selger. Men dette er noe annet enn tidligere – det har gått ekstremt fort, sier Bruce.

Han tror vi står overfor mange nye og uforutsette konsekvenser. Mange bedrifter har for eksempel lån i utenlandsk valuta.

– At Norges Bank vurderer å gå inn og begrense kronesvekkelsen, er et signal om at dette ikke er bra for økonomien.

Les også

Hver femte gevinstkrone i Oljefondet er «luftpenger»

Tilbyr bankene nye lån

Kort tid etter at valutagrepet ble varslet, kom en ny melding om at Norges Bank også vil legge ut ytterligere ekstraordinære F-lån i norske kroner. Slike lån brukes til å sikre pengeflyten (likviditeten, red.anm.) bankene imellom.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er glad for nyheten. Men hun etterlyser flere tydelige grep fra sentralbanken for å bedre de fundamentale forholdene i norsk økonomi, som å kutte styringsrentene ytterligere.

«Uten andre tiltak vil valutaintervensjon ha liten effekt. Det som haster, er å sikre at det er nok likviditet i markedet til at bankene får ro til å hjelpe sine kunder», skriver Holvik.

Studenter i utlandet rammes

Én gruppe som rammes umiddelbart av den svake kronekursen, er utenlandsstudenter. Har du inntektene dine fra Lånekassen i norske kroner mens du betaler store studieavgifter i dollar eller euro, vil du plutselig sitte igjen med langt mindre penger å leve for.

Regjeringen varslet torsdag at det vil komme en støtteordning for studenter gjennom Lånekassen. Utbetaling av lån og stipend til studenter i utlandet fortsetter som normalt, også for dem som må reise hjem.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim skriver til Aftenposten at det foreløpig ikke er aktuelt å valutajustere studiestøtten.

«I dag valutajusterer vi skolepengestøtten, men vi har foreløpig ikke planer om å valutajustere selve studiestøtten. Lånevilkårene og stipendordningene hos Lånekassen er veldig gode selv med dagens kronekurs tatt i betraktning», skriver Asheim.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Økonomi
  3. Norges Bank
  4. Koronaviruset
  5. Euro
  6. Dollar
  7. Norsk krone