Økonomi

Målet var at forskning skulle bli til jobber. Fagfolk mener ordningen fungerer så dårlig at den må legges ned.

En ny rapport kommer med knusende dom over ordningen som skal sikre at forskernes ideer kommer samfunnet til gode.

Ved atomforskningsinstituttet CERN arbeider en intern enhet med å omsette forskning til kommersielle ideer. Det er en ordning forskningssenteret Simula mener Norge bør kopiere. Foto: AP / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
  • Hanne Christiansen
    Journalist

Norske universiteter og andre som driver med forskning, har egne selskaper som skal sørge for at forskernes ideer og resultater blir til fremtidsrettede bedrifter.

Disse kalles Technology Transfer Offices (TTO).

Nå gjennomgår næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) alle virkemidlene staten bruker for å fremme nyskaping og næringsliv, slik som TTO-ordningen. Gjennomgangen skal følges opp av regjeringen i 2020, opplyser departementet.

Les også

Innovasjonspolitikken er lite innovativ | Joacim Lund

Vil legge ned ordning

Kyrre Lekve er nestleder ved Simula forskningssenter. Han mener regjeringen bør legge ned TTO-ene.

– Vi kan trygt fastslå at strategien har vært kostbar og lite vellykket. Derfor bør de legges ned i sin nåværende form, sier Lekve.

– Universitetenes nyskapingsselskaper har ikke klart å omsette forskningen til produkter, bedrifter og arbeidsplasser.

Lav omsetning

Simula har gjennomgått samlede inntekter ved de seks eldste TTO-ene og sammenlignet dem med omsetningen i selskapene de har vært med på å starte opp og har eierandeler i.

Nestleder Kyrre Lekve ved Simula forskningssenter mener hele TTO-ordningen bør legges ned. Foto: Simula

Beregningene viser at TTO-ene de siste syv årene har hatt samlede årlige inntekter på drøyt 330 millioner kroner i snitt. Dette er hovedsakelig midler fra Forskningsrådet og universitetene.

Når oppstartsselskapenes omsetning blir multiplisert med TTO-enes eierandeler, finner Simula at denne omsetningen i snitt er 57 millioner kroner pr. år.

– Dette er veldig lite sammenlignet med de ressursene som er satt inn i TTO-ene, sier Lekve.

– Men vil ikke oppstartsselskaper typisk gå med store underskudd i startfasen?

– Jo, men det burde vært mange flere selskaper og mange flere arbeidsplasser som kommer ut av forskningen ved norske universiteter.

Les også

Nå kan vi lage kjøtt uten å slakte dyr

Ikke bare økonomisk gevinst

Direktør Stein Eggan ved NTNU Technology Transfer svarer at TTO-ene ikke bare har ansvar for å skape størst mulig økonomisk gevinst.

– Vi har også et mandat om å formidle kunnskap og teknologi gjennom universitet, og bidra til at dette kommer samfunnet til gode gjennom fremtidig verdiskapning, sier Eggan.

– Men bør ikke inntjeningen i startup-selskapene være større når TTO-ene tildeles såpass mye offentlige midler?

– Jo, det kan man nok hevde. Men jeg tror også man bør ha et lengre perspektiv og tenke at Norge, som et land i omstilling, bør bruke penger på å etablere nye næringsområder, sier Eggan.

Stein Eggan ved NTNU viser til at flere suksessrike bedrifter har vært innom universitetets TTO, slik som læringsplattformen Kahoot. Bildet ble tatt da selskapet ble børsnotert i oktober. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Ulike metoder

Direktør Ole Kristian Hjelstuen ved Inven2 mener det finnes flere måter å måle hva TTO-ene har fått til, enn metoden Simula har brukt.

– Ser du på samlet verdi på portefølje-selskaper kan Inven2 vise til verdiskapning for ti milliarder kroner, sier Hjelstuen.

Heller ikke direktør Anders Haugland i VIS kjenner seg igjen i Simulas definisjon av verdiskapning.

– Men jeg er enig i at det er mye mer å gå på når det gjelder å få omsatt resultater fra forskning til anvendelse – til det beste for samfunnet, sier Haugland.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjennomgår statens virkemiddelapparat for nyskaping. Her fra et møte på NTNU i fjor høst. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Bedre i utlandet

Simula har besøkt seks toppuniversiteter og atomforskningsinstituttet CERN.

Disse er sammenlignet med Universitetet i Oslo.

– Ingen av de utenlandske universitetene har overlatt til andre å forvalte resultatene av forskningen, slik vi har gjort i Norge. Tvert imot har alle en egen enhet innad i universitetet som sørger for at forskningen blir utviklet mot nye bedrifter, sier Lekve.

Fraskriver seg ansvar

Han mener den norske ordningen fører til at universitetene fraskriver seg ansvaret for å omsette forskningen til nye bedrifter.

– Dersom en forsker ved Universitetet i Oslo har en kommersiell idé, sender vedkommende denne direkte til Inven2, universitetets TTO. Ingen ved universitetet ser ideen, sier Lekve.

Dette gir svak sammenheng mellom forskning og næringsliv, mener han.

– Universitetene trenger ikke bry seg om hvordan forskningen deres blir brukt.

Les også

Anita Krohn Traaseth: Norge kan ri godt på den sjette bølgen

UiO: – Éndimensjonalt

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, lar seg ikke imponere av Simulas vurdering.

– Dette er veldig instrumentell tenkning rundt universitets nytteverdi, sier Stølen.

Han sier UiO er et breddeuniversitet, der næringsrettet kommersialisering av forskning ikke utgjør den eneste formen for verdiskapning.

– TTO-ene er bare én del av et helt økosystem. Dette blir for éndimensjonalt, sier Stølen.

NTNU: – Behov for større eierskap

– Universitetene må bidra til mer innovasjon og kommersialisering enn det som skapes i dag. Her har TTO-funksjonen en viktig rolle, svarer Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

Hun er mener ikke ordningen bør avskaffes, men sier NTNU har iverksatt flere tiltak for å øke innovasjonskompetanse i fagmiljøene.

– Blant mange forskere er nok terskelen fortsatt for høy når det gjelder å utvikle ideene sine kommersielt. De trenger bedre rammevilkår for å kunne jobbe med innovasjon.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Universitetet i Oslo
  3. Innovasjon
  4. Teknologi
  5. NTNU
  6. Omstilling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forskerne må belønnes for innovasjon

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 5. desember

  3. KOMMENTAR

    Innovasjonspolitikken er lite innovativ. På tide å tenke nytt om nytenkning.

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 3. desember

  5. ØKONOMI

    Universitetet i Bergen legger ned petroleumfag

  6. ØKONOMI

    Selskapet må sparke flere tusen ansatte etter å ha utvidet for fort. Mandag åpner de splitter nye lokaler i Oslo.