Økonomi

Den store guiden til tallene i skattelistene -og hvorfor Stordalen ikke topper listene

Hotellkonge Petter Stordalen hadde ifølge skattelistene en formue på 2 milliarder kroner i fjor. Ifølge bladet Kapitals årlige rangering er den virkelige formuen på hele 18 milliarder kroner.

Hotellkonge Petter Stordalen hadde ifølge skattelistene en formue på 2 milliarder kroner i fjor. Ifølge bladet Kapitals årlige rangering er den virkelige formuen på hele 18 milliarder kroner. Tor Stenersen (arkivbilde)

  • Sigurd Bjørnestad

Her er forklaringen på hvordan reell formue kan være ni ganger så stor som ligningsformuen for en av de aller rikeste i Norge.

Les også

SJEKK DIN KOMMUNE: Hvem tjente mest, og hvem hadde størst formue der du bor?

1. Faktisk formue er noe helt annet

Skattelistene gir tre tall for hver person: netto inntekt, ligningsformue og skatt.

Særlig tallene for ligningsformue kan avvike svært mye fra faktisk formue. Fordi formue har en rekke spesialregler for verdsettelse, mens gjeld blir trukket fra til siste krone, er det lett å krympe formuen ved å ha lav verdsettelse og høy gjeld.

Bladet Kapital presenterer hvert år et anslag over faktisk formue til de 400 rikeste i Norge. Her er det svært store avvik fra ligningstallene.

I tabellen under er seks eksempler for personer høyt oppe på Kapitals liste. Dette lille utvalget viser at særlig for dem som driver innen eiendom, kan avviket mellom ligningsformuen og Kapitals anslag bli stort.

Navn (født)VirksomhetKapital liste over Norges rikeste 2016Ligningsformue 2016
Johann Johannson (1967)Eier Norgesgruppen35,5 mrd.1,2 mrd.
Petter A. Stordalen (1962)Hotelleier18,0 mrd.2,0 mrd.
Kjell Inge Røkke (1958)Investor17,2 mrd.11,1 mrd.
Ivar Erik Tollefsen (1961)Eiendom12,8 mrd.1,9 mrd.
Bjørn Rune Gjelsten (1956)Investor/eiendom7,0 mrd. 1,4 mrd.
Svein Støle (1963)Finans9,0 mrd.7,1 mrd.

2. Dette forteller skattelistene

Skattelistene gir tre tall for hver person: netto inntekt, ligningsformue og skatt.

Netto inntekt: Alle inntekter minus alle fradrag. Viktige inntekter er lønn, næringsinntekt, pensjoner og kapitalinntekt (renter og aksjeutbytte). Viktige fradrag er rentefradrag, underskudd i næring og tap på investeringer.

Ligningsformue: Verdien av formuen verdsatt etter særskilte regler, med fullt fradrag for all gjeld. Det er altså en netto formue. Særlig viktig er at alle primærboliger er verdsatt til 25 prosent av antatt markedsverdi. Hytter er verdsatt til 30 prosent. Sekundærboliger og næringseiendom verdsettes til 80 prosent.

Samlet skatt: Alle skatter på brutto og netto inntekt og på netto ligningsformue over et visst nivå. For lønnstagere er skatter på brutto inntekt særlig viktig, men denne inntekten fremkommer ikke i ligningen.

Les også

LES OGSÅ: Her er Stortingets rikeste politikere

3. Kvinner tjente mye mindre enn menn

Kredittopplysningsfirmaet Lindorff/Experian har analysert ligningsdata etter kjønn tilbake til 2011. De har sett på gjennomsnittlig netto inntekt for kvinner og menn.

I fjor var kvinners snittinntekt 68,8 prosent av mennenes. I 2015 lå kvinnene på 67,3 prosent av mennene.

Menns snittinntekt er høyere fordi de ofte jobber i andre bransjer enn kvinner, de jobber mindre deltid og de er eiere av de store formuene – som også gir store inntekter.

Satt på spissen kan inntektsforskjellene illustreres slik: En kvinne jobber deltid i offentlig sektor, en mann jobber fulltid i det private næringslivet.

Les også

LES OGSÅ: Lakse-arving (24) topper skattelistene

4. «Énprosenterne» tar 10 prosent av kaken

Aftenposten har sett på andelen til den ene prosenten med de høyeste inntektene i perioden 2006–2016. Deres andel av befolkningens samlede inntekter var på litt over 10 prosent i 2016.

Med ett unntak har andelen variert mellom 8,8 og 10,2 prosent i årene 2006–2016. Unntaksåret er 2015 med en høy andel på 11,6 prosent.

Denne lille, eksklusive gruppen helt på toppen hadde i fjor en snittinntekt på 3,1 millioner kroner.

Netto ligningsinntekt for enkeltpersoner i denne gruppen svinger mye mer enn for folk flest, fordi de eier en stor del av aksjene i Norge.

Dermed har gruppen to særtrekk:

  • De kan i stor grad påvirke sin egen inntekt ved å selv sette utbyttenivå fra selskapene det enkelte år. Særlig vil de tilpasse seg varslede skatteendringer.
  • Mulighetene til utbytte og gevinst varierer med gode og dårlige tider.

I tallene er det spor av begge deler. Andelen deres sank med finanskrisen i 2008–09. I de gode årene før og etter krisen, steg derimot andelen deres. 2015 ble et toppår fordi en varslet skatteendring fra 2016 gjorde det lønnsomt å ta mye utbytte, som så ble registrert som inntekt.

Men tallene viser ingen langsiktig trend i retning av andelen deres av kaken er økende.

Denne gruppens egentlige inntekt i et gitt år – som ikke synes i ligningen – er deres andel av overskuddet i selskap de eier deler eller hele av. Men hvilket år overskuddet blir hentet ut, kan være et helt annet enn året pengene ble tjent.

5. Slik går det an å få null-null-null

Mange som er i toppen av inntektslistene, kan ha lite eller null i ligningsformue. Motsatt kan mange med svært høy formue ha null i inntekt.

Hotellkongen Petter A. Stordalen hadde for eksempel en ligningsformue på 2 milliarder kroner i fjor. Han faktiske formue er av bladet Kapital anslått til 18 milliarder kroner i fjor.

Velstående personer kan ha null i nettoinntekt fordi de har store personlige rentefradrag, store underskudd i næringsvirksomhet eller tap på investeringer i aksjer og annet.

De kan også la hele eller store deler av inntekten bli tjent opp i et personlig aksjeselskap, som de knapt tar utbytte fra. De kan også leve godt på penger i banken.

Tilsvarende kan formuen bli null fordi reglene verdsetter de ulike eiendommene, maskinene og aksjene lavt, samtidig som gjelden trekkes fra fullt ut.

Også for mange vanlige mennesker slår dette ut på samme måte, siden bolig bare verdsettes til 25 prosent av anslått markedsverdi. For yngre mennesker med et normalt stort boliglån, blir dermed regnestykket enkelt: Gjelden på boligen vil nesten alltid være langt større enn boligverdien, og de ender med null i formue i skattelistene.

Les også

LES OGSÅ: Regjeringen vil stramme inn reglene for eiendomsskatt

6. Svært mange personer er i listene

I skattelistene 2016 er det 4,573 millioner personlige skattytere. Dette inkluderer alle som fylte 17 år eller mer i fjor.

Ved utgangen av 2016 var det 5,258 millioner personer bosatt i Norge. Men det vil være mange i skattelistene som ikke er bosatt her. Skatteplikt og registrert bosted kan være i ulike land.

Skattelistene omfatte alle med inntekt fra arbeid på deltid eller heltid – og alle som har fått renter på penger i banken. Alle som har små eller stor ytelser fra Nav, men ingenting annet, står også der.

Også skoleelever og studenter som bare jobber litt, vil komme i ligningslistene.

Summen av dette er at svært mange i skattelistene har svært små inntekter.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skattelistene

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Sjekk skattetoppene i din kommune

  2. ØKONOMI

    Han tjente og skattet mest i Norge i fjor

  3. NORGE

    Skattekartet: Skal du flytte til nytt nabolag? Sjekk hva de tjener på andre siden av byen.

  4. ØKONOMI

    De blir styrtrike på laksefesten, men du har neppe hørt om mange av dem

  5. ØKONOMI

    Slik leser du skattelistene

  6. ØKONOMI

    Utviklingsministerens formue økte med nesten 30 millioner