Økonomi

Ni punkter som forklarer hva som skjer med Hellas

Dette oppsummerer det som skjedde rett før det dramatiske møtet i Brussel lørdag, og viktige sikre og usikre hendelser de neste månedene.

ta6f519c-QAhFMOIXrY.jpg
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist

1. Siste tilbud fra Brussel

Det siste tibudet fra eurolandenes finansministre torsdag var å gi Hellas tilgang til en ytterligere låneramme på 15,5 milliarder euro (145 milliarder kroner) og forlenge støtteprogrammet ut november. 1,8 milliarder euro ville vært tilgjengelig nå.

Til gjengjeld krever eurolandene at Hellas øker skattene og kutter i pensjoner og lønninger til offentlig ansatte . Dette har statsminisetr Alexis Tsipras avvist. Hellas vil ha et forpliktende program for gjeldsettelser. Det vil IMF og eurolandene ikke gå med på.

2. Nærmeste avdrag til IMF

  1. juni skal Hellas betale 1,5 milliarder euro (14 milliarder kroner) til Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette er nedbetaling på det første nødlånet Hellas fikk for flere år siden. Men dette kan bare betales med nye lån fra IMF eller Brussel.

Denne datoen utløper også det gjeldende låneprogrammet Hellas har inngått med EU/IMF/Den europeiske sentralbanken. Dermed har Hellas ingen muligheter til å låne penger internasjonalt.

3. Første betalingsnekt

Hvis Hellas ikke betaler IMF, vil det være første gangen Hellas ikke betaler tilbake til sine offentlige långivere . Private långivere har tidligere tatt tap på lån til Hellas.

4. Nye forfall senere

  1. juli er det et nytt forfall til IMF på 350 millioner euro. Det store kravet forfaller 20. juli. Da skal Hellas betale tilbake 3,5 milliader euro (32 milliarder kroner) for lånepapirer ESB har kjøpt.

5. Sentralbanken har nøkkelen

Hvis Hellas ikke betaler IMF den siste dagen i juni, kan det sette i gang en kjedereaksjon som ender med at Hellas går ut av eurosamarbeidet .

Den europeiske sentralbanken (ESB) har en nøkkelrolle. ESB holder liv i greske banker ved å gi dem nødlån via den greske sentralbanken. Hvis ESB bestemmer seg for å stoppe disse, så går bankene konkurs. Greske myndigheter har ikke penger til å redde dem.

6. Folk tar ut penger

Usikkerheten om bankens fremtid får folk til å ta ut penger. Dette har pågått lenge. Lørdag kveld ble det meldt at hver tredje minibank i Hellas var gått tom for penger . Bare penger fra ESB gjør at det er penger ta ut av greske banker.

7. Låneutbetalingene økes ikke

Søndag ble det klart at den europeiske sentralbanken (ESB) fortsetter utbetalingene til greske banker. De siste ukene har beløpet daglig økt som følge av at grekere tømmer bankene. Nå er det bestemt at de daglige beløpene ikke økes ytterligere, og ESB har dermed satt et tak på fredagens nivå (89 milliarder euro).

8. Kapitalkontroll

For at bankene ikke skal gå fullstendig tomme for penger, blir det innført kapitalkontroll. Det betyr at bankene blir stengt mandag, og at det i løpet av uken kun vil være mulig for grekerne å ta ut eller flytte mindre beløp fra kontoene sine.

9. Frykter greske sedler

Folk frykter at det blir innført restriksjoner på å ta penger ut av landet, de frykter å tape sparepengene hvis bankene går konkurs og de frykter at euroinnskuddene deres blir omgjort til en mye mindre kjøpekraftig nasjonal valuta hvis Hellas forlater eurosamarbeidet.

Les også

  1. Tyske ledere raser over Hellas-nei

  2. Greske banker holder stengt i seks dager

  3. Økonomer spår børsfall grunnet Hellas

  4. Nå starter grekernes skjebneuke

Les mer om

  1. Hellas