Nå er svarte penger i utlandet på vei ut i lyset
Nordmenn med skjulte penger i utlandet lever farlig. I løpet av september får Skatteetaten tilsendt kontoopplysninger fra 50 land.
– Det kan være avgjørende å komme før 30. september.
Skattedirektør Hans Christian Holte gir skattytere med skjult inntekt og formue i utlandet en siste sjanse til å be om tilgivelse.
Innen utgangen av måneden får nemlig Skatteetaten detaljerte opplysninger fra banker og fond om nordmenns inntekter og formue i 50 land. Blant disse er Luxembourg, Storbritannia og Kanaløyene.
Opplysningene omfatter blant annet annet bankkonti og aksjefond.
Rapporteringen skjer etter et standardisert opplegg utarbeidet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Neste år blir ytterligere 50 land med på ordningen. Blant dem er Sveits, som tradisjonelt har vært nordmenns favorittland for skjulte penger.
– Denne informasjonsutvekslingen er et kvantesprang i arbeidet med riktig beskatning av de utenlandske verdiene, sier Holte.
Siv Jensen og kollegene bryter opp bankene i Sveits
Slipper straff
«Frivillig retting» er det offisielle navnet på ordningen der skattytere kan melde inn inntekter og formue i utlandet.
Tilgivelsen ligger i at de angrende synderne slipper unna med å betale skyldig skatt med renter. De slipper tilleggsskatt og eventuell anmeldelse.
Men frivillighet er et vilkår for ordningen. Hvis opplysningene fremkommer som følge av Skatteetatens kontroller eller at etaten har fått opplysningen fra andre kilder, gjelder ikke ordningen. Og Holte får altså nye opplysninger innen utgangen av september.
– Den nye ordningen med utveksling av informasjon vil gjøre det betydelig vanskeligere å få frivillig retting. Er opplysningen fra ett av de 50 landene, skal det snart svært mye til for å få det. Derfor gjelder det å kjenne sin besøkelsestid, sier Holte.
Tiden renner ut for hemmelige «tanter i Sveits»
Over 200 har søkt
Nye tall viser at 212 personer søkte om frivillig retting i 1. halvår i år. Det er noen færre enn i samme halvår i fjor.
– Det er blitt mer vanlig å ha formue eller inntekt i andre land, og søknadene om frivillig retting så langt i år viser at det er høyere andel med mindre beløp, sier Holte.
Han sier det ikke bare er rike som melder inn formuer i skatteparadis.
– Nå er det ofte folk med mer hverdagslige forhold som søker frivillig retting, for eksempel at de får pensjon fra Storbritannia eller eier en ferieleilighet i Spania, sier han.
– Betyr dette at de rike har gjort seg ferdig, eller er det mer å hente fra dem også?
– Det er et stort spenn i anmodningene vi får. Det er fortsatt store saker. Derfor tror jeg ikke det øverste sjiktet har gjort seg ferdig.
Over 300 saker ferdige
Skatteetaten har behandlet ferdig 304 saker i 1. halvår i år. Disse sakene førte til at det ble fastsatt skattepliktig formue på 6,2 milliarder kroner og skattbar inntekt på knapt 200 millioner. Begge deler er litt lavere enn i samme halvår i fjor, men langt høyere enn i de tre årene 2013–2015.
10 år med tilgivelse
Siden 2007 har rundt 2100 personer meldt seg med skjult formue og inntekt.
Skattbar formue har i sum økt med 71 milliarder kroner i sakene som er ferdig behandlet. Skattbare inntekter er økt med om lag 2,6 milliarder kroner.
I disse formuestallene er formuen multiplisert opp med antall år den er holdt skjult. 1 million kroner skjult i ti år blir dermed 10 millioner kroner i økt skattbar formue.
Summen inn i statskassen til gode formål? Omtrent 1,6 milliarder kroner i økt skatt siden 2007.
– Er ikke dette småpenger i løpet av ti år?
– Nei, dette er definitivt penger å ta med seg for staten. Ordningen ser ut til å ha en god effekt ved at de som kommer til oss holder sin sti ren i fremtiden. Det bidrar til å få dem på plass innenfor skatteloven, sier Holte.
